Kinoåret 2016 har vært en blandet fornøyelse.

Starten av året bød på flere kvalitetsfilmer med etterforskende journalister, en opprørende Holocaust-fortelling og en imponerende Leonardo DiCaprio ute i villmarken, men ble etterfulgt av en slapp blockbuster-sesong.

En tam Tarzan, en surrete rominvasjon og noen kjedelige superskurker gjorde sommeren til et antiklimaks, hvor store budsjetter og høye forventninger endte i skuffelse på skuffelse.

TOPP 10: Filmene vi gleder oss til i 2016

Smarte superhelter, tankevekkende sci-fi, frydefulle fabeldyr og et knippe moderne westernfilmer gjorde at filmåret 2016 likevel fikk en real oppsving på tampen.

Også det norske filmåret har bydd på mange gleder. Storfilmer som Kongens Nei og Dyrene i Hakkebakkeskogen har virkelig truffet oss. Action med både ski og bil har vært underholdende, og vi har kost oss med kreative regissører som har servert gode historier fra både Oslo by og den franske landsbygda.

Her er våre ti favorittfilmer fra 2016. Alle hadde norgespremiere i løpet av året, som er forutsetningen for å kunne være med på lista:


2015: Årets beste filmer | Årets beste spill | Årets beste TV-serier


Vi i Filmpolitiet vil gjerne høre din mening – sett opp din egen toppliste i kommentarfeltet nederst!

Neon Bull
Galega (Maeve Jinkings) i Neon Bull. (Foto: Arthaus)
Galega (Maeve Jinkings) i Neon Bull. (Foto: Arthaus)

Den brasilianske filmen Neon Bull gir et hett, dirrende og stemningsfullt bilde av livet til omreisende cowboyer på landsbygda.

Regissør Gabriel Mascaros film er full av atmosfære og troverdige miljøskildringer. Figurene lever i konstant nærkontakt med både hverandre og oksene de driver i tøffe omgivelser.

En rekke slående bilder og sekvenser gjør Neon Bull til en varm og engasjerende film. Den er også overraskende vakker, selv om figurene opererer i et barskt miljø preget av jord og møkk.

ANMELDELSE: Neon Bull – Het, dirrende og stemningsfull


Rogue One: A Star Wars Story
Skuespillerne Riz Ahmed, Diego Luna, Felicity Jones og Jiang Wen i Rogue One: A Star Wars Story (Foto: The Walt Disney Company Nordic, Lucasfilm Ltd.)
Skuespillerne Riz Ahmed, Diego Luna, Felicity Jones og Jiang Wen i Rogue One: A Star Wars Story (Foto: The Walt Disney Company Nordic, Lucasfilm Ltd.)

Rogue One: A Star Wars Story er den første Star Wars-filmen som ikke tilhører selve sagaen, som så langt spenner fra episode 1 til 7, men den føles på alle måter som ekte vare.

Regissør Gareth Edwards (Monsters, Godzilla) har laget en film som kanskje minner mest om Imperiet slår tilbake (1980), anerkjent som seriens beste.

Den har farten, flyten og eventyrfølelsen, og mangler bare den avvæpnende humoren og et rikere persongalleri som kjennetegner Star Wars på sitt aller beste. Rogue One er likevel mer enn god nok til å sette fantasien i full sving hos alle som elsker underholdende eventyr i galakser langt, langt borte.

På sitt beste er dette susende god underholdning som viser at Disney heldigvis mener alvor med den pågående utvidelsen av dette høyt elskede universet.

ANMELDELSE: Rogue One: A Star Wars Story – farten, flyten og eventyrfølelsen


Hell or High Water
Texas Rangerne Marcus Hamilton (Jeff Bridges) og Alberto Parker (Gil Birmingham) i Hell or High Water (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Texas Rangerne Marcus Hamilton (Jeff Bridges) og Alberto Parker (Gil Birmingham) i Hell or High Water (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Uttrykket “hell or high water” betyr å gjennomføre noe, hva som enn skjer. Filmen introduserer oss for to brødre som er fast bestemt på å nå målet, samme hvilke konsekvenser det kan få for dem.

Hell or High Water setter våre moralske syn på prøve, da det ikke er helt klart hvem som egentlig er de store skurkene i denne filmen.

Dette er en svært tilfredsstillende film fra David Mackenzie (Young Adam, Tilfellet Hallam Foe, Starred Up).

Dette er ikke hans første film med handling satt i USA, det var L.A. Gigolo med Ashton Kutcher i 2009, men Hell or High Water er en mer virkelighetsbasert film med bedre skuespill, en troverdig miljøskildring og et handlingsforløp som tar seg tid til å utforske tematikken mot det uunngåelige klimakset.

Det er i miljøer som dette vi finner Trump-velgerne: den fattige, hvite arbeiderklassen som har fått den amerikanske drømmen knust og legger skylda på banker og politikere.

ANMELDELSE: Hell or High Water – Setter våre moralske syn på prøve


Arrival
Nydelige skuespill fra Amy Adams i Arrival. (Foto: United International Pictures)
Nydelige skuespill fra Amy Adams i Arrival. (Foto: United International Pictures)

Det finnes mange filmer om hvordan menneskeheten forsøker å kommunisere med besøk fra verdensrommet. Likevel greier Arrival å fortelle en slik historie med en frisk, spennende og original vinkling.

Regissør Denis Villeneuve har laget et betagende drama som er selve motsatsen til effektsirkus a la Independence Day.

