Knusende skuffelser, «loot box»-kontroverser, «early access»-problematikk og noen strålende spillopplevelser – for et spillår det har vært! Nintendo har vist at Switch-konsollen absolutt er verdt pengene, og PlayerUnknown’s Battlegrounds har omsider fått lanseringsdato.
Men hva var de beste spillopplevelsene i år?
2016: Årets beste filmer | Årets beste spill | Årets beste TV-serier
Forseggjorte spill laga med kjærlighet går igjen på vår toppliste over de beste spillene i år. Spill der du merker at utviklerne brenner for det de driver med og enten har tatt en franchise til nye høyder, videreutviklet noe kjent, eller skapt noe helt nytt og unikt.
Dette er vår subjektive liste, og mange store spill fra året som har gått har falt ut til fordel for våre personlige favoritter. Du savner kanskje Destiny 2, FIFA 18, eller Splatoon 2? Eller var The Evil Within 2 ditt favorittspill i år? Sonic Mania?
Vi vil gjerne høre dine favoritter – sett opp din egen toppliste i kommentarfeltet!
Assassin’s Creed Origins
Med Assassin’s Creed Origins puster Ubisoft nytt liv i en spillserie som hadde mistet fremdrift. Origins er det beste Assassin’s Creed-spillet på flere år.
Spillet skryter av en stor og åpen spillverden som skriker etter å bli utforsket, og med en oppdragsstruktur som ikke er fullt så lineær som tidligere blir det en mer dynamisk opplevelse enn i de tidligere spillene.
Selv om Ubisoft har fornyet seg fremstår Assassin’s Creed Origins fremdeles som for gjenkjennelig og trygt, det gjorde at spillet ikke nådde helt opp på terningen, men dette har uansett vært en av mine aller mest fornøyelige spillopplevelser i år.
– Marte
Les anmeldelsen av Assassin’s Creed origins her!
Resident Evil: Biohazard
Et mørkt, falleferdig hus i skogen. Dører som knirker, kakerlakker som kravler og gamle bilder som stirrer på deg fra veggene – slik starter Resident Evil 7: Biohazard – et skrekkspill som virkelig får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.
Det syvende spillet i Resident Evil-serien er en skikkelig jævlig spillopplevelse – på den bra måten. Spillet plasserer deg i en skremmende verden du må prøve å flykte fra, og nervene er rimelig frynsete før historien er over.
Med dette spillet har serien gått fra tredjepersons perspektiv til førsteperson. Dette gjør at spillopplevelsen kommer mye tettere på, samtidig som klassiske skrekkgrep blir mer virkningsfulle. Når synsfeltet er snevrere, blir angsten for det som gjemmer seg i skyggene større.
Med VR-briller på ble spillopplevelsen naturlig nok enda skumlere – det er ingen tvil om at Capcom nok en gang har laget et solid skrekk- og overlevelsesspill.
– Marte
Les anmeldelsen av Resident Evil 7: Biohazard her!
Wolfenstein 2: The New Colossus
Wolfenstein 2: The New Colossus er en dystopisk nazi-syretripp på steroider – noe som i dette tilfellet er en bra ting.
Spillet er en intens og underholdende cocktail bestående av høylytt Rambo-action, sniking, øksedrap, gale nazister, sjarmerende frihetskjempere og en solid dose bekmørk humor.
Handlingen fortsetter der Wolfenstein: The New Order sluttet – på 60 tallet, i en verden hvor nazistene vant andre verdenskrig – og lar oss bli med på en fullstendig utroverdig, men likevel fantastisk underholdende historie.
Bortsett fra en og annen svulstig patriotisk replikk, og et par oppdrag som minner i overkant om hverandre, koser jeg meg fra start til slutt.
– Fredrik
Les anmeldelsen av Wolfenstein 2: The New Colossus her!
NieR: Automata
Om man tar et stykke silke, ruller det inn i fløyel, legger det på en velurpute og strør på en spak sommervind – da begynner man kanskje å nærme seg noe som føles like elegant og sømløst som NieR: Automata gjør i sine beste øyeblikk.
Spillet leker seg med sjanger, fortellerstruktur og filosofi på en underholdende og overraskende måte, og gjør det hele til en spillopplevelse helt utenom det vanlige.
NieR: Automata er en krysning mellom et åpent rollespill, et hack and slash-basert actionspill, et plattformspill og et arkadespill. Det minner meg om Zelda: Ocarina of Time – bare med flere stormannsgale roboter, seksuelle antydninger og blodige drap.
Dette er en imponerende elegant og fascinerende opplevelse. Nier: Automata er et spill som tilsynelatende tar slutt hele tiden, men som likevel aldri tar slutt.
– Fredrik
Les anmeldelsen av Nier: Automata her!
Tekken 7
De beste slåssespillene gir deg litt juling i virkeligheten også. Etter to dager med intens Tekken 7-spilling har jeg vondt i fingrene, håndleddene, øynene og merkelig nok i det ene låret. Jeg har opplevd sjeleknusende nederlag, følelser som minner om sorg, og enkeltepisoder med intenst raseri.
Til tross for dette har jeg storkost meg mer enn jeg har med noe annet Tekken-spill på tjue år.
Tekken 7 er etter min mening det et Tekken-spill skal være – et slåssespill som både ser kult ut og føles tilfredsstillende, uansett hvor god man egentlig er.
Det er en kjensgjerning i slåssespillsjangeren at noen foretrekker å febrilsk trykke på helt tilfeldige knapper på kontrolleren, mens andre liker å faktisk vite hva de gjør. Personlig foretrekker jeg sistnevnte, men lever ikke alltid etter læren. Uansett hvilken taktikk du sverger til er Tekken 7 en underholdende affære.
