Regissør Tom Ford gir seg ut på et vågestykke i Nocturnal Animals. Dette er et velspilt drama som inneholder interessante spenningselementer der sentrale figurer møter moralske utfordringer.
Riktignok er filmens rammeverk i overkant kjølig og følelsesløst, mens historien i historien plages av noen fortellergrep som ikke sitter helt som de skal, og som døyver slagkraften.
Man sitter igjen med følelsen av at Tom Ford er inne på noe stort, men ikke har klart å gjennomføre det på en overbevisende måte.
Nocturnal Animals har likevel såpass solid skuespill og noen opprivende sekvenser som gjør filmen vond og severdig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Blir utsatt for noe forferdelig
Susan Morrow (Amy Adams) blir tilsendt en bok skrevet av eksmannen Edward (Jake Gyllenhaal), som hun brutalt forlot for flere år siden.
Boka handler om en familie som blir utsatt for noe forferdelig på en øde vei i vest-Texas og hvordan Tony (også spilt av Jake Gyllenhaal) ett år senere forsøker å finne tre gjerningsmenn sammen med politimannen Bobby Andes (Michael Shannon), som er villig til å bruke uortodokse metoder.
Etter hvert avdekkes litt av historien om forholdet mellom Susan og Edward, og man forstår at den tilsendte boka har en spesiell hensikt.
Anmeldelse: Fabeldyr og hvor de er å finne er frydefull underholdning
Historien påstår at kvinner til slutt blir som sine mødre. Susan satser innledningsvis på kjærligheten til Edward, men til slutt vinner behovet for økonomisk trygghet, som vi ser moren (Laura Linney) er svært opptatt av, og Susan gifter seg i stedet med rike og flotte Hutton (Armie Hammer).
Problemet er at hele denne delen skildres så kort, kaldt og sterilt at man aldri føler noe for hverken Susan eller Edward. De blir som skikkelser i sin egen historie, som aldri får tid til å etablere seg skikkelig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Henger ikke helt sammen
Historien i historien har et horribelt utgangspunkt, som resulterer i noen ganske så forstyrrende scener. Deler av boka vi ser klipp fra henger dessverre ikke helt sammen, og er basert på lite troverdige elementer, som at en pårørende uten videre blir tatt med som aktiv del av en etterforskning, og at Bobby Andes sine kolleger ikke reagerer på dette.
Det virker også merkelig at en høykulturell kunstkjenner som Susan gripes sterkt av en tekst som så åpenbart tar seg ekstreme friheter. Men det kan ligge andre grunner bak. Det kan hende at hun visualiserer historien som et speilbilde av sitt tidligere ekteskap med Edward. Det forklarer at den kvinnelige figuren i boka ligner mistenkelig mye på henne (og spilles av Amy Adams-look-a-like Isla Fisher).
Det kan også hende at hun forstår at historien i historien representerer Edwards følelser for hvordan hun tok fra ham det livet som de kunne hatt. Boka er hans hevn over Susan.
Anmeldelse: Etter stormen er et stillfarende drama som vekker begeistring
Det er en overbevisende stil over Tom Fords uttrykk, akkurat som i debutfilmen A Single Man fra 2009. Det er kanskje ikke overraskende, all den tid han er mest kjent som moteskaper.
Nocturnal Animals er flott fotografert av Seamus McGarvey, som underbygger historiens kjølige stemning. Abel Korseniowski har komponert musikk som vekker minner om 1950- og 60-tallets mestere.
Når historien ikke treffer helt, er det på grunn av en emosjonell kjølighet som gjør at figurenes skjebne ikke gjør et stort nok inntrykk. Nocturnal Animals er for all del ingen dårlig film, den er god, men kunne ha vært strålende.