Arrival er smart, tankevekkende og voksen science fiction med en troverdig tilnærming til hvordan vi ville ha reagert dersom utenomjordisk intelligens tok kontakt.

Dette er en imponerende sci-fi film, og det er betryggende, ett år før Denis Villeneuve kommer med oppfølgeren til en av sjangerens aller beste, nemlig Blade Runner.

ANMELDELSE: Arrival – Smart, tankevekkende og voksen science fiction


Captain Fantastic
Ben (Viggo Mortensen) og barna skiller seg ut i Captain Fantastic (Foto: Norsk Filmdistribusjon).
Ben (Viggo Mortensen) og barna skiller seg ut i Captain Fantastic (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

Captain Fantastic høres kanskje ut som en superheltfilm, men bak tittelen finner vi et nydelig drama om en uortodoks families møte med det moderne samfunn.

Manusforfatter og regissør Matt Ross har skapt en vakker og rørende skildring av forholdet mellom en far og hans seks barn.

Viggo Mortensen spiller en av sine beste roller på lenge, mens også barna portretteres av talenter som fremstår ekte og naturlige – en fantastisk fin film!

ANMELDELSE: Captain Fantastic – Viggo Mortensens beste på lenge


Dagen i morgen
Isabelle Huppert spiller strålende i Dagen i morgen. (Foto: Another World Entertainment Norway AS)
Isabelle Huppert spiller strålende i Dagen i morgen. (Foto: Another World Entertainment Norway AS)

Den franske regissøren Mia Hansen-Løve imponerte med DJ-filmen Eden. Med Dagen i morgen returnerer hun til noe av den samme tematikken fra hennes første filmer, Le père des mes enfants og Tout est pardonné.

Det handler om familieforhold satt under press, og hvordan relasjonsdynamikken endrer seg med tiden.

Et intelligent manus, strålende skuespill og smart regi gjør at Dagen i morgen er en fransk film i fineste forstand!

ANMELDELSE: Dagen i morgen – En fransk film i fineste forstand


Min pappa Toni Erdmann
Sandra Hüller som Ines Conradi i Min pappa Toni Erdmann (Foto: Arthaus)
Sandra Hüller som Ines Conradi i Min pappa Toni Erdmann (Foto: Arthaus)

Min pappa Toni Erdmann er en særdeles hyggelig og uventet overraskelse.

Denne tyske filmen er nemlig veldig morsom, samtidig som den elegant skildrer en fars rørende forsøk på å få bedre kontakt med sin datter.

Filmen er lenger enn den trenger å være, og går glipp av en fantastisk slutt, men Min pappa Toni Erdmann er likevel en av årets beste filmer, løftet frem av fantastiske prestasjoner i de to hovedrollene.

ANMELDELSE: Min pappa Toni Erdmann – Fantastiske prestasjoner i hovedrollene


The Revenant
Leonardo DiCaprio har rikelig med både skjegg og pels i The Revenant. (Foto: Twentieth Century Fox Norway)
Leonardo DiCaprio har rikelig med både skjegg og pels i The Revenant. (Foto: Twentieth Century Fox Norway)

Leonardo DiCaprio og Tom Hardy storspiller, og kameraarbeidet er en opplevelse i regissør Alejandro González Iñárritus iskalde hevnwestern.

Det er en drivende spennende historie om overlevelse og et brennende behov for god gammel bibelsk rettferdighet. En rå, langsom og innbitt reise svøpet i både naturens og menneskets knallharde ubarmhjertighet.

Pusten er sentral i både tematikk og på lydsiden i The Revenant. Den fundamentale øvelsen det er å fylle lungene med luft gir både rytme og intimitet til en film som er så kroppslig at det gjør vondt.

ANMELDELSE: The Revenant – så kroppslig at det gjør vondt


American Honey
Star (Sasha Lane) i American Honey. (Foto: United International Pictures)
Star (Sasha Lane) i American Honey. (Foto: United International Pictures)

American Honey er en feberaktig roadmovie gjennom USA med en utrolig nerve, stor energi og imponerende observasjonsevne. Den gir oss innblikk i den amerikanske drømmens bakside, med fattig ungdom uten muligheter, som omtrent lever fra hånd til munn hver dag.

Filmen har et særegent visuelt preg med et ekstremt tilstedeværende kamera som gjør dette til en rå film som river deg med på reisen.

Den er forholdsvis lang, 2 timer og 43 minutter, men blir aldri langsom eller repetetiv. Figurene oser av vitalitet, historiefortellingen er energisk, og tematikken føles stadig mer aktuell.

ANMELDELSE: American Honey – En feberaktig roadmovie


Sauls sønn
Det er mange intense inntrykk i Sauls sønn (Foto: Arthaus, Laokoon Filmgroup).
Det er mange intense inntrykk i Sauls sønn (Foto: Arthaus, Laokoon Filmgroup).

Av og til kommer de store filmopplevelsene fra uventet hold. Sauls sønn er fra Ungarn og er en av de sterkeste regidebutene jeg har sett.

László Nemes har laget en skrustikke av en film, som strammer hardere og hardere.

Denne historien filleristet meg fra start til slutt, med en stadig økende følelse av dommedag.

En Holocaust-film som byr på ekstreme inntrykk, og er utrolig intens og opprørende.

ANMELDELSE: Sauls sønn – en skrustikke av en film


Hvilke filmer mener du er årets beste? Savner du noen på lista? Si din mening i kommentarfeltet!
Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.