2017: Årets beste filmer

Her er Birgers 10 favoritter

Superheltene regjerte kinolerretene også i 2017. Wonder Woman fascinerte oss tidlig på året, og var lett den beste ingrediensen i den mindre vellykkede Justice League tidlig i vinter. Hugh Jackman avrundet sin 17 år lange karriere som Wolverine med den sterke filmen Logan, mens Thor: Ragnarok var et morsomt og fargesprakende eventyr.

På den norske filmtoppen er det åpenbart at barnefilmer fremdeles preger kinobesøket. Øverst troner den norske filmen Askeladden – I Dovregubbens hall med Disneys nye filmversjon av Skjønnheten og Udyret på andreplass og animasjonsfilmen Grusomme meg 3 på tredje. Både Rian Johnsons Star Wars: The Last Jedi og Harald Zwarts Den 12. mann vil kunne komme seg helt opp i filmtoppen, men rekker sannsynligvis ikke å få nok besøk før nyttår til å endre topplista.


2016: Årets beste filmer | Årets beste spill | Årets beste TV-serier


Kinobesøkstallene tyder også på at vi lot oss skremme frydefullt av IT, pirre av Fifty Shades Darker, underholde av Joachim Rønning og Espen Sandbergs Pirates of the Caribbean: Salazar’s Revenge og more av den animerte Disney-filmen Vaiana. (Jeppe Beck Laursen, som har den norske stemmen til Maui, avslørte nylig på sin Facebook-konto at sangen «Det var så lite» har blitt avspilt over en million ganger på Spotify, og ba alle foreldre om unnskyldning).

Av norske filmer ble vi spesielt imponert av Joachim Triers Thelma, mye takket være Eili Harboes sterke hovedrolle. Vi ble forundret over Kim Hiorthøys merkelige The Rules for Everything, overrasket av Jorunn Myklebust Syversensa Hoggeren og rørt av Iram Haqs Hva vil folk si, som alle ligger og vaker rett under topp 10-lista.

Men hva var de aller beste filmene som hadde premiere på norske kinoer i 2017? Det finnes det nok mange meninger om, men her er Filmpolitiets fasit!


The Square
Ruben Östlunds «The Square» var eneste nordiske håp i årets hovedkonkurranse i Cannes. (Foto: Festival de Cannes)

Ruben Östlund vant Gullpalmen i Cannes og flere European Film Awards for The Square. Den blir trolig også nominert til Oscar i januar, og det er lett å forstå hvorfor.

Dette er nemlig en til tider hysterisk morsom satire over borgerskapelig dobbeltmoral i en selvhøytidelig kunstverden. Komikken er imidlertid ofte av det slaget der latteren sitter fast ett sted rundt strupehodet, fordi mange av scenene er så flaue at man ikke vet om man egentlig skal le høyt eller vri seg ukomfortabelt i kinosetet.

ANMELDELSE: The Square – Årets Gullpalme-vinner er tider hysterisk morsom satire

Filmen er en skarp observasjon av vanskene med å takle uventede situasjoner, der både figurer og publikum blir skjøvet langt utenfor komfortsonen. Östlunds film er riktignok i lengste laget, og spriker derfor litt, men har flere enkeltscener som er rett og slett geniale.

The Square er både skjønn, sær og sofistikert!


Dunkirk
Evakueringen fra slaget om Dunkirk i 1940 er det historiske bakteppet for Christopher Nolans krigsfilm. (Foto: SF Norge)

Christopher Nolans krigsfilm er en voldsom opplevelse uten å være spesielt blodig. Den tegner et sterkt bilde av krigstrette og emosjonelt numne soldater som venter på å bli reddet på en fransk strand under andre verdenskrig.

ANMELDELSE: Dunkirk – En utmattende og visuelt imponerende krigsfilm

Historien har en spennende struktur som gjør det interessant å se enkelte hendelser fra flere synsvinkler, og noen bombastiske krigsscener med både båt og fly som gjør inntrykk.

Sigurd Vik skrev i sin anmeldelse: «Med en intens nærhet og klaustrofobiske kamerautsnitt tar han publikum inn i det massive kaoset som herjet da britiske og franske soldater desperat prøvde å komme seg bort fra bomber og kuler. Dialogen er sparsom, detaljene forteller mye og Hans Zimmers fengslende musikk gir en hjertehamrende puls til denne brutale krigsdansen.»


Moonlight
Juan (Mahershala Ali) lærer Chiron (Alex R. Hibbert) å flyte i «Moonlight». (Foto: Selmer Media)

Årets Oscar-vinner for beste film er et stillfarent og bevegende drama med sterke figurskildringer.

Regissør og manusforfatter Barry Jenkins styrer ikke helt klar av oppvekstklisjeene, men viser en filmatisk teft som gir historien dypere lag, og gjør figurene tredimensjonale og troverdige.

ANMELDELSE: Moonlight – Stillfarent og bevegende drama

Moonlight skildrer en vanskeligstilt gutts utfordringer på vei mot voksenlivet uten unødig melodrama, og er en vakker film som engasjerer. Historien fortelles i et rolig og avbalansert tempo, og skynder seg forsiktig mot et emosjonelt klimaks, som hverken sukres eller overdrives og som forlater oss i et perfekt øyeblikk.

Barry Jenkins har skapt et nydelig og nyansert drama, der den store gleden er å se hvordan stille dramatikk kan rope høyt og tydelig.


Star Wars: The Last Jedi
Rey (Daisy Ridley) møter Luke Skywalker (Mark Hamill) i «Star Wars: The Last Jedi» (Foto: ©2017 Lucasfilm Ltd. All Rights Reserved)

Star Wars er automatisk kvalifisert til en hvilken som helst topp 10-liste i mitt univers.

Star Wars: The Last Jedi har en sterk emosjonell nerve som gjør det klinkende klart at det står mye mer på spill denne gangen. Dette gir filmen et solid spenningsnivå, samtidig som den har en sørgmodig undertone av at ting ikke varer evig.

ANMELDELSE: Star Wars: The Last Jedi – Gleder, morer og sjokkerer

Star Wars: The Last Jedi har både nye begynnelser og konkluderende avslutninger som vil glede, more og sjokkere. Rian Johnson greier å formidle nære og personlige prøvelser satt i en historie i enorm skala. Filmen er selvsagt full av formidable krigsscener, både i verdensrommet og på fremmede planeter, der effektmakeriet er førsteklasses, både på billed- og lyd-siden.

Noe annet hadde ikke vært å vente fra en Star Wars-film med et ufattelig stort budsjett. Men det er ikke like selvfølgelig at historiefortellingen har plass til å la figurenes tro, tvil, håp og savn skinne såpass sterkt som det gjør her.


War for the Planet of the Apes
Det var ikke mange andre filmer i 2017 som både underholdte og berørte meg såpass effektivt som War for the Planet of the Apes. (Foto: Twentieth Century Fox Norway)

Planet of the Apes-trilogien ble avsluttet på en perfekt måte med War for the Planet of the Apes.

Disse filmene har en overraskende dyp emosjonell klangbunn, mye takket være Andy Serkis sin fabelaktige innsats i motion capture-rollen som apen Ceasar.

