The Tick er et frisk blått pust i en seriesjanger som har blitt ganske stappmett på alvor de siste årene.
Superheltseriene florerer om dagen. Flaggskipene til Marvel leverer jevnt og greit på Netflix, ambisiøse prosjekt som Legion har slått ned noen sjangervegger og samlebåndsunderholdningen i serier som Arrow og Supergirl byr på mye trivelig sofaselskap.
ANMELDELSE: Legion – Terningkast 6
Men de store latterbrølene har ikke akkurat preget denne superheltboomen. På film har både The Lego Batman Movie, Deadpool, Kick-Ass og Guardians of the Galaxy tullet med «super»-stereotypiene, men i live action serieform har parodiene glimret med sitt fravær. Og det er litt trist – for det er jo massevis å gjøre narr av blant svært selvhøytidelige antihelter.
I så måte er The Tick akkurat den satiriske oppkvikkeren jeg ønsket meg denne sensommeren, men serien skulle gjerne bitt litt bedre fra seg.
ANMELDELSE: Iron Fist – en skuffelse
Nye venner, gamle traumer
The Tick er basert på den gamle tegneserien med samme navn laget av Ben Edlund (som også har skrevet for serier som Supernatural, Gotham og Powers) i 1986.
I en verden hvor superhelter og superskurker har eksistert i over 100 år følger vi den helt ordinære, og litt stakkarslige, Arthur (Griffin Newman).
Eller helt uten særpreg er han ikke. Da han var gutt ble faren hans drept av den megaonde skurken The Terror (Jackie Earle Haley). Og selv om hele verden er overbevist om at The Terror når er død, nekter Arthur å tro på dette.
Under et spaningsoppdrag på havna møter han en annen som er ute og jakter superskurker. Den sterke og gjennomført snille The Tick.
The Tick vil gjerne hjelpe Arthur, som han misoppfatter som en superheltkollega. Og dermed starter et ufrivillig samarbeid som fører de to kompanjongene ned i en underverden av konspirasjoner, onde genier… og familie og venner.
The Ticks naive og barnlige tilnærming til superheltyrket er sentral for mye av humoren. Enten det gjelder hvor dårlig vi egentlig kjenner våre naboer, kræsjing av familieselskap eller for å reflektere over hvem som egentlig har skylden når et gigantisk slagsmål mellom det gode og onde ødelegger et nabolag.
Ikke den optimale serieversjonen
The Tick har tidligere blitt laget i en animert TV-versjon og en serieversjon med Patrick Warburton (Puddy fra Seinfeld!!!) i hovedrollen fra 2001.
Jeg har ikke sett noen av disse, men hvis dette tredje forsøket på et serieliv skal bli en virkelig minneverdig variant av den blå helten – så må nye The Tick løfte seg et par hakk i både den overhengende satiren og i dramaturgien.
Timingen, perspektivene og replikkene til spesielt The Tick gir mye god komedie, men i perioder går det drygt lenge mellom høydepunktene. Og da blir det ikke plass til så mange i halvtimesformatet.
Jeg skulle gjerne også sett at de hadde klart å gi serien litt mer spenning og actionglede.
Dette er ikke en produksjon hvor budsjettene er til for å skape spektakulære slåsskamper, og manusarbeiderne er hyret inn for å lage dyptpløyende miljøskildringer.
Men også tull kan lages medrivende og fartsfylt – og jeg skulle gjerne sett at denne superhelten fra 80-tallet fikk litt mer av 80-tallsparodiens kreativitet og fortellerglede (rett og slett litt mer Leslie Nielsen og Mel Brooks) når nevene flyr og dumdristige planer skal legges.
The Tick har premiere på strømmetjenesten Amazon Prime fredag 25. august. Serien består av 12 episoder, andre halvdel av sesongen er ventet i 2018.
