Michael Scofield er i live, og han er… i fengsel. Rart det der.
Men er han egentlig i live? Det er ikke godt å si. I kjent stil er ingenting som det ser ut til å være i Prison Break. Svaret får man sannsynligvis ikke før siste scene i siste episode.
Etter et opphold siden 2009 gjør serien comeback. Jeg var, for min del, overbevist om at serien virkelig hadde utspilt sin rolle mot slutten av 2000-tallet. Etter å ha sett to episoder av sesong 5 tenker jeg fortsatt det.
ANMELDELSE: 24: Legacy S01 E01-E02 – Utdatert, men greit underholdende spin-off
Samme gamle
Denne gangen utspiller brorparten av handlingen seg i det borgerkrigsherjede Jemen. Vi får et gjensyn med kjente figurer som Lincoln, Sara, C-Note, Sucre og T-Bag. I tillegg blir vi kjent med en rekke arabiske stereotyper.
Som i tidligere sesonger skjer det noe absolutt hele tiden. Det skal Prison Break ha. Det som skjer er ikke nødvendigvis veldig interessant, men tempoet er i hvert fall på topp.
Den narrative filosofien i Prison Break lever også videre: En voldsom cliffhanger like før reklamepausen, et tilsvarende antiklimaks like etter.
I tidligere sesonger av serien klarte den å lure meg til å tro at jeg faktisk brydde meg. Denne gangen klarer jeg å overstyre disse impulsene fra øglehjernen min. Det er en tvist i hver scene, men jeg bryr meg ikke.
ANMELDELSE: MacGyver S01 E01-E03 – Et makkverk
Lyspunktet er en pedofil nynazist
Skuespillet er vanskelig å bedømme. Manuset og selve rollefigurene gir ikke mye rom for å imponere. Det er vanskelig å forlange stort mer av Wentworth Miller, når han spiller en figur som egentlig bare går rundt og myser mot ting.
Den gærne T-Bag, spilt av Robert Knepper, er det største lyspunktet i serien. T-Bag har tilsynelatende forandret seg, og vil leve et mer lovlydig liv.
Knepper tilfører litt etterlengtet krydder hver gang han ankommer skjermen. I de første to episodene er han dessverre sjeldent å se, men serien legger opp til at han skal bli en del av handlingen på et tidspunkt.
Samme dritten, nytt fengsel
Det kan selvsagt hende at Prison Break vil overraske utover i sesongen, men etter starten å dømme ser det mørkt ut. Det er de samme figurene, det samme premisset, de samme logiske bristene og den samme actiontunge konspirasjonssmørja.
Selve fengslet er for så vidt nytt, men de klarer ikke å gjenskape den klaustrofobiske følelsen som gjorde den første sesongen populær.
Det finnes en plass i verden for Prison Break sesong 5. Noen ganger er hjernedød konspirasjonsporno nøyaktig det man er på utkikk etter. Jeg får likevel ikke til å kalle det god tv.
Prison Break har norsk premiere 6. april klokken 22.00 på Viasat 4, og kan følges på Viaplay fra 5. april.