ANMELDELSE: War for the Planet of the Apes – Hevnwestern med spektakulær effektaction

Her fremstiller han en empatisk og intelligent figur som også kan utvise eksplosivt sinne. Derfor blir historiens spennvidde både stor og dramatisk.

Det er kanskje ikke mange andre som har War for the Planet of the Apes så høyt oppe, men det var ikke mange andre filmer i 2017 som både underholdte og berørte meg såpass effektivt som denne gjorde.


Manchester by the Sea
Kyle Chandler og Casey Affleck, i Manchester by the Sea. (Foto: United International Pictures)

Manchester by the Sea er et praktfullt og lavmælt drama om Lee (Casey Affleck) som må tilbake til hjembyen Manchester-by-the-sea på kysten av Massachusetts når broren Joe (Kyle Chandler) dør.

Regissør Kenneth Lonergans flotte film er dypt menneskelig, troverdig og sannferdig. Den forteller en historie som elegant observerer sine figurer på godt og vondt.

Manchester by the Sea er en liten filmperle som tidvis beveger stort, spesielt gjennom Casey Afflecks rørende spill i hovedrollen. Dette er et velspilt og solid regissert drama av imponerende høy kvalitet.

ANMELDELSE: Manchester by the Sea – Nesten et perfekt drama


I Am Not Your Negro
Forfatter James Baldwin fotografert i Harlem i New York, 3. juni 1963. (Foto: AP Photo/stf)

Dokumentarfilmen I Am Not Your Negro er en rasende og reflektert observasjon av afroamerikaneres kamp mot rasisme og undertrykking, fortalt gjennom en som deltok selv i den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet.

Filmen er basert på forfatteren James Baldwins uferdige bok Remember This House. Teksten han skrev, er så full av skarp innsikt, kraftfulle fordømmelser og avslørende sammenhenger at man lett kan se for seg hvilken sprengkraft boka kunne ha hatt.

ANMELDELSE: I Am Not Your Negro – En brennhet og kampvillig dokumentar

Regissør Raoul Pecks dokumentarfilm fanger opp mye av den samme energien, og viser grøssende effektivt hvor aktuelle Baldwins tanker og meninger fremdeles er, flere tiår etter at de ble nedskrevet.

Problemstillingene er kanskje amerikanske, men er lett overførbare til hjemlige forhold. Derfor er I Am Not Your Negro en brennhet, kampvillig dokumentar som man vanskelig kan stille seg likegyldig til.


God’s Own Country
Det gnistrer mellom bonden Johnny (Josh O’Connor) og gjestearbeideren Gheorghe (Alec Secareanu) i «God’s Own Country». (Foto: Another World Entertainment Norway AS)

God’s Own Country er et av årets sterkeste dramaer på kino!

Regissør Francis Lee har laget en blendende vakker kjærlighetshistorie om den frustrerte bondesønnen Johnny (Josh O’Connor) som motvillig får hjelp av gjestearbeideren Gheorghe (Alec Secareanu) under lammingen. Det oppstår en gnist mellom dem som uerfarne og uavklarte Johnny sliter med å realisere til noe godt.

ANMELDELSE: God’s Own Country – En blendende vakker kjærlighetshistorie

Figurenes reise og deres utfordringer gjør stort inntrykk. Lee økonomiserer med dialogen slik at lite sier mye. Fotografen fanger inne hver nyanse i skuespillernes vare prestasjoner, mens Yorkshires nydelige natur er et betagende bakteppe for historien som utspiller seg.

God’s Own Country anbefales på det aller varmeste.


Den andre siden av håpet
Wickström (Sakari Kuosmanen) med Khaled (Sherwan Haji) i passasjersetet og Mazdak (Simon Al-Bazoon) bak i «Den andre siden av håpet». (Foto: Arthaus)

Den andre siden av håpet er en hjertevarm film om en syrisk flyktnings møte med en eldre restauratør i Helsinkis bakgater.

Wikström (Sakari Kuosmanen) bestemmer seg for å hjelpe syriske Khaled (Sherwan Haji) ved å gi ham jobb i restauranten han nettopp har kjøpt, samtidig som Khaled forsøker å finne søsteren som forsvant på reisen gjennom Europa.

ANMELDELSE: Den andre siden av håpet – En ny tørrvittig fulltreffer fra den finske mesteren

Kaurismäkis kjølige humor, lune atmosfære og det karakteristiske underspillet som preger det rike og besynderlige persongalleriet gjør dette til en fortreffelig tragikomedie med klare paralleller til virkelige problemstillinger.

Filmen er umiskjennelig Kaurismäkisk, på godt og vondt, bare at også det vonde er godt i dette universet. Den andre siden av håpet er en ny tørrvittig fulltreffer fra den finske mesteren!


Blade Runner: 2049
Los Angeles anno 2049 er et kaotisk, overbefolket og forurenset monster av en by. (Foto: United International Pictures)

Mine forventninger var enorme, og frykten for at den ikke skulle innfri var påtagelig. Heldigvis viste det seg at regissør Denis Villeneuve var rett mann for oppgaven.

Det skulle noe til å matche den originale Blade Runner i visualitet og originalitet, men Villeneuve klarte det.

ANMELDELSE: Blade Runner: 2049 – Mektig og majestetisk science fiction

Blade Runner: 2049 er mektig og majestetisk science fiction som forteller en historie der tanker, ideer og visjoner trumfer ekstern handling og action. Filmen er både storslagen og stilsikker, men samtidig overraskende nær og personlig.

Akkurat som den første filmen, diskuterer den hva det egentlig innebærer å være et menneske og den kommenterer menneskehetens tilstand på en måte som ligger ukomfortabelt nær det som er reelt og sannferdig. Blade Runner 2049 er voksen sci-fi som maner til ettertanke samtidig som den inviterer oss inn i et litt for sannsynlig fremtidsunivers som virker like besnærende og interessant som det er mørkt og dystopisk.

Og så er det glimrende å få gjensyn med Harrison Fords legendariske figur Rick Deckard etter 35 års fundering på hvordan det egentlig gikk med ham. Blade Runner 2049 er helt klart årets beste film!


Denne topp ti-lista hadde imidlertid et stort antall «runner-ups», som IT, La La Land, Thelma, Alien: Covenant, Get Out, Om kropp og sjel, Aquarius, The Rules for Everything, Logan: The Wolverine, Paterson, Elle, Kammerpiken, Hva vil folk si, The Killing of a Sacred Deer, Good Time, Wonder Woman, Raw, Hoggeren, Sameblod, Silence og noen til.

Bruk gjerne kommentarfeltet til å sable ned denne lista, eventuelt komme med dine egne favoritter blant filmene som hadde norgespremiere i 2017!

  • Bskill

    Det er jammen godt at ti-på-topp-lister er subjektive! 🙂 Nå har jeg ikke sett alle ti, så hele rekkefølgen kan jeg ikke si noe om, men blant de jeg har sett, må jeg innrømme at jeg ville stokket om på noen ting.
    Det er godt mulig at The Last Jedi er en av de ti beste filmene jeg har sett i år, men det er dessverre kun fordi jeg ikke har sett så mange filmer som deg, Birger. Og tro meg! Jeg er født på søttitallet, og er one with the force!
    Blade Runner 2049 fortjener en plass på pallen i 2017, men det gjør også Dunkirk! For en kinoopplevelse det var! Jeg skulle ønske at Christopher Nolan laget en Star Wars-trilogi. Ville ikke det ha vært noe? 🙂

    • Nilsen

      Dunkirk får gull av meg i år. En helt fantastisk film.

