House of Cards starter med et brak, men blir en seig, tam og ganske uinteressant serie utover i sin femte sesong.
De nye serieskaperne Melissa James Gibson og Frank Pugliese trekker inn både falske nyheter og flyrestriksjoner, men klarer hverken å ta pulsen på amerikansk politikk eller media anno 2017. Og hovedhistorien blir stående å spinne i samme sporet som burde blitt avsluttet i sesong 4.
Det blir aldri direkte dårlig. Skuespillerprestasjonene holder seg solide, og på skjermen er det fremdeles en del å glede seg over for dem som liker den delikate kontorgråheten og Claire Underwoods utsøkte garderobe. Men det blir kjedelig, til tider søvndyssende kjedelig.
ANMELDELSE: House of Cards S04 – Claire Underwood er stjerna
Putrer videre på drivstoffet fra forrige sesong
Det mangler påfyll av det meste i sesong 5. Plottet putrer videre på samme historie som drev andre halvdel av forrige sesong framover. Makten til Francis Underwood (Kevin Spacey) trues fra både republikanerne, journalister og hans egen hustru. Men det blir aldri spennende. Vi møter for mange gamle fjes og for lite nye sider ved amerikansk politikk til at dette blir fengende.
Rollefigurene, inkludert våre to hovedpersoner, har blitt så stive og gjentakende i sine fakter og karaktertrekk at det nesten ikke finnes utvikling å spore i dem. De har mistet sjarmen og evnen til å overraske oss. Og selv når manusforfatterne hiver inn noen sjokkgranater, så sier det bare så vidt poff.
ANMELDELSE: American Gods – voldsom fantasirikdom
Det politiske spillet er heller ikke spesielt interessant. Serien har nesten helt gått bort fra kriser og krumspring som ga enkeltepisoder friskhet og egenart. Det er antydninger til fiffig maktkamp når det lekes med noen gamle paragrafer, men det slukner fort. Vi serveres også noen forsøk på utenrikspolitisk maktkamp og terrortrusler, men det som skvises ut er både oppbrukt og uinspirert. Skuespill og manus er helt i grenseland dårlig på en del av disse militærtrådene som virker å være hentet fra utkast til middelmådige Homeland-episoder.
Det mest sørgelige er likevel at Robin Wrights rollefigur ikke får den utviklingen som det lå an til i starten av sesong 4. Claire Underwood fortsetter å posisjonere seg for å kunne ta makten, men hennes manøvrering er fri for de øyeblikkene som virkelige treffer oss i magen. Rollefiguren har blitt nesten mekanisk i fremføringen, og har forlatt de moralske dilemmaene, forventningsbruddene og den indre spenningen som gjorde henne så fascinerende.
ANMELDELSE: House of Cards S01 – The West Wing sin onde tvillingbror
Ikke i nærheten av å fange tidsånden
Kontrasten til den energien som drev opp pulsen i første sesong, er enorm. Da hadde House of Cards et grep om endringer i medielandskapet, og tok publikum med på en oppslukende reise i et såpete og overdrevet brutalt politisk landskap. Serien serverte god underholdning, skapte livlige diskusjoner og førte til at begrepet «House of Cards» ble en slags målestokk for politisk galskap.
I sesong 5 er alt vasket ned til en grå masse av mennesker som vandrer rundt i sine vakre kulisser uten å være i nærheten av å fange tidsånden i 2017. Vi serveres en del poenger som har klare paralleller til virkeligheten og president Trump. Her er det blant annet fake news, merkelige bånd mellom president og FBI, innstramninger på innreiser til USA og til og med en liten golfrelatert vits, men dette er bare referanser som er der for å herme etter virkeligheten. Det virker påklistret, og det blir aldri så det smeller av disse poengene. House of Cards har blitt så fanget av sine egne hovedpersoner og intriger, at serien er dårlig skikket til å gjøre noe smart og underholdende med virkelighetens politiske utfordringer.
Stort sett er sesong 5 en suppe kokt på noen av spikrene som ligger igjen fra de mer saftige byggverkene som ble reist i seriens tidligere sesonger. Her dukker gamle fiender opp på løpende bånd for å minne oss på dramatikken som en gang holdt oss på stolkanten. Men også disse gjensynene kommer uten kraft, og ansiktene deres blir til gjenferd som henger over en serie som stadig får større og større problemer med å finne ut hva Underwood-paret egentlig skal gjøre med makten sin. Har de i det hele tatt noen politiske ambisjoner utover å bestemme? Serien klarer i hvert fall ikke å formidle hva Frank og Claire egentlig vil med USA. Og når serien nå framstår uten politisk spenning, så lurer jeg egentlig på hvorfor jeg skal fortsette å se på.
House of Cards sesong 5 har premiere på Netflix 30. mai. Sesongen består av 13 episoder.