– Fredrik
Les anmeldelsen av Tekken 7 her!
Xenoblade Chronicles 2
For en som elsker japanske rollespill var Xenoblade Chronicles 2 en skikkelig godbit i vintermørket. Nydelig animasjon, artige og rare rollefigurer, en spennende historie og et kampsystem som bygger opp til stilig action er elementer som gjør dette til et virkelig underholdende spill.
Vi tar turen til Alrest, en planet der befolkningen lever på kroppene til enorme titaner som svømmer rundt i det enorme skyhavet som oversvømmer planeten. Titanene er de eneste landområdene på planeten, men de har begynt å dø ut. Drømmen om det mytiske landet Elysium er det eneste håpet, og vår helt Rex legger ut på oppdrag for å finne det.
Spillet er kjempesvært og du kan lett bruke 100 timer på å utforske Alrest, gjøre sideoppdrag og forbedre rollefigurene dine. Noe smårusk er det selvfølgelig her og der, men dette er fortsatt en av de artigste spillopplevelsene for min del i år.
Xenoblade Chronicles 2 kan nok bli «for japansk» for noen, spesielt om du velger å spille med japanske stemmer slik som undertegnede, men er du glad i sjangeren er spillet en sann fornøyelse.
– Marte
Cuphead
En av høstens snakkiser på spillfronten, Cuphead, er en virkelig godbit og et heseblesende virvar av et plattformspill. Indieutvikleren StudioMDHR Entertainment har laget en lystig, artig og en rett og slett dritvanskelig spillopplevelse.
Det som gjør Cuphead så bra er ikke bare de skrullete brettene, men den grafiske stilen som er en hommage til 30-talles ofte surrealistiske tegnefilmer.
Denne tegneserieestetikken er en merkelig blanding av guffen og kul, noe som gir Cuphead en unik visuell stil som er fascinerende å hoppe ut i.
At 30-talls-hommagen er komplett med bildestøy og ellevill jazzmusikk gjør Cuphead til en fryd å spille.
– Marte
Les anmeldelsen av Cuphead her!
Super Mario Odyssey
Super Mario kom tilbake i år, i et nytt spill som nærmest bobler over av sjarm og pur moro. Nintendo har vært kreative når det gjelder både form og innhold i Super Mario Odyssey, og det er helt tydelig at dette er et spill laget med kjærlighet.
Spillet er spekket med små vink til gamle spill og har for eksempel nostalgiske sekvenser der Mario plutselig befinner seg i sideskrollende 8-bits-grafikk.
Super Mario Odyssey er så lekent og variert at det er umulig å ikke storkose seg. Jeg tror faktisk jeg må gå så langt som å si at dette er det beste Super Mario-spillet jeg noensinne har spilt.
Etter over 30 år med Super Mario er det utrolig at Nintendo fortsatt klarer å overraske med en slik spillperle. Jeg er rett og slett imponert.
– Marte
Les anmeldelsen av Super Mario Odyssey her!
The Legend of Zelda: Breath of the Wild
Det er få som er så gode på å skape den episke eventyrfølelsen som Nintendo, og med The Legend of Zelda: Breath of the Wild har de gjort det bedre enn noen gang tidligere. Her blir du kastet ut i en enorm spillverden og et spennende eventyr som engasjerer fra første sekund.
Spillet er utfordrende, men aldri urettferdig – du har full frihet samtidig som du har en spennende historie som driver deg videre. Når Nintendo nå har gjort kongeriket Hyrule til en helt åpen spillverden for første gang, har de samtidig perfeksjonert konseptet.
Det er en fryd å spille The Legend of Zelda: Breath of the Wild. Den enorme spillverdenen og den spennende historien gjør spillet til et episk eventyr, med meg som den store helten i det. Samtidig har spillet det herlige glimtet i øyet serien alltid har hatt, i form av rare sideoppdrag, artige rollefigurer, og tullete dialog.
Nintendo har mer eller mindre fulgt den samme oppskriften for Zelda-serien i årevis. Det er en oppskrift som fungerer, men når de nå omsider videreutvikler serien har de tatt den til et helt nytt nivå. The Legend of Zelda: Breath of the Wild er det beste Zelda-spillet til nå – kan det bli bedre enn dette?
– Marte
Les anmeldelsen av The Legend of Zelda: Breath of the Wild her!
Horizon Zero Dawn
Ved første øyekast kunne Horizon Zero Dawn se ut som nok et generisk actionrollespill. Men en gripende historie, og det som kanskje er den flotteste spillverdenen som noensinne er laget, gjør dette til et spill det er ekstremt vanskelig å legge fra seg. Postapokalypsen har aldri sett så bra ut som i Horizon Zero Dawn!
Aloy er en av de tøffeste spillfigurene på flere år. Hun er en figur man virkelig bryr seg om og som man lar seg engasjere av – et virkelig kjærkomment tilskudd til lista over interessante kvinnelige rollefigurer.
Det er morsomt at Guerilla Games, et spillstudio som bare har utviklet skytespill tidligere, har laget et så massivt og gjennomført rollespill. De bruker riktignok en velkjent oppskrift som mange har brukt før dem, men spillet er så velgjort at det ikke har noe å si.
Selskapet har klart det kunststykket det er å kombinere en drivende god historie med en gjennomgående solid spillopplevelse – det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt av et spill!
– Marte
Les anmeldelsen av Horizon Zero Dawn her!