  • Marius Waage

    Blade Runner 2049 er den beste filmen jeg har sett i år også. Helt utrolig film. Altså den er umulig å lage, men Villeneuve klarte det. For en helt utrolig filmskaper han er. Og nå jobber han med å realisere Dune. Gleder meg er vel en understatement for å si det forsiktig.

    • Egbert Johansen

      Takk for advarselen, Dune havner hermed på lista over filmer jeg ikke har tenkt å se, uansett hva et samlet kritikerkorps måtte finne på å mene om den.

      • Marius Waage

        Du burde holde deg unna Arrival, Sicario, Incendies, Prisoners og Enemy også mens du først er i gang.

        • Egbert Johansen

          Takk igjen.

  • mmagne

    mange her jeg ikke har sett (ennå), men ut i fra de jeg HAR sett så virker lista perfekt 🙂

  • Severin Duclos

    Blade Runner 2049 er et moderne kroneksempel på keiserens nye klær. Filmen er pompøs, historien vassen og uoriginal, og forsøket på å følge opp mesterverket til Ridley Scott mislykkes totalt. Villeneuve forsøker å lure seeren, og klarer tydeligvis også å narre mange filmanmeldere, med et vakkert estetisk uttrykk og meningsløst treige sekvenser som antakeligvis er ment å skape rom for dveldende å dykke ned i hovedpersonens erfaringer og følelser. Filmens historie og fortellerteknikk gjør at disse gudsjammerlig pretensiøse og umotiverte sekvensene snarere fører meg ned i et svart hull av klaustrofobisk kjedsomhet, og irritasjonen over at regissøren kaster bort tiden min på denne måten stiger for hvert amatøraktige forsøk han gjør på å få meg til å «tenke» eller «føle». Mens filmskapere som Béla Tarr og Tarkovsky gjorde dette grepet til en kunst, gjør Villeneuve det snarere til en tålmodighetsprøve. Den eneste gode grunnen til at filmen har fått så god respons må være behovet enkelte anmeldere har for å utligne den kjipe kognitive dissonansen som oppstår når man har brukt tre timer på å kjede seg gjennom en haug med vakre bilder, som riktignok kunne vært tilfredsstillende å se dersom de ikke var motivert av en tynn og usammenhengende historie, men som for meg bare står igjen som melankolske hint om hva som kunne vært.

    • Marius Waage

      *enkelte anmeldere* sier du det ja. Filmen har høstet universell applaus. Den er ranket som den 63 beste filmen på imdb. De profesjonelle anmelderene jeg har lest som slaktet filmen eller ga den lav score, enten forsto den ikke eller mente den var kvinnefiendtlig.

      Kan det ha seg slik at du ikke forsto filmen muligens? ^^

      • Kyrre Stav

        Nei, nei, det er vi som likte filmen som har latt oss narre av regissørens forsøk på «et vakkert estetisk uttrykk og meningsløst treige sekvenser som antakeligvis er ment å skape rom for dveldende å dykke ned i hovedpersonens erfaringer og følelser». Severin derimot lot seg ikke lure, så ikke fornærme intellektet hans, det er tydeligvis imponerende (og ja, jeg er sarkastisk).

        • Severin Duclos

          Mitt intellekt er på ingen måte mer imponerende enn menigmann, men jeg må da få lov til å ha andre meninger enn ham uten at det skal rettferdiggjøre usaklige personangrep?

          • Marius Waage

            Altså. du kom jo med denne kraftsalven for å forklare hvorfor denne filmen er så godt likt.

            Den eneste gode grunnen til at filmen har fått så god respons må være behovet enkelte anmeldere har for å utligne den kjipe kognitive
            dissonansen som oppstår når man har brukt tre timer på å kjede seg gjennom en haug med vakre bilder</em<

            • Severin Duclos

              Er det ikke forskjell på å kritisere en gruppe mennesker som får betalt for å ytre sin mening om filmer, og å tillegge private enkeltpersoner lite smigrende karaktertrekk i en diskusjon?

              • Preben Aleksander Tholo Ahnen

                Enig med Severin angående å kritisere anmeldere, helt innafor.

              • Crisp

                Problemet her ligger i om du virkelig mener eller tror betalte anmeldere er noe annet enn ærlig og oppegående. Som om et betalt arbeid er ensbetydende med uærlighet, inderlig og forstått kvalitetsbegrunnet, erfaringsbasert og enormt kunnskapsbasert. Tenker du slik rundt alt betalt arbeid? Da blir dette en lite sjarmerende holdning overfor kritikere, da det jo bare blir spekuleringer uansett…

      • Severin Duclos

        I mine øyne er filmen dessverre alt for lett å forstå – og der ligger hele problemet. Historien og budskapet er nærmest en ren gjentakelse av originalen, krydret med noen refleksjoner rundt forholdet mellom hukommelse og selvet/identitetsfølelse som er tatt rett ut av «We can remember it for you wholesale»/Total Recall.

        Men for all del, jeg er åpen for argumenter som viser at jeg kan ta feil. Så fortell meg gjerne hvorfor du synes den fortjener all applausen, så skal jeg vurdere synspunktene dine med et åpent sinn 🙂

        • Crisp

          Og dette er vel noe av problemet for mange, at den ikke var nok Christopher Nolan-forvirrende og dyp nok… Kraften ligger jo nettopp for mange i dette «enkle», at det er andre verdier ved historien og temaitkken som er det mest vesentlige for en gangs skyld, og ikke en pretensiøs overinnvikla handling som kun nerder klarer å henge med på. Hvor mange har egentlig forstått filmer som Inception eller Interstellar f.eks? Tror du dette forstyrrer folk like mye som filmene forøvrig fascinerer? Det tror jeg.

          Greia med Blade Runner 2049 er at selv om den er forholdsvis enkel, så tilbyr den stemninger, audiovisuelle opplevelser, tankegods og kvaliteter som av en eller annen grunn av enkelte blir sett på som for enkelt og ‘sett det før’-aktig, og som videre også derfor blir betegnet som ‘dårlig’! Det er rimelig hårreisende egentlig, som om ikke nesten all film viderefører ting man har sett før?!

          Dessuten; hvorfor sammenlikne filmen så mye med originalen? Da er man dømt til å fordømme mye, mens Blade Runner 2049 for en ny generasjon får jo fort en helt ny betydning, bl.a. fordi vi i dag lever i en helt annen og mer teknologisk verden enn når originalen ble laget og kom ut.

    • Lars Sund

      Hva synes du er årets beste film da?

