James Franco imponerer med The Disaster Artist, hvor han har både regi og hovedrollen.
Her feires den høyst utradisjonelle Hollywood-historien om den eksentriske filmskaperen Tommy Wiseau med hjertevarme, humor og sårhet.
Dette virker å være et svært personlig prosjekt for Franco. Han har omgitt seg med noen av sine beste filmvenner (som Seth Rogen, Dave Franco og Judd Apatow), og han går inn i portrettet av Wiseau med innlevelse og et imponerende fokus på detaljer.
Det hjelper selvsagt om du har et forhold til Wiseaus helt unike kultfilm The Room (2003) fra før – en film omtalt som en av de beste dårlige filmene noensinne laget. Men i likhet med Tim Burton og Johnny Depps nydelige portrett av Ed Wood («verdens verste regissør»), er dette en film som gjør en så grundig jobb med historien og rollefigurene at filmen står fjellstøtt på egne bein.
ANMELDELSE: The Neighbors – Tommy Wiseaus situasjonskomedie får terningkast 1
Et unikt syn på det amerikanske glansbildet
Filmen er basert på boken The Disaster Artist: My Life Inside The Room, the Greatest Bad Movie Ever Made som Wiseaus venn og The Room-skuespiller Greg Sestero ga ut i 2013.
Historien starter med Gregs (Dave Franco) møte med Tomy Wiseau (James Franco) i en skuespillerklasse i San Francisco rundt millenniumsskiftet, og skildrer hvordan de to utvikler et vennskap tuftet på drømmen om å lykkes i filmbransjen.
Veien går til Los Angeles hvor filmbyens stadige avslag får den velstående Tommy til å bruke millioner av egne dollar på å skrive og regissere en film spesiallaget for de to.
Underveis er det lett å se på både The Room og på Tommy Wiseaus filmforståelse som mislykket og ganske dårlig, og The Disaster Artist prøver på ingen måte å skjule de ufrivillige komiske sidene ved både filmen og hovedpersonen. Men James Franco ser også forbi dette, og tar Wisaus særegne verdensbilde på alvor.
Wiseau er en raring, men han har sitt unike blikk. Og hans dedikasjon til å skape noe eget som ikke er formet av studiosystem og folks forventningsrammer, er et ektefølt prosjekt som mange vil kjenne seg igjen i.
Jeg skal på ingen måte sammenligne Wiseau med en filmkunstner som David Lynch her, men gjennom sine visjoner om store følelser og overdrevne reaksjoner så klarer også Wiseau å gi Hollywoods klisjeer noen nye postmoderne uttrykk. Og gjennom The Disaster Artist så åpner James Franco en del perspektiver som gjør at en også kan verdsette Wiseau og The Room på flere måter enn bare som den meme-maskinen mange kjenner filmen som i dag.
2017: Årets beste filmer
Går inn med hud og hår
James Franco har virkelig skapt et vidunderlig og ektefølt portrett av Tommy Wiseau. Han har studert seg inn i den fysiske rollen med fakter og talemønster, men han klarer også å fange det vakre og det oppriktige i Tommys personlighet.
Det gjør at Franco kan ta for seg alle de ikoniske og populære scenene fra The Room. Han får virkelig spilt ut Wiseaus karakteristiske sider og underlige framtoning. Samtidig har han funnet nøkkelen inn til rollefiguren bak solbrillene.
Virkelighetens Wiseau har selv konstruert en beskyttende fasade som blant annet skjuler hvor han kommer fra, hvor gammel han er og hvorfor han er søkkrik. Franco gyver ikke løs på den muren, og lar de store mysteriene henge igjen. Men han kommer seg rundt fasaden og inn til mennesket. Ved å vise fram usikkerheten, kjærligheten, den barnlige facsinasjonen og sjalusien som driver Wiseau, skaper han en rik og hel rollefigur.
Mye av dette kommer fram gjennom samspillet mellom James Franco og lillebroren. Dave Franco gjør en glimrende figur som Greg, Tommys kreative katalysator og publikums allierte på skjermen.
Enten du elsker å rope «You’re tearing me apart, Lisa» på fest, du har elsket Franco, Apatow og Rogen siden Freaks and Geeks eller du bare er begeistret for godt fortalt Hollywoodhistorie – The Disaster Artist er en fornøyelse.
