Den fransk-danske tegnefilmen Eventyr i Arktis er en vakker film, med animasjonsarbeid av ypperste klasse.
Filmen forteller en enkel, men fin historie, om å aldri slutte å jobbe for det man tror på. Animatøren Rémi Chayé gjør sin regidebut med filmen, og har laget en stemningsfull liten perle, som ikke setter de store følelsene i sving, men som er en ren nytelse for animasjonsentusiaster som meg selv.
ANMELDELSE: The Great Wall – Muren er det beste med filmen
Følger polfarerdrømmen
Turen går til Russland på slutten av 1800-tallet. Rikmannsdatteren Sasha stritter imot forventningene samfunnet og foreldrene har til henne.
Hun drømmer nemlig om det eventyrlige livet til bestefaren, polarfareren Oloukine, som forsvant under en ekspedisjon for å nå nordpolen.
Det påkostede skipet Davai skulle være usynkelig, men selv ikke etter at Tsaren utlovet en million rubler til dem som kan bringe skipet tilbake, har noen klart å finne det.
Sashas foreldre ønsker at hun skal gifte seg godt for å gjenreise familiens ære. Men etter et mislykket ball rømmer Sasha hjemmefra, og legger ut på en reise nordover for å finne bestefaren.
ANMELDELSE: Det norske hus – norske fordommer på kornet
Skulle gjerne sett mer karakterutvikling
Sasha er sta, tøff og går sin egen vei for å kjempe for det hun tror på – en type rollefigur det er fint å se i en verden av Disney-prinsesser. Jeg skulle likevel ønske at filmskaperne kunne ha gitt henne mer dybde. Hun blir noe endimensjonal i sin målrettede jakt på Davai.
Eventyr i Arktis er bare en time og tjueen minutter lang, og filmen kunne gjerne ha vært lenger for å gi rom for mer karakterutvikling.
Sasha kommer seg etter hvert ombord på et skip som er villig til å ta henne med mot nordpolen, og det er her filmen virkelig blir interessant. Skildringen av det farlige livet i Barentshavet, og det trolske landskapet i Franz Josef Land, er svært godt utført. Både når det gjelder realismen i hvordan isbryteren seiler i det isdekte farvannet, og hvordan det er animert.
ANMELDELSE: John Wick: Chapter 2 – en ultravoldelig godbit
Animert med djerve strøk
Rémi Chayé og teamet hans har animert filmen med djerve strøk, helt uten sorte kantlinjer. Landskapet og figurene er satt sammen av todimensjonale fargefelt, og ser nesten ut som fettstifttegninger. Filmen gir meg følelsen av å bla i en vakkert illustrert barnebok.
Spesielt er scenene fra Arktisk svært stemningsfulle. Leken med lys, tåke og snø er fascinerende, og der man forventer bruk av blått og hvitt, bruker filmskaperne i stedet gråtoner for å gi uttrykk for hvor ugjestmildt landskapet er.
Eventyr i Arktis er ingen actionspekket film, og er heller ikke redd for å la stillheten tale for seg. Dette skaper en intens atmosfære, og i filmens siste halvdel satt jeg bare og nøt stemningen og de vakre bildene.
Og vakker er nettopp det mest beskrivende ordet for Eventyr i Arktis. Det særegne visuelle uttrykket er i seg selv en grunn til å se filmen.
Når filmen avsluttes er det fortsatt noen historietråder som ikke er knyttet opp, og fortellingen oppleves derfor noe uforløst. Men til tross for dette, er likevel Eventyr i Arktis en fin fortelling om en jente som aldri gir opp drømmene sine.