    • Crisp

      Alt dette som du sier her er jo 99% subjektivt. Du kan ikke motsi at andre folk har en helt motsatt opplevelse av det du selv synes er kjedelig osv. Ergo; det er ingen fasithold i disse «konklusjonene» dine. Det er vel en grunn til at «hele» verden setter denne filmen på topp, tror du ikke? Hvordan forklarer du dette da? (Og nå regner jeg med du holder deg for god til å si ting som at ‘folk blir lurt’, ‘forstår ikke filmen’, osv. En subjektiv flott opplevelse er uansett like mye riktig, samme f…)

      Ironien blir jo her at du selv roter deg bort i akademiske formuleringer for å rettferdiggjøre dine egen opplevelse av filmen. Morsomt ;D

      Og dessuten; det finnes ofte en langt større kraft i det ‘enkle’ og ‘tynne’, enn i de dypeste, mest særegne og inviklede sidene ved film, noe Villeneuve vet å bruke og slå fast med en film som dette. Enkelte blir bare lei «klisjéer» fordi de synes for enkle. Men faktum er jo at enkle grep er klisjéer av en grunn, og folk er ofte på forskjellige steder i livet sitt, noe som også påvirker hvordan man opplever selv slike enkle men kraftfulle filmatiske grep, tematikk, osv.

      Blade Runner 2049 ga meg selv en enormt drømmende og innsugende stemning, høy hjerneaktivitet rundt tankegang, o.l., som om jeg var på en fascinerende reise i nesten 3 timer. Opplevelsen av det «treige» var for meg svært positivt og jeg satt hele tiden og takket for at filmen ikke dynket seg selv i action mer enn den gjorde. Goslings introverte fremtoning passer forøvrig denne selv lavmælte filmen ypperlig.

      • Severin Duclos

        Jeg svarte deg på denne tidligere i dag, men Disqus-systemet har av en eller annen grunn slettet innlegget mitt. Svaret mitt var som følger:

        Klart det er subjektivt – opplevelsen av et kunstuttrykk kan tross alt aldri være basert på annet enn subjektive opplevelser. Anmelderen kommer med sin mening, jeg kommer med min, du kommer med din, og andre som har sett filmen kan ytre sin. Hvis det jeg skriver gir inntrykk av at jeg innbiller meg at det finnes noe «fastitsvar» på subjektive opplevelser kommer det nok først og fremst av at jeg skriver med utgangspunkt i en antakelse om at alle er innforstått med at subjektivitet er et nødvendig premiss for all opplevelse av film, og dermed også for alle dertilhørende meningsytringer. Det kan godt hende jeg burde innledet posten min med forbehold om dette, men jeg tenkte ikke at det var nødvendig.

        Det er nok mer enn én grunn til at «hele verden» mener dette er en av årets beste filmer. Filmen er vakker, det er det ingen tvil om. Jeg hadde gjerne sittet i to timer og opplevd filmens storslåtte bilder og landskap satt til Hans Zimmers 80-tallsnostalgiske soundtrack. Filmen inneholder dog ikke bare estetikk, den er også en historie, og opplevelsen av historien preges både av historiens innhold, og av filmskaperens fortellerteknikk. I mine øyne feiler filmen på begge disse to punktene. Innholdet er utvilsomt interessant nok i seg selv: Hva er et menneske? Hvor går grensen mellom «organisk» og «kunstig» intelligens og liv? Dette er både dagsaktuelle og «trendy» spørsmål, og folks interesse for slik tematikk nok en av grunnene til at filmen har blitt så populær. Samtidig er dette en tematikk som i mine øyne har blitt presentert og drøftet betraktelig bedre andre steder. Den opprinnelige Blade Runner er et åpenbart eksempel, men også nyere forsøk, som Ex Machina og Westworld, gir i mine øyne en betraktelig mer interessant fremstilling av de samme problemene. For det andre synes jeg ikke fortellerteknikken gjør tematikken noen tjenester. Narrativet fremstår litt klønete organisert, og filmens «pacing» virker nærmest tilfeldig, på en måte som går på bekostning av både flyt, stemning og innlevelse i historien.

        Når det gjelder forholdet mellom det «enkle» og det «dype» er jeg helt enig med deg – det er på ingen måte noen motsetning mellom å presentere det enkle, og å lage god film. Problemet med denne filmen er ikke at den er for enkel, men at Villeneuve prøver alt for hardt å fortelle oss hvor «dyp» den er, blant annet ved å legge inn lange, tilsynelatende umotiverte sekvenser hvor vi skal «dvele» ved det som skjer. Jeg har ingenting imot at en film tar seg tid til å dvele, og kan sette stor pris på det når det brukes riktig, men i denne filmen fremstod det bare som tomt onani.

        Til slutt vil jeg bare si at jeg på ingen måte prøver å argumentere mot din opplevelse av filmen. Jeg har absolutt ikke noe imot at du og andre har hatt en fantastisk opplevelse av filmen. Jeg vet hvor godt det kan føles å bli revet med av en altoppslukende filmopplevelse, og unner alle den opplevelsen – selv om den kommer av en film som jeg selv ikke synes holder mål. Jeg elsker sikkert også filmer du ville avfeid som tøv, uten at jeg ville fratatt deg retten til å mene det av den grunn 🙂

        • Crisp

          Joda, men hør: subjektive gode inntrykk kommer jo ikke av seg selv, det er ressultat av også objektivt sett store filmatiske kvaliteter, særlig ved en så tydelig audiovisuell kvalitetssterk film og reise som denne filmen er. Derfor syns jeg filmen blir merkelig mye dissa, selv om man ikke selv skulle føle seg så truffet av den.
          Ellers er jeg ganske enig med deg, men jeg tror mange glemmer dette: at mange kritikere og i hvert fall vanlige folk ikke nødvendigvis faktisk har ett verken førstefilmen eller har en stort sammenlikningsgrunng. Dermed kommer Blade Runner 2049s egenverdier klarere frem og slår dem hardere enn om man er opphengt i f.eks å sammenlikne med førstefilmen.
          Skjønnheten i denne nyeste filmen ligger ikke minst i det enkle, mens i andre liknende filmer kan frustrasjonen over det irriterende pretensiøst vanskelige bare bli for mye for mange, som eksempelvis i C.Nolans ‘over the top’-dype Incepion og Interstellar.
          Med andre ord: Blade Runner 2049s styrker ligger ikke bare i den enkle historielinjene, men disse forsterkes nærmest FORDI de er lette å følge, og dermed henger flere seg på. Ta med det audiovisulle også, så har ma en meget sterk film.
          Så…. jeg prøver bare å forstå og skjønne hvorfor de fleste mennesker har likt denne filmen, thats it 🙂

    • Sjarlatan

      Artig at du never Bela Tarr og Tarkovsky, for så å kritisere Villeneuve for å gjøre filmen til en tålmodighetsprøve. De to førstnevnte er jo selve mesterne på tålmodighetsprøver og spesielt Tarr med sin åtte timer lange Satantango som kanskje har halvparten så mye innhold som Blade Runner 2049.

      • Crisp

        Ikke sant! ;D

      • Severin Duclos

        Jeg nevnte dem nettopp fordi de har den samme «trege» stilen, samtidig som de får det til å virke til filmens, og seerens, fordel. Tregheten har en reell funksjon i filmene til Tarr og Tarkovsky, mens Villeneuves forsøk på å gjøre det samme i mine øyne fremstår som et gjennomsiktig og mislykket forsøk på å emulere sine forgjengere og fremstå «dyp», «kunstnerisk» eller hva enn han prøver på. Hadde han bare fokusert på å lage god film i stedet for å prøve så hardt…

  • Knut Lie

    BR2049: Det er mange grunner til at filmen ikke holdt mål: feil hovedrolleinnhaver, feil film å lage oppfølger av, for mye hologram-tull og Harrison Ford er noen av grunnene. Men fine bilder, da. Tre av fem julestjerner.

