PÅ KINO 8. MAI 2024: Det skal innrømmes at mitt forhold til tegneserien Pusur er noe begrenset.

Like fullt har den oransje huskatta, skapt av Jim Davis, vært et popkulturelt fenomen helt siden han debuterte som avisstripe under sitt originale navn «Garfield» i 1978.

ANMELDELSE: «Boy Kills World» er et spinnvilt actionsirkus i B-klassen

«Pusur-filmen» er den sjette filmen basert på denne figuren, og jeg har ikke sett noen av de tidligere utgavene. Det spiller liten rolle, for den nye er en «reboot» som ikke krever noen forutgående kunnskaper.

FORHISTORIEN: «Pusur-filmen» viser hvordan Pusur og Jon fant hverandre. Foto: SF Studios

Selvsagt vil gamle fans kjenne igjen flere fakter og særegenheter, men samtidig er filmen et actionfylt eventyr som beveger seg et godt stykke utenfor tegneseriens univers.

Jeg kan forstå det dersom svorne Pusur-elskere vil synes at regissør Mark Dindal («Et kongerike for en lama», «Lille kylling») tøyer strikken i lengste laget, og at denne snille versjonen mangler snerten og sarkasmen fra tegneserien.

«Pusur-filmen» er imidlertid akkurat passe morsom, spennende og fargerik til at den trolig vil blidgjøre lettunderholdte kinogjengere i barneskolealder.

Gjenforenes med faren

Mens tegneserien stort sett finner sted innendørs, er handlingen i filmen fri for huslige begrensninger.

ANMELDELSE: «Immaculate» inneholder noen fæle sjokkelementer

Pusur (Chris Pratt/Scott Molvær Maurstad) bryter den fjerde veggen og henvender seg direkte til publikum for å fortelle historien om hvordan han som kattunge ble forlatt i ei bakgate av faren Vic (Samuel L. Jackson/Numa Edema Norderhaug).

Dette var den direkte foranledningen til at han fant sin fremtidige eier Jon (Nicholas Hoult/Even Løken Bergan) på en italiensk restaurant i nærheten, der han også fikk sin første smak av livretten lasagne.

Nå, mange år senere, gjenforenes han med faren, som trenger hjelp til å betale gjeld til den slemme katta Jinx (Hannah Waddingham/Sarah MacDonald) ved å gjennomføre et vågalt melketyveri fra en godt bevoktet gård.

Samtidig kan det vise seg at historien om Vics svik kanskje er litt annerledes enn Pusur har trodd i alle disse årene. Akkurat denne delen er nok ment å gi historien et hjertelag som publikum kan respondere emosjonelt på, men det blir for simpelt og overfladisk.

Fornyelse av merkevaren

Det er den ytre humoren og spenningen som åpenbart er filmens viktigste våpen. At regissør Mark Dindal tidligere har laget «Lille kylling», er en god pekepinn på hva man kan forvente.

ANMELDELSE: «The Idea of You» er virkelig underholdende

Også her følger vi en samling morsomme dyr på et actionfylt eventyr der slapstick prioriteres foran alt annet i historiefortellingen. Mye av den fysiske situasjonskomikken er av det enkle slaget, men vil appellere til de yngre.

Eldre publikummere, som kanskje til og med har et nostalgisk forhold til Pusur, vil muligens reagere på denne moderniseringen av ham som «actionkatt», selv om hans velkjente mandagshat, latskap og lasagne-fetisj brukes aktivt for å skildre hans personlighet.

SLEKTSKAP: Pusur gjenforenes med faren Vic i «Pusur-filmen». Foto: SF Studios

Både Jon og hunden Jølle (Harvey Guillén) er også gjennomgangsfigurer som Pusur har flere humoristiske interaksjoner med, mens Jinx er en sprudlende katteskurk med to velkarikerte håndlangere.

«Pusur-filmen» føles kanskje et hakk for enkel, kalkulert og oppskriftsmessig. Den fungerer imidlertid etter hensikten dersom formålet har vært å fornye den oransje katta som merkevare for en ny generasjon.

(Filmen vises med både norsk og engelsk tale. Denne anmeldelsen er basert på den norske versjonen, der dubbingen er solid regissert av Lars Emil Måløy etter Marius Haraldsens oversettelse.)

Om FILMEN

Pusur-filmen