En smak av lykke er en slags kvinnelig utgave av Gjøkeredet på italiensk. Vi møter et knippe psykiatriske pasienter på et hjem der harmonien brytes av en ny ankomst.
Det er et drama om knuste drømmer og liv satt på vent, med en interessant dynamikk mellom to ganske forskjellige hovedpersoner, den ene på grensen til overspilt av Valeria Bruni Tedeschi, den andre lavmælt gestaltet av Micaela Ramazotti.
Regissør Paolo Virzis forrige film, Menneskelig kapital, var nok bedre, men En smak av lykke har en udiskutabel energi, en viss sjarm og en emosjonell undertone som treffer.
Rømmer fra institusjon
Beatrice (Valeria Bruni Tedeschi) bor på Villa Biondi, en privat, psykiatrisk institusjon ett sted i Toscana. Dit kommer også Donatella (Micaela Ramazotti), som har blitt fratatt sønnen sin etter en dramatisk hendelse.
De får etter hvert muligheten til å jobbe utenfor hjemmet, noe som gir dem en anledning til å rømme. Beatrice vil oppsøke sin eksmann, mens Donatella drømmer om å få et gjensyn med sønnen, som nå bor hos en fosterfamilie.
Anmeldelse: I Am Not Your Negro er en brennaktuell historieleksjon
Filmen starter med en sprudlende person som åpenbart ser ut til å være en slags bestyrer på området, helt til vi plutselig innser at hun er en av beboerne. Beatrice viser seg å være en kvinne med store fakter og grandiose forestillinger, basert på det livet hun levde tidligere.
Kontrasten til Donatella er stor, en stille og innesluttet kvinne med en mindre bemidlet bakgrunn. Det oppstår likevel et merkverdig vennskap mellom dem, nærmest på Beatrices insistering. Paolo Virzi bruker god tid på å la dette forholdet utvikle seg gjennom små situasjoner med både komikk og alvor.
En smak av overspill
Det skal sies at Valeria Bruni Tedeschi, en dyktig skuespiller med mange gode roller på CV’n, overspiller til tider ganske kraftig i rollen som Beatrice.
Det blir rett og slett slitsomt å følge henne, og man føler på at rollen kanskje kunne vært tonet ned et hakk, uten at det det ville gått på bekostning av figurens karakteristikk. Tedeschi er som alltid severdig, men hun bruker kanskje litt mer energi enn nødvendig denne gangen.
Micaela Ramazotti, som for øvrig er gift med regissøren, gjør en engasjerende og emosjonell rolle som Donatella, en skadet sjel som leter etter tilgivelse for å ha ødelagt livet for både seg selv og sønnen som er blitt tatt fra henne.
Anmeldelse: Siste kveld med jentene er en forglemmelig komedie
En smak av lykke er pent filmet i Toscana, men er ingen turistbrosjyre. Disse figurene beveger seg på det italienske samfunnets skyggefulle side, der psykiatri er forbundet med fordom og skam.
Det er et drama som ofte roper høyt, men det er i de stillere stundene den finner sine beste øyeblikk. Regissør Paolo Virzi har skapt et knippe interessante figurer i en handling som kanskje virrer litt hit og dit, men har et klart mål å gå etter.
En smak av lykke er slett ikke den verste italieneren du kan bryne deg på i sommer.