    • Michaelangelo Donatello

      Kanskje du bare skal se på screensaveren på apple TV? Virker som det passer bedre for deg ;D

    • Roy Andersen

      Ryan Gosling er aldri feil. Den mannen leverer like skuddsikkert som Dicaprio og Bale.

  • Kristian Nilsen

    norgespremiere i år 2017 Blade Runner 2049 Star Wars: The Last Jedi Dunkirk Filmen hilsen kristian fra tromsø

  • Blade Runner på topp? Den filmen var godt laget, men guuuuuud så kjedelig! Jeg har aldri kjedet meg så mye i en film.

    • Marius Waage

      Det er trolig fordi du ikke forsto den. Den er kjedelig om du ikke skjønner alt som foregår, og hvorfor det er viktig.

      • Nei, det er ikke derfor. Jeg har sett mye mer subtile filmer. Denne filmen var GØRR kjedelig, men skal få pluss for de spektakulære bildene.

        • Marius Waage

          Njai det er jeg ikke hellig overbevist om gitt xD

          Når 2001: A Space Odyssey ble utgitt, så var det veldig mange som forlot knosalen, og mange profesjonelle anmeldere slaktet den. Nå i dag så er den sett på som et av de beste filmene som noensinne er laget. Men folk forsto den ikke da den kom ut. Jeg så Blade Runner 2049 4 ganger på kino, og den første gangen jeg så den satt det 2 gutter og 2 jenter i tenårene rett foran meg, og jeg husker jeg tenkte at denne filmen kom de trolig aldri til å forstå. Og jaggu hadde jeg rett, 30 minutter inn i filmen startet de å falle av og mistet plottet helt.

          Denne filmen er et av de mest krevende jeg har sett siden 2001 faktisk. Den krever at man følger med, og forstår hva den handler om. Og spesielt ille er det om man likte den første Blade Runner filmen, men ikke likte denne, da blir jeg helt satt ut.

          • Greit, jeg gir meg. Jeg er for dum til å skjønne filmen. Vi kan jo ikke alle være genier slik som deg vet du 🙂

            • Marius Waage

              xD kunne du ikke bare sagt det med en gang! ^^

              • For dum til det, også..

                • Marius Waage

                  🙁

                • Michaelangelo Donatello

                  Det er trist å se alle idiotene som er stolte av at de er idioter og krever at alle andre er like store idioter som dem.

                  Blade Runner 2049 er en glimrende film. Forstår du ikke det er du enten ikke smart/følsom/engasjert/kreativ nok.

                • Egbert Johansen

                  …eller pretensiøs nok.

                • Michaelangelo Donatello

                  Eller pretensiøs.. Gå og stem FRP du! Bekjemp de intellektuelle!

                • Egbert Johansen

                  Lurte på hvor lang tid det ville ta deg å spille FrP-kortet, ja. Er dette virkelig det beste argumentet du har? Fant du ingen stavefeil å kommentere?

                • Michaelangelo Donatello

                  Nei, du hadde ikke noen stavefeil, overraskende nok.

          • David Børresen

            Vel, i tilfeller som denne filmen spørs det om man er villige til å fylle inn hullene selv eller ikke. For eksempel var Leto sin rolle bygd opp med gimmicker, mer likt fks en james bond film .. skurken med X. Ond fordi han er ond. Det er og forskjellige måter å være ambiguøs på. I originalen er det mulig å se på replikantene som både frihetskjempere fra et misbrukt folk og skurker, se på deckard som del av en politistat eller forsvarer, se på skaperen som sympatisk med replikantene eller grovt uvøren og blind til deres sjelsliv. I 2049 prøvde de seg på å heller utelate forklaringer, eller ha løse plotpoenger, men det nærmeste man kom den flytende bevisstheten filmen burde ha er i hvilken grad kjærestehologrammet er mer enn det fremstilles som … og det var en tapt mulighet hvor de kunne antydet utallige bevisstheter i fangenskap og begrensning uavhenging av kropper, et nytt overgrep av menneskeheten. Kort sagt er det veldig lite av plottet som er godt fortalt. Filmen er pen, ikke dårlig spilt, jeg kan tilogmed si meg enig i at man kan tåle tempoet om man ikke irriterer seg over manglene, men det er dessverre ikke en smart film, så å bruke dens største mangel for å forklare hvorfor noen ikke liker den blir bakvendt for meg.

          • Terje Sandberg

            Det er nok ikke slik at du skjønner så mye mer enn de andre. De andre = De som ikke liker denne filmen. Det er ikke så veldig mye å forstå i denne filmen faktisk, så det er ikke spesielt lurt å gjøre et poeng av at du skjønner noe «andre ikke skjønner». Det kan godt være at det er omvendt. Dersom du finner så mye å forstå i denne filmen lurer jeg virkelig på hva du er vant med å se. At noen tenåringer kjeder seg betyr ikke nødvendigvis at de «har mistet plottet». De kjedet seg antagelig fordi de oppfattet filmen som nettopp det; Kjedelig, langtekkelig, uten dynamikk….etc etc… Dersom en del av kinopublikumet «faller av» underveis, er det da en god film, uansett grunn?

            Den første Blade Runner filmen var grensesprengende. 2049 er ikke det. Det er tre historier i filmen. Plottet er en kopi av den forrige 1. «Robotene er blitt altfor intelligente og vi må stoppe robotene før de overtar verden» 2. «Er jeg robot, eller menneske, eller halvt av hver?». Det har vi vel sett før? Mange ganger ikke sant? Ikke så mye å skjønne der altså. 3. Far som kommer bort fra barn og som finner igjen barn har vi også sett før. Ikke så mye å skjønne der heller vel? Litt mix inn med hvordan enkelte forsøker å utnytte det til enhver tid rådende samfunnsbilde til egen fordel. Ikke spesielt nytt og dramatisert bedre tidligere.

            2049 maler historien langsomt, svært langsomt, så langsomt at den helt mister dynamikken den første filmen hadde. Da sitter man igjen med lyd og bilde. Og det er BRA, veldig bra. Men det hadde vært enda finere om det hadde vært kombinert med en original historie. Det eneste som hindret meg i å gå under filmen var disse vakre bildene, og et tildels fengene soundtrack. Billedmessig minner den mer om moderne Kinesisk film og enkelte scener fra filmer som eksempelvis «Den store skjønnheten». Sistnevnte kan forøvrig anbefales om du leter etter filmer som du vil «skjønne».

            • Crisp

              Det er veldig enkle grunner og mekanismer for hvordan man oppfatter en film som dette. De aller fleste som liker filmen er voksne, gjerne med livserfaring og emosjonelle funksjoner på stell. Hvis man har lav evne til innlevelse, ja da blir det meste som ikke er overflatisk hjernedød action gjespende kjedelig etter bare 10 min!
              Utover dette er det rett og slett forksjell på folk, så enkelt kan det være. Jeg selv kan glo på Ryan Gosling i 10 timer, om han så satt på do! Kan være nok t å bli fascinert faktisk. Se bare på ham i ‘Drive’, han EIER jo hele filmen!
              Men sånn ellers… drit i å sammenlikne den med en styggammel film som er snart 40 år da, det gir ingen mening! Dette er to ganske forskjellige filmer! Gjennkjennelig tematikk går igjen i hver eneste Hollywood-film, det er ikke et gyldig argument for noe som helst. Fordi det er påvistbart med disse to filmene, så trenger ikke det gjøre den nyeste dårlig av den grunn. Dessuten blir denne nye versjonen jo helt ny for et nytt publikum, så da er man jo like langt med den argumentasjonen….

