Super Mario er tilbake i et nytt spill som nærmest bobler over av sjarm og pur moro.
Det er lenge siden jeg har blitt så glad av et spill. Smilet strakte seg fra øre til øre mens jeg utforsket Super Mario Odyssey, for dette er et rett og slett en strålende spillopplevelse.
Må redde Peach nok en gang
Nintendo har brukt ulike varianter av den samme oppskriften for Super Mario-spillene i en årrekke.
Også denne gangen blir prinsesse Peach bortført av Bowser, og Mario må nok en gang komme til unnsetning for å redde henne. Likevel kjennes Super Mario Odyssey friskt og nytt.
Siden Bowser forlater Mushroom Kingdom for å finne ingrediensene til det perfekte bryllupet, så må Mario sette kursen mot ukjent land for å redde Peach. Han slår seg sammen med Cappy, en slags hatteånd, som vil redde søsteren Tiara fra Bowsers klør.
Sammen legger de ut på eventyr i luftskipet Odyssey, og for et eventyr det skal bli!
Spillanmeldelse: «Super Mario 3D World» – Et av de beste Mario-spillene noensinne.
Ny lue på hodet
Gjennom Cappy får Mario en real oppgradering. Ved å kaste Cappy kan Mario angripe fiender, bruke hatten som en plattform å hoppe videre på og få tak i ting som ligger utenfor rekkevidde.
Det viktigste er imidlertid at Cappy kan kontrollere dyr, fiender og andre elementer i verdenen rundt seg.
Sleng hatten på en goomba og hopp oppå flere for å danne et tårn, kast Cappy på Bullet Bill og spreng steinklosser for å finne gull inni, eller ta over en dinosaur for å knuse deg inn en stengt vei.
Mulighetene er mange og variasjonen er enorm. Verdenene er bygd på smarte måter der du må ta i bruk Cappys evner for å finne alle de gjemte skattene. Det er en fryd å spille seg gjennom brettene, og jeg blir aldri lei av å utforske de mange kongerikene.
QUIZ: Hvilken Mario-sopp er du? – ta testen og del resultatet!
(Skjermdump, Nintendo).
Fantastisk å utforske
Og her har virkelig Nintendo overgått seg selv. Kongerikene i Super Mario Odyssey ser fantastiske ut.
Hver verden har sitt eget tema, og enten du løper over sanddynene i Sand Kingdom, svømmer som en fisk i Lake Kingdom, vandrer under palmene i Lost Kingdom, eller får kjenne på det urbane livet i New Donk City, så er brettene stappfulle av spennende detaljer. Det er så mye å utforske og så mye å oppdage!
For å reise mellom kongerikene må du fylle opp Odyssey med «Power Moons», og disse er selve kjernen i spillet. Du må ha et gitt antall måner for å komme deg videre til neste kongerike, men det er mange flere å finne rundt omkring.
Og det er her det virkelig klikker for spillere som meg, som har et sterkt behov for å finne ALT SOM ER MULIG Å FINNE AV TING!
Jeg har brukt timesvis i ulike kongeriker for å finne alle månene. Hemmelige ganger, skjulte veier og hjernenøtter du må knekke før du kommer videre, er blant tingene som skjuler de mange månene, og jeg har enda ikke funnet alle.
Spillanmeldelse: «Cuphead» – En utrolig artig og kaotisk spillopplevelse.
Ikke slutt når det er slutt
Super Mario Odyssey er bygd på en måte som oppfordrer til å spille brettene flere ganger. Spillet er på ingen måte over når Bowser er bekjempet.
Når du reiser tilbake til kongerikene finner du ut at det er enda flere måner å samle, og hvis du får mange nok kan du åpne nye verdener.
Å gå gjennom de samme kongerikene på nytt kunne fort ha blitt kjedelig hadde det ikke vært for hvor utrolig kreative Nintendo har vært med å gjemme månene. Det er rett og slett utrolig gøy å utforske brettene for å finne de skjulte skattene.
Sverger fortsatt til bevegelseskontroll
Hvis jeg skal finne noe å pirke på med Super Mario Odyssey så er det hvordan Nintendo forsøker å presse bruken av Joy-Con-kontrolleren på oss.
Kontrollsystemet krever at du bruker bevegelseskontrollene for en del handlinger, og det er ikke alt som kjennes like naturlig hvis du spiller med Switch Pro-kontrolleren, slik jeg gjør.
Det gjør at kontrollsystemet av og til kjennes litt unaturlig ut, men det er ikke noe som er ødeleggende for spillopplevelsen på noen måte.
Det beste Mario-spillet
Det er tydelig at Super Mario Odyssey er lagd med kjærlighet. Spillet er spekket med små vink til gamle spill og har for eksempel nostalgiske sekvenser der Mario plutselig befinner seg i sideskrollende 8-bits-grafikk.
Super Mario Odyssey er så lekent og variert at det er umulig å ikke storkose seg. Jeg tror faktisk jeg må gå så langt som å si at dette er det beste Super Mario-spillet jeg noensinne har spilt.
Etter over 30 år med Super Mario er det utrolig at Nintendo fortsatt klarer å overraske med en slik spillperle. Jeg er rett og slett imponert.
