Ferdinand er en lun og morsom helaftens animasjonsfilm fra animasjonsselskapet som har gitt oss blant annet Istid-filmene og Rio.
Dette er en variant av den gamle barnebokhistorien (som også finnes i Disney-versjon) om den snille oksen Ferdinand som heller vil kose seg i blomsterengen enn å slåss med de andre oksene.
Grunnhistorien har fått seg en overhaling og er en innholdsrik historie. Den tar oss kjapt gjennom Ferdinands oppvekst og legger hovedvekten på hans voksne liv som standhaftig pasifist i en brutal tyrefekterverden.
Her spilles det smart på budskap om å være seg selv fullt og helt. Historien retter også kritikk mot den behandlingen okser får når de må lide for å underholde mennesker, men filmen tar aldri et fullblods oppgjør med dyreplagingen.
ANMELDELSE: Star Wars: The Last Jedi – Gleder, morer og sjokkerer
En okse som vil være seg selv
Ferdinand er outsideren i oksegjengen. Som barn vil han heller vanne blomster enn å kjempe i ringen. Og da han mister faren sin til matadorens sverd, så flykter han fra ranchen og finner seg et nytt liv på et småbruk.
Men en serie uheldige omstendigheter fører en sterk og velfødt Ferdinand inn i tyrefektersirkuset igjen. Her får Madrids beste tyrefekter øye på han, og da blir kampen for å forbli pasifist ekstra vanskelig.
De norske stemmene fungerer utmerket i et rollegalleri som omkranser Ferdinand (Stig Henrik Hoff) med gode hjelpere, ufordragelige hester og en gammel nemesis fra barndommen.
Spesielt Gustav Nilsen som den langluggede oksen Angus er en kilde til mye godlynnet sjarm. Marit Synnøve Berg er også munnrapp nok til at geita Lupe etter hvert blir noe mer enn et litt irriterende sidekick. Her skal også oversetterne ha ros for å ha gitt et amerikansk originalmanus noen gode norske poeng – blant annet fra Østre Toten.
ANMELDELSE: Paddington 2 – Strålende familiefilm som morer og underholder
Trygg og god familieunderholdning
Det er den fysiske humoren som svinger best i Ferdinand. Katter som blir vannet som blomster, rullende pinnsvin og dansende hingster er blant situasjonene som sprenger latterdøren åpen.
Her er høydepunktene på nivå med det beste fra Istid-filmene, men det er ikke alt som sitter. Noen langtekkelige seanser, blant annet med den opplagt katastrofale «okse i porselenbutikk», har ikke den timingen og de overraskelseselementene som preger den ypperste animerte slapsticken.
Filmen høster heller ikke inn alle poengene som plantes. Manusforfatterne kunne med fordel gitt humoren et ekstra lag ved å ha litt mer finesse i flere av sluttpoengene.
Men her er det mer en nok latter og hjertevarme til å glede barnefamilien. Ferdinand har ikke historien, dramatikken og spenningen til å plassere seg blant de aller beste animerte storfilmene, men dette er et solid valg for dem som vil kose seg med et fartsfylt dyreeventyr i jula.
Denne anmeldelsen er baser på Ferdinand med norsk tale.