              • Terje Sandberg

                Enig at Gosling er en dyktig skuespiller, men jeg synes at 2049 er en av hans absolutt dårligste filmer. En «flat» rolletolkning. Roboter med identitetskrise er bedre skildret av andre skuespillere, bl.a. i «Westworld». 10 timer blir nok uansett for lenge for meg, uansett hvem det er. Jeg synes du skal akseptere at noen rett og slett ikke liker denne filmen. Vi må få lov til å synes at den er drit dårlig på samme måte som du synes den er kjempegod. Å ikke like denne filmen har ingenting med å ikke forstå, ikke føle, ikke se…etc. å gjøre. Vi synes den er kjedelig og flat ETTER at vi har forstått ALT. Det jeg «angriper» er ikke din rett til å synes den er fin, men at du tillegger de som ikke liker den innskrenket fatteevne og følelsesliv. Å opphøye seg selv over andre er ingen god sak.

                Jeg forventer mer av en film enn «Screen savers». (Men der er den antagelig på Oscar nivå). Dersom den bærer samme navn som en tidligere film, er en sequel til den og bruker 1 skuespiller med samme karakter som tidligere film, må den finne seg i å bli sammenlignet med denne. Dersom man skal fremstille det samme som tidligere filmer, har i hverfall jeg som «krav» at den gjør det på en original, morsom, spennende (eller lignende) måte. Sovepiller får jeg på apoteket.

                Så er vi helt enige om «Drive», antageligvis.

                • Crisp

                  Det er jo det jeg mener, at det ikke er så mye å ‘forstå’ her, men at kvalitetene ligger mer i det mellom linjene, at dens enkelhet inviterer oss inn i universet igjennom forståelig identifisering, forståelse og drømmer/fantasi, isteden for at man blir fremmedgjort av en alt for høytsvevende og vanskelig nerdete fremtidsdystopi (som jo er tilfellet med mye liknende film).
                  Det er nå ihvertfall dette jeg tror er årsaken til at mange også har likt denne filmen.

                  Jeg opphever meg ikke over deg, men det sier seg jo selv at empatiflate og kalde mennesker, actionkåte tenåringer, folk uten stor livserfaring, osv, får svært mye mindre utav en slik film, tror du ikke? Derfor BLIR det jo slik; man stiller med ulike referansser i livet, enten det gjelder erfaringer, følelsesliv, o.l. Det er ikke for å kalle andre følelsesløse, men virkelig, det ER store forskjeller på hvor bevegelige folk er rundt emosjoner ass…

                  Og igjen; at du mest bare ser en vakker skjermsparer med denne filmen illustrerer jo dette (og skillet mellom liker/ikke liker filmen) godt; jeg på min side føler meg invitert inn i filmen, fordi den tillater det! Jeg blir ikke fremmedgjort og distansert av en over the top-dyp historie og tematikk som jeg ikke får tak på eller ikke forstår, den skildrer noe vi kan ta del i, relatere oss til og bli med på, om du skjønner. Her skapes en deltakelse fra meg som seer som stimulerer både tankegang, dystopitenkning, fantasi, drømmer og man blir sugd inn i alt grunnet det fantastiske audiovisuelle universet.

                  Til slutt; de som ikke har sett førstefilmen vil ikke ha disse referanssene som farger ditt syn i det hele tatt. Viktig å huske. Blade Runner 2049 får slik en helt annen betydning og muligens også kraft.

              • StianY

                Min gode herre: Blade Runner er bedre enn Blade Runner 2049. Den improviserte monologen til Rutger Hauer på slutten er et MONUMENT innen filmhistorien, pg ene og alene gjør det til en bedre film. Snakk om prestasjon! Og ikke minst, filmen er nesten førti – og er fremdeles relevant, reaksjonær og stilig. Det er få filmer fra tidlig 80-tall eller før som er det – og nesten ingen som er science fiction thrillere. 2001 A Space Odyssey er vel det eneste eksemplet som gjør at man ikke kan si ferdig snakket på «ingen». Og jeg har ikke engang snakket om musikken og ambiancen enda.

                Når det er sagt, er 2049 sannsynligvis på listen over tiårets beste. Den er bare et syltynt hakk mindre bra enn den første. =)

                • Crisp

                  Det kan godt være den er bedre. Det betyr bare ikke at B.R.2047 er dårlig eller tilbyr helt andre opplevelser fordet. Så da kan vi være ganske enige 🙂

      • Kjell Pettersen

        Noen tror de er mer intelligente enn andre…..

        • Marius Waage

          Og hvor passer du inn?

      • Royskatt

        Jeg er enig i at 2049 definitivt var alt annet enn kjedelig, men kom igjen. Patronizing much?

    • Morten Skarstad

      Deg om det. Jeg satt som et tent lys i to og en halv time og koset meg dønn ihjel.

    • Camilla Jensen

      Hehe kunne ikke vært mer enig. Den minst innholdsrike og mest kjedelige filmen jeg har sett – nesten! Men enig veldig bra laget!

  • Mags Rognlien

    Pirates var jo strengt tatt et makkverk av en film…

    • magnarStoroy

      316 113 såg den på kino. Konklusjon: Tusenvis meinte denne filmen var av god kvalitet.

      • Mags Rognlien

        Og tusenvis mente den var dårlig.

        • magnarStoroy

          Kva veit du om det? Har du fått TNS-Gallup til å undersøke saka?

          • Mags Rognlien

            Har du noen bedre dekning for din påstand? ( som var hele poenget med min kommentar)

            • magnarStoroy

              Sjå svaret til Trond Kval Nordli.

      • Trond Kval Nordli

        Jeg vet at dette kanskje er sjokkerende, men det er altså ikke en sammenheng mellom hvor mange som ser en film og hvor god den er. Man kan ikke vite om filmen er god når man kjøper billetten.

        • magnarStoroy

          Neida, men truleg vil dei fleste som var på kino like filmen. Filmar som eg har angra på at eg betalte bilett og såg på kino er td: mexicaneren, spy game, A. I., hitch, casino royale (2006) og Sin city 1.

  • Mihajlo Samardzic (hurrdurryee

    Hva med Emojifilmen?

  • R. Pupkin

    1. Thelma
    2. The Lost City of Z (Lawrence of Arabia møter Apocalypse Now med riktige mengder Aguirre. Ignorert av norske filmdistributører)
    3. Logan
    4. Baby Driver
    5. Silence
    6. Manchester by the Sea
    7. Blade Runner 2049
    8. La La Land
    9. Free Fire
    10. Michael Bolton’s Big, Sexy Valentine’s Day (egentlig førsteplassen, men det hadde jo blitt altfor ellevilt)

    Blir det filmlister fra resten av redaksjonen og?

    • GreatGoogalyMoogaly

      Er virkelig The Lost City of Z bra? Synes traileren var dårlig, men utgangspunktet for historien er jo veldig interessant. David Granns bok Fawcett er en av de bedre sakprosa-bøkene jeg har lest de siste 5 årene.

