Prinsesse Mononoke har blitt 20 år, men både budskapet, historien og det glitrende vakre utseende er like slående i dag som da den kom.
Den japanske mesteren Hayao Miyazaki er i storslag i denne miljøbevisste spenningsfilmen, som han har både skrevet og regissert.
Her opplever vi en filmskaper som er opptatt av å formidle kunsten i alle ledd. Alt fra japansk matkultur via et sofistikert lydspor til et velutviklet rollegalleri er detaljert, forseggjort og presentert med kjærlighet. Og så er dette en kompromissløs animasjonsfilm. Miyazaki er forfriskende ærlig når han lar publikum bryne seg på ubehagelige spørsmål, dystre stemninger og en god porsjon sort humor.
LES OGSÅ: Topp 5 fra Hayao Miyazaki
Industri mot skogens liv
Den unge krigerprinsen Ashitaka blir forgiftet da han forsvarer landsbyen sin mot en rasende demon. Han setter ut på en reise for å finne ut hvor denne ondskapen kommer fra, og finner en skog som trues av en gruveby som jakter jernmalm.
Skogen er hjemmet til flere dyreguder som har begynt å hate menneskene for ødeleggelsene de skaper. Menneskene, ledet av den ambisiøse fru Eboshi, frykter på sin side dyrene, som angriper folk som er ute i åpent terreng.
LES OGSÅ: Studio Ghibli 30 år
I stedet for å velge side i denne konflikten, lar Miyazaki hovedpersonen Ashitaka finne venner i begge leire. Det gjør filmen fri fra en enkel presentasjon av hvem som er slemme og snille, og hvem som bør vinne. Miyazaki viser fram hvor komplekst sameksistens kan være, og hvordan hensyn og forståelse er bedre enn makt og krig når alle egentlig sitter i samme båt.
Her får filmen mye ut av sitt rollegalleri. I tillegg til helstøpte hovedpersonene Ashitaka og San finner vi rike og velkomponerte typer både blant mennesker og dyr. Noen er munnrappe og heroiske, som den tidligere gledespiken Toki. Andre er tørrvittige, kloke og aldeles nydelig visualisert, som ulvemoren Moro.
ANMELDELSE: Your Name – Kul og smellvakker anime
Budskapet er vel så viktig i 2017 som det var i 1997
I likhet med Ringenes Herre-trilogien er dette en historie som bruker en overnaturlig verden til å vise fram industrialiseringens destruktive kraft. Jernet blir representanten for det skadelige som kan ødelegge både liv og skog. Og menneskene som begjærer metallet kan i sin grådighet miste perspektivet på hva naturen kan tåle før jordens økosystem bryter sammen.
Dette klare budskapet om naturvern har på ingen måte mistet relevans de siste 20 årene. Det treffer fremdeles godt i mellomgulvet, og minner oss på at klodens verkende sår trenger stell og omsorg mer enn noen gang.
Prinsesse Mononoke er en herlig annerledes animasjonsfilm full av fantasifull egenart. Hayao Miyazaki veksler uanstrengt mellom blodig alvor og magisk lunhet, og unngår å ty til tåremelking og feelgoodklisjeer. Han har skapt et stykke vidunderlig filmkunst med en klar beskjed om at tukler vi med naturen, så tukler naturen tilbake. En soleklar anbefaling, som alle filmelskere bør få med seg når den nå er å finne på kino.
På kino nå kan en velge mellom en tekstet originalversjon med japansk tale, og en versjon med norsk tale. Den norske oversettelsen er litt enkel i språket, og noen av stemmene klinger ikke alltid like godt i mine ører. Spesielt gjelder det dyrestemmene som har fått et ekstra vokallag i bassen. Men med erfarne og dyktige skuespillere som Scott Maurstad, Jannike Kruse Jåtog og Silje Torp Færavåg får vi en oversettelse som kommuniserer tydelig og som gjør det lett å leve seg inn i rollegalleriet.
Prinsesse Mononoke har aldersgrense 9 år.
