Det burde være unødvendig å vise den amerikanske grøsseren The Bye Bye Man på kino. Den mangler alt av originalitet, er oppsiktsvekkende lite skummel og har veike skrekkeffekter.
Regissør Stacy Title kunne fått fart i sakene med et blodigere og saftigere innhold, men feiger ut konsekvent og har trolig vært bundet av kravet om en lav aldersgrense.
Noen forvirrende forstyrrelser av hovedpersonenes virkelighetsoppfatning er nesten det eneste som er verdt å sette pris på i denne filmen, som burde gått rett til leiemarkedet. The Bye Bye Man er skuffende svak skrekk.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Forårsaker morderisk kaos
Studentene Elliot (Douglas Smith), John (Lucien Laviscount) og Sasha (Cressida Bonas) leier et stort hus utenfor campus. Snart begynner de å oppleve merkelige ting i huset.
På det tidspunktet vet vi allerede at det skyldes en figur kalt The Bye Bye Man, fordi filmen i en prolog viser hvordan hans eksistens forårsaker et morderisk kaos mange år tidligere.
Vennene begynner å nøste opp i mysteriet, og finner ut at forbannelsen de har utsatt seg for ikke er så lett å bli kvitt.
Anmeldelse: La La Land er musikalsk drømmeri man kan la seg rive med av
The Bye Bye Man er basert på novellen The Bridge to Body Island av Robert Damon Schneck. Hva filmskaperne så i historien, vites ikke. Filmen fremstår i alle fall som en dårlig etterligning av bedre busemennfilmer som Nightmare on Elm Street, Candyman, Sinister og The Babadook.
Unge mennesker som uforvarende vekker en ond skapning har vi sett så mange ganger at man må tilføre noe nytt og friskt. Det gjør dessverre ikke The Bye Bye Man, som repeterer kjente sjangergrep, men lar merkelig nok være å utnytte historiens potensial til effektivt skremmeri.
Dette ser ut til å være øremerket 13-års-grense i USA, og har blitt så blodfattig at det blir kjedelig. Det går an å skremme uten ekstreme effekter, men det makter ikke The Bye Bye Man.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
For dårlig for kino
Filmen har bedre skuespillere enn den egentlig fortjener. Douglas Smith, Cressida Bonas og Lucien Laviscount spiller sympatiske figurer som hverken blir for glatte eller pregløse.
Det beste når det gjelder rollelista er likevel gjensyn med noen gamle kjente, nemlig Carrie-Anne Moss (The Matrix) som politietterforsker og Faye Dunaway (Bonnie & Clyde) som enke. De tilfører filmen en viss tyngde, men Moss blir dessverre utsatt for ett av manusets flere besynderligheter.
På et åsted lar figuren hennes en person spasere uhindret rundt, selv om det er kjent for alle at vedkommende er mistenkt for drap. Senere ser vi en annen figur smile og le, til tross for at noen som står ham nær nettopp har dødd.
Sitasjoner som dette gjør troverdigheten lav, selv i en sjangerfilm der troverdigheten nødvendigvis strekkes langt i utgangspunktet. Enhver historie må imidlertid kunne fungere innenfor et logisk rammeverk, og det gjør ikke The Bye Bye Man.
Anmeldelse: Hjertestart viser at Kristoffer Joner er ute av stand til å prestere dårlig
Har man ikke sett mye skrekk før, kan denne filmen kanskje ha en effekt, men den havner nær bunnen av min uskrevne rangering over skrekkfilmer.
The Bye Bye Man måtte hatt en smartere historie, sterkere grøss og bedre utnyttelse av huset som en figur i seg selv for å fungere bedre.
Filmen er dessverre for dårlig til å rettferdiggjøre et kinobesøk, og er knapt verdt en sjanse på strømmemarkedet når den tid kommer.
