Filmfestivalen i Haugesund (NRK): Homofili på den britiske landsbygda, ransdramatikk i New York, kjærlighet på et ungarsk slakteri, kulturkrasj i Chicago og overnaturligheter på Blindern var blant høydepunktene under årets filmfestival i Haugesund.
Et sterkt hovedprogram kunne skilte med en rekke titler som allerede har gjort seg bemerket på de store filmfestivalene i Berlin og Cannes, samt noen ferske. Flere av dem kommer til å sette preg på kinohøsten vi har foran oss. Her er Filmpolitiets fem favoritter fra Haugesund, i alfabetisk rekkefølge.
God’s Own Country
Regissør Francis Lee har laget en blendende vakker kjærlighetshistorie som må finne seg i å sammenlignes med (etter)navnebror Ang Lees Brokeback Mountain. Her møter vi den frustrerte bondesønnen Johnny (Josh O’Connor) og det uventede forholdet han innleder med den rumenske gjestearbeideren Gheorghe (Alec Secareanu).
Det er en historie som åpner sint og aggressivt og avslutter varmt og ømt. Figurenes reise og deres utfordringer gjør stort inntrykk. Lee økonomiserer med dialogen slik at lite sier mye. Fotografen fanger inne hver nyanse i skuespillernes vare prestasjoner, mens Yorkshires nydelige natur er et betagende bakteppe for historien som utspiller seg. Norgespremiere: 17. november.
Good Time
Robert Pattinson gjør kanskje sin karrieres beste rolle i brødrene Benny og Joshua Safdies ransthriller, som var en snakkis på filmfestivalen i Cannes tidligere i år. Her spiller han en småkriminell fyr i New York som mislykkes med et ran, og prøver å redde sin mentalt tilbakestående bror ut av fengsel.
Filmen har et energisk driv som kan minne om en 70-talls-film som Dog Day Afternoon, et asfalt-, betong- og neonlyspreget billedspråk, et ufattelig kult musikkspor av Daniel Lopatin og altså en svært sterk hovedrolle av Pattinson. Norgespremiere 6. oktober.
Om kropp og sjel
Årets Gullbjørn-vinner fra Berlin er en svært spesiell og sjarmerende kjærlighetshistorie fra et ungarsk slakteri. Økonomisjefen Endre (Géza Morcsányi) og nye kvalitetskontrolløren Maria (Alexandra Borbély) oppdager at de deler den samme drømmen natt etter natt. Hva betyr dette? Er det kjærlighet?
Begge hovedfigurene har noe spesielle personligheter. Svært nærgående beskrivelser av arbeidsmetodene på et slakteri står i skarp kontrast til stille og nære øyeblikk der vi lærer figurene å kjenne, skildret med store doser varme og humor. Norgespremiere: 20. oktober.
The Big Sick
Den pakistansk-fødte komikeren Kumail Nanjiani spiller seg selv i en historie løst basert på hans egne opplevelser. The Big Sick skildrer forholdet hans til Emily (Zoe Kazan), som går fra å være et one-night-stand til noe mer.
Kumail må imidlertid skjule forholdet for sine foreldre, som forsøker å arrangere et ekteskap i tråd med sin islamske kultur. Når Emily plutselig blir syk og lagt i kunstig indusert koma, må Kumail plutselig forholde seg til hennes foreldre, Beth og Terry (Holly Hunter og Ray Romano), som slett ikke har noen imøtekommende holdning til datterens nye venn.
Filmen belyser aktuelle problemstillinger i skjæringspunktet mellom ulike kulturer, og er samtidig en varm og menneskelig historie med mye humor. Dette er rett og slett en publikumsfriende film som det er vanskelig å mislike. Norgespremiere: 22. september.
Thelma
Fra anmeldelsen: Når Joachim Trier lager sjangerfilm, gjør han det på sin måte. Thelma beskrives som en romantisk overnaturlig thriller, og er en oppvisning i antydningens kunst. Dette er ikke en film som roper «bøøø». Her kommer spenningen snikende fra et sted under kinosetet. Dette er nemlig et dypt menneskelig drama med en vedvarende mørk undertone.
Mystikken antydes med små, smarte stikk mens Trier forteller en bevegende historie om ei ung jente som er i ferd med å finne ut av seg selv. Tittelfiguren spilles av Eili Harboe, som nå virkelig trer frem som en av våre aller mest spennende skuespillere. Hun er en av de viktigste grunnene til at Thelma innfrir forventningene. Dette er stor filmkunst kledd i sjangerkappe. Norgespremiere: 15. september.
Resten av anmeldelsen av Thelma kan du lese her!