      • R. Pupkin

        Jeg er antageligvis litt for svak for James Gray og ønsket om å lage film slik Lean, Kubrick, Coppola osv gjorde, men syns den er knall. Fascinerende historie, Hunnam langt bedre her enn alle de «tøff gutt» rollene han vanligvis har, og Darius Khondjis foto hadde fortjent et stort lerret. Har jo også fått en god del god kritikk som jeg har sett, uten at de skal bety noe.
        Det kan tenkes det er en fordel å like en del gamle, storslåtte «klassikere».

        • GreatGoogalyMoogaly

          Kult. Så filmen skulle komme og jeg liker veldig godt historien, så jeg har egentlig veldig lyst til å se den.

  • arvelieandreassen

    Sorry filmkritiker., tror ikke på deg. Trikset med å putte et par-tre kritiker-roste filmer inn blant de dårlige du egemtlig liker er brukt før. Du digger dårlige Sci-fi filmer og putter inn noen seriøste du egentlig ikke har sansen for for å fremstå som seriøs filmkritiker.
    Hold deg tiil popcorn !
    Inger Marie Hobbelstads liste viser hva som kunne vært de 10 beste.

    • Crisp

      Igjen: hvor tar du dette fra? Merkelig argumentering… Det går da an å like begge deler!

  • arvelieandreassen

    Når jeg påstår at filmkritikere ikke liker både dårlige sci-fi filmer og de beste dramafilmene er det fordi man er ikke sånn skrudd sammen
    Du finner ikke folk som digger både Led Zeppelin og danseband. Eller Festen og Batman.
    Snakket med Danmarks fremste superhelt ekspert Morten Søndergaard (kalt Marven-Morten) Han slaktet alle nye superheltfilmer. Han er kvitt eller dobbelt ekspert i dansk tv på nettopp Marvel-filmer. Når han er så negativ sier mye seg selv. Selv har jeg i jobb-sammenheng sett mange av filmene på kino og ble ikke imponert.
    Toppen av lavmål var da noen kranglet om hvem som hadde størst bæsj og folk i salen gapskrattet !

    • Crisp

      Jøss, leker du psykolog? Kan love deg at filmkritikere også har haugevis med guilty pleasures innen film! Det er nemlig slik vi ER skrudd sammen. Ingen blir født med sossesmak eller høyere filmintelligens, det er noe man lærer seg av å tillegge seg erfaring, kompetanse og rett og slett av å se mye film. Men enkelte ting liker man uansett, som lettfordøyelig humor, krim eller liknende, det blir nemlig en avveksling fra mer utfordrende film, samtidig som man også SER at noe film er langt bedre enn annet søppel.
      Så hvis du tror vi mennesker enten kun liker søppel, eller bare sær festivalfilm, ja da er du ikke en erfaren menneskekjenner ass…

      • arvelieandreassen

        Sitat : «Jøss, leker du psykolog? Kan love deg at filmkritikere også har haugevis med guilty pleasures innen film! »
        Jeg har glede av en og annen B-film og har noen i dvd samlinga.. Det betyr ikke at jeg settter den på en årets 10 på topp
        Det er forskjellen, jeg klarer å skille mellom trash og topp kvalitet. Alle drama filmer lever ikke opp til hypen. Har kjøpt 8-9 i sommer og de skuffet.
        Hobbelstad anbefaler Elle, den kjøper jeg til jul.

        • Crisp

          Og hva har b-film med f.eks en Marvel-film å gjøre? Enhver Marvel film er i aller høyeste grad en A-film altså…. Som i Blockbuster og storfilm.
          Hva slags film(er) på denne lista over her mener du er B-film/trash da?

    • Olav Gundersen

      Jeg liker både Festen og Batman.

  • Gunnar Bakke

    Når du kommer med en kommentar som at enhver Star Wars film automatisk får en plass på lista, mister du fullstendig min respekt. Det er helt tydelig at du bare er en fanboy av ting som eksploderer og enkle script.

    Du er også oversettes interessert i elendig laget SF, og det gjør vondt å se.

    I tillegg har du Dunkirk med på lista, og den filmen er overhode ikke historisk korrekt. Den er en hvitvasking av evakueringen og tar overhode ikke høyde for den uselviske kampen franske styrker stod for da de reddet den britiske hær. En svært stor andel av de som kom seg unna var franskmenn som dro tilbake og kjempet videre. I tillegg var det styrker fra Imperiet som slåss svært heltemodig uten å bli anerkjent.

    Slike filmer bør ikke bli med på en topp 10 liste.

    • Terje Sandberg

      Overvettes

    • Tyralyon

      Hvor har du det fra at Dunkirk ikke er historisk korrekt? Det jeg har lest av historikere som har uttalt seg så er den faktisk MEGET historisk korrekt. At det er aspekter av evakueringen den ikke belyste i stor grad betyr jo ikke at den ikke er korrekt? Man fikk jo et hint om at franskmennene ofret seg, tidlig i filmen, selv om den ikke fokuserte mye på det.

    • jks

      Enig i det med star wars. Det er om filmen er god eller ikkje som er avgjørende. Vis ikkje så kunne eg som anmelder sagt at Batman filmer er bedre en star wars….bare fordi eg liker bedre batman! Og at ein batman film automatisk derfor må være med på lista.

  • axreason

    1. Blade Runner 2049
    2. Dunkirk
    3. God’s Own Country
    4. 20th Century Women
    5. Moonlight
    6. La La Land
    7. Manchester by the Sea
    8. I Don’t Feel at Home in this World Anymore (gikk ikke på kino, men ble sluppet direkte til Netflix)
    9. The Big Sick
    10. The Killing of a Sacred Deer

  • Camilla Pedersen

    Det at ikke Wind River er nevnt med ett eneste ord gjør at denne listen er svært lite troverdig.

    • Olav Gundersen

      Bra film men synes ikke den var så enestående at den absolutt må med på listen over de beste av årets filmer.

  • Sjarlatan

    Skjønner ikke hva kritikere og akademiet ser i Moonlight. Det er virkelig en film om ingenting. Hovedpersonen har like mye personlighet som en murstein og det skjer overhodet ingenting interessant. Det er fjorårets dårligste film for min del, og ja, jeg sa fjorårets. Dette kriteriet med at filmen må ha gått på kino her i år burde droppes når man lager topplister. Spesielt når mange filmer ikke går på kino her før et år senere enn resten av verden og det finnes mange andre måter å se filmen på.

    • Crisp

      Serr?! Hvordan kan en film bedømmes FØR den er kjøpt inn og satt opp på (lovlig) pressevisninger? Grei ut…

      Angående Moonlight, hvis du ikke ser, merker, kjenner eller klarer å relatere deg til denne overspekkede emosjonelle og menneskelige filmen, med dens lett relaterbare tematikk (enten man er skeiv eller streit), ja da er du pr.definisjon er robot.
      Du trenger omprogrammeres mann! ;D

      • Rolf Ralfsen

        Når den er ute på bluray, så må det vel gå an å få sett og bedømt. Den var ute på bluray oktober 2016 såvidt jeg kan se. Get with the times. Bare forvirrende å ha filmer slepende med seg fra halvannet år tilbake.

    • Geir Helge Granlund

      Da må jeg være robot jeg også. Makan til oppskrytt film. Helt enig i sjarlatan sin treffende oppsummering – en film om ingenting.
      Blade Runner 2049 derimot…det nærmeste man kommer poesi på et filmlerret👍🏻

      • Crisp

        Veldig merkelig at du klarer å lage poesi, men ikke bli truffet av medmenneskelige og relaterbare aspekter som i Moonlight?! Du kjenner ikke engang på empatien med diskriminerte mennesker? Aldri opplevd mobbing selv altså? Evnen til å se sykt skuespill når det er rett foran trynet ditt? Tvilsomt…

        • Geir Helge Granlund

          Vel Crisp…hva skal jeg si? Hver enkelt har sin subjektive opplevelse av det som skjer på filmduken. Moonlight traff meg ikke i det hele tatt. For min del var den like engasjerende og spennende som å se på at deigen hever. Vel nå var jeg kanskje litt urettferdig mot deigen – der skjer det i alle fall noe hvis man har hatt nok gjær i…
          Ser man på user kritikker på imdb og metacritic så finner både du og jeg meningsfeller – både når det gjelder Moonlight og Blade Runner 2049. Sånn vil det alltid være – heldigvis så er vi alle forskjellige:) ikke noe tvilsomt med det….

          • Crisp

            Da må det være slitsomt å være med deg, om du trenger alt annet enn medmenneskelig relasjon og interaksjon for å ha det godt, givende og heftig i livet…

            Det faller vel på sin egen urimelighet at et så sterkt emosjonelt drama som dette ikke skulle treffe millioner av både likesinnede og folk med empatiske evner generelt?

            Selvsagt er vi forskjellige, etterlyser bare forståelsen for en motsatt reaksjon, altså at du ikke gir uttrykk for en gang å skjønne at filmen treffer målgrupper og slik. Bare det som er litt scary… 🙂

            • Geir Helge Granlund

              Føler meg ikke spesielt sliten og er langt i fra like lettskremt som deg;)

              For min del legger jeg «denne ballen død» og ønsker deg en riktig god jul med mange gode filmopplevelser

              • Crisp

                Jeg er ikke lettskremt, har sett alt for mye skremmende dårlig film til å være det! ;D Bare kjenner heldigvis igjen kvalitet når jeg ser det.
                Takk for det, og i like måte 🙂

  • Øystein Thomsen

    Her bommer fyren totalt » Contract to Kill » årets film.

    • Michael Espeland

      Du har misforstått. Dette er hans liste over de 10 beste. Så han bommer ikke på noe, og treffer ikke på noe heller.

      • Crisp

        Og hvem er Birger da? En hvilken som helst gubbe fra gata?! Selvsagt slenger han jo ikke ut titler i vildens subjektive sky, men ser de i sammenheng med en filmbredde du selv ikke har mulighet til, med mindre du ser 8 filmer på kino hver uke?! Litt mer respect maybe?

        • magnarStoroy

          Respekt for Filmpolitiet? Vel. Vurderingane er til tider heilt på viddene. Grunnen til at eg les desse sidene er at eg vil ha handlingsreferat av dei kinoaktuelle filmane, som ei av kjeldene til å bestemme meg for om eg skal på kino komande veke eller ikkje. Journalistane i Filmpolitiet har ikkje verken meir eller mindre rett om kva som er god kvalitet når det gjeld film enn det mannen i gata har. Kva som er god kvalitet når det gjeld film er individuelt, og ikkje noko som kan bestemmast av ein jury td.

          • Crisp

            Hva kunnskaper tror du en filmkritiker kan sitte på rundt film da? Kun det samme som deg?
            Har du hørt om filmteori, filmpsykologi, persepsjonslære, medievitenskap, filmvitenskap, osv? Hva tror du disse fagene handler om? Og tror du dette er fagtermer og innhold som hvem som helst kan mye om, uten å ha lest årevis og lært om dette?

            Det er veldig mye du tar for gitt tror jeg, men bare f.eks innen koblingen psykologi og filmvitenskap er det gjort så mye forskning og konklusjoner at du skulle bare visst…

            Hvis du skulle snakket med en professor i filmvitenskap, eller en som har skrevet doktorgrad om dokumentarfilm, hva tror du han/hun kan om spesifikt dokumentarfilm som du ikke kan?

            • magnarStoroy

              Viss det er av interesse, så har eg studiepoeng i litteratur. Ein filmkritikar er ein journalist med spesialisering innan film, så veit du det, i tilfelle du ikkje visste det frå før. Eg synest du har ei haldning som høyrer heime i romantikken på 1800-talet, og ikkje i notida. På 1800-talet skulle dei opplyste reise ut og oppdra folket. Filmpolitiet er ikkje ei nettside for folk som kallar seg sjølv for filmekspertar, men eit diskusjonsforum der alle kan delta. At du og nokre til har problem med å akseptere det, er tydeleg. Dette er eit forum der folk kan skrive om kva filmar dei likar eller ikkje likar. Det er ikkje meir akademisk enn det.

              • Crisp

                Du har tydeligvis litt vanskelig for å skjønne hva folk mener og sier her inne… Jeg spør jo nettopp DEG, for å se om DU vet hva en filmfaglig utdannelse byr på av lærdom, kunnskaper og intelligens. Jeg er jo selv filmkritiker og har utdannelse innen dette, i tilfellet du enda ikke har forstått det?

                Og hva er det vi holder på med akkurat nå? Jo, vi diskuterer jo film, ikke sant? Men du har en fullstendig feilslått oppfatning av hva filmkritiker KAN være, altså i TILLEGG til å være en overflatisk enkel filmanmelder. Tror du dette er det eneste en med filmfaglig bakgrunn gjør og kan om film, å kun si hva han/hun selv synes personlig? Tror du ikke denne sitter på litt mer kunnskap om film enn som så, kunnskaper som vanlige folk ikke har, nettopp fordi de ikke har studert filmhistorie, psykologi, osv?

                En filmanmelders oppgave er ikke å si bare hva han selv subjektivt synes om en film, for det er det ingen andre enn mora hans og bestekameraten som bryr seg noe om! Han skal bygge opp anmeldelsen sin på andre grunnlag også, et mer objektivt og kunnskapsmessig grunnlag han har fordi han jo sitter på kunnskap som de fleste andre ikke kan om og vet like mye om rundt film, deriblant kunnskaper basert på eksempelvis å ha sett 1000vis av filmer, utdannelsen, filmteori, vitenskap, osv.

                Du må slutte å tro at din rett til å uttale deg i ytringsfrihetens navn er like riktig som fakta og kunnskap, for det er nemlig ikke helt det samme nødvendigvis. Du sier f.eks hele tiden at fordi haugevis av folk har sett en bestemt film, så er dette det samme som at filmen er dritbra. Nei, det er den ikke nødvendigvis, selv om mange liker den. Det beror på langt flere kriterier også, kriterier som en filmanmelder ofte har bedre kunnskaper om, erfaringer med og ser bedre enn mange andre. Akkurat som en bilmekaniker fortere ser og skjønner hva som ikke funker med bilen din enn det du selv klarer å skjønne. Skjønner du?!

                Jeg har sagt det før, men kan gjerne si det 100 ganger til; selