Et mørkt, falleferdig hus i skogen. Dører som knirker, kakerlakker som kravler og gamle bilder som stirrer på deg fra veggene – slik starter Resident Evil 7: Biohazard – et skrekkspill som virkelig får det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.

Det syvende spillet i Resident Evil-serien er en skikkelig fæl spillopplevelse – på den bra måten.

Spillet plasserer deg i en skremmende verden du må prøve å flykte fra, og nervene er rimelig frynsete før historien er over.

Hjertebank fra første stund

Du spiller Ethan. Kona hans forsvant for et par år siden, men når hun plutselig kontakter ham legger Ethan ut på jakt etter henne for å få svar. Det bringer ham til et forfallent hus langt unna folk, og det er her vår spillopplevelse begynner.

Capcom kan dette med skrekkspill og etablerer raskt en guffen stemning. Hjertet mitt dunket derfor hardt allerede da jeg åpnet døra til huset for første gang og trådte inn i stummende mørke.

Nei takk, jeg vil helst slippe å gå ned der du... (Foto: Capcom / PAN Vision).
Huset i Resident Evil 7: Biohazard er et skikkelig trivelig sted. (Foto: Capcom / PAN Vision).
– Welcome to the family!

Da de første bildene fra Resident Evil 7: Biohazard dukket opp, fremsto spillet som en reboot av Resident Evil-serien.

Og spillet virker tilsynelatende først mer som en Texas Chainsaw Massacre-historie, fjernt fra alt som har med Umbrella Corporation og biologiske våpen å gjøre, men koblingen til resten av spillserien kommer etter hvert, uten at jeg skal avsløre noe mer om det.

Men jakten på kona fører i hvert fall Ethan inn i klørne på en ganske så spesiell familie, med en ganske så spesiell diett. I et nettverk av rom, ganger og tunneler må du prøve å unnslippe mennesker som har en vond hang for å komme til live igjen når du tror du har drept dem.

Jobben din er å overleve, og det er en nervepirrende og stressende opplevelse.

Far i huset er en trivelig type, som gjerne vil gjøre deg til et permanent medlem av familien. (Foto: Capcom / PAN Vision).
Far i huset er en trivelig type, som gjerne vil gjøre deg til et permanent medlem av familien. (Foto: Capcom / PAN Vision).
Fare for å tisse i buksa

Med Resident Evil 7: Biohazard har serien gått fra tredjepersons perspektiv til førsteperson, noe som har sammenheng med at spillet er kompatibelt med Sonys VR-briller. Dette gjør at spillopplevelsen kommer mye tettere på, samtidig som klassiske skrekkgrep blir mer virkningsfulle. For når synsfeltet er snevrere, blir angsten for det som gjemmer seg i skyggene større.

Og her kommer virkelig Playstation VR til sin rett. Jeg har testet spillet både med og uten VR-briller, og det er ingen tvil om at frykten blir sterkere når brillene er på.

Bare det at du vrir på hodet for å se deg rundt og at du kan stikke hodet frem for å se rundt et hjørne setter nervene i høyspenn. For hvem vet hva som lurer? Og når det du frykter plutselig hopper frem, er det en reell fare for å tisse i buksa.

For å klare å overleve er du avhengig av å bli godt kjent med alle kriker og kroker i det enorme huset og tilbyggene rundt det. Omkring i spillet har du noen trygge havner, rom der fiendene ikke kan nå deg, der spillet kan lagres og du kan puste lettet ut.

Det er en stor fordel å til enhver tid ha kontroll over hvor nærmeste rømningsvei i retning fristedet befinner seg. Selv ble jeg ofte så stressa at jeg gikk meg litt vill i husets mange ganger, og endte opp med å måtte starte sekvensen på nytt, etter en brutal og smertefull død.

Du må klare deg uten de heftigste våpnene i spillet. Ethan har ikke noe fancy utstyr, men må stort sett nøye seg med enkle ting som for eksempel øks, kniv, eller en simpel pistol. Sammen med førstepersonsperspektivet fører dette til at Resident Evil 7 blir en nærere spillopplevelse enn de tidligere spillene i serien.

Du må klare deg med enkle våpen i Resident Evil 7: Biohazard. (Foto: Capcom / PAN Vision).
Du må klare deg med enkle våpen i Resident Evil 7: Biohazard. (Foto: Capcom / PAN Vision).
Laget med VR i tankene

Det er tydelig at Capcom har utviklet spillet med VR i tankene. Spillets videosekvenser er åpenbart laget for å få mest mulig effekt av virtuelle virkeligheten.

Det skumle og ekle får som regel plass fremst i bildet, opp i fjeset på deg, slik at det blir vanskelig å snu seg bort. Noen ganger får jeg assosiasjoner til hvordan ting stadig skulle kastes ut av lerretet i kinosalen da 3D-filmer først ble populært, men stort sett fungerer videosekvensene bra.

For å illustrere kan jeg nevne en scene som utspiller seg i starten av spillet. Ethan er fanget og våkner opp rundt et middagsbord proppfullt av innvoller og alskens makabre greier. Den trivelige familien rundt bordet prøver å få deg til å spise, og det er en særdeles ubehagelig sekvens når far i huset forsøker å mate deg med makt. Jeg blir nesten kvalm bare av å tenke på det.

Medisin, som hjelper mot det aller meste, er ikke vanskelig å finne i Resident Evil 7: Biohazard. (Foto: Capcom / PAN Vision).
Medisin, som hjelper mot det aller meste, er ikke vanskelig å finne i Resident Evil 7: Biohazard. (Foto: Capcom / PAN Vision).
Et solid skrekkspill

Kvalme var dessverre noe som gikk igjen for meg når det gjelder VR-opplevelsen. Ikke fordi alt var så fryktelig ekkelt hele tiden, men fordi jeg hører til dem som ikke klarer å venne meg til at kroppen sitter i ro når jeg beveger meg i den virtuelle virkeligheten.

Jeg klarer ikke å spille i mer enn omkring en og en halv time før jeg må ta headsettet av. Men heldigvis er Resident Evil: Biohazard en knallgod spillopplevelse uten VR også.

Like skummelt blir det riktignok ikke når du først har opplevd spillet i en virtuell virkelighet, men spillet er fortsatt nervepirrende nok til at jeg ble ganske så anspent i kroppen da jeg spilte i vanlig modus også.

Capcom har nok en gang laget et solid skrekk- og overlevelsesspill – Resident Evil 7: Biohazard er på ingen måte for sarte sjeler.

Spillet er testet på Playstation 4 Pro, både med og uten VR.

Om SPILLET

Resident Evil: Biohazard

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.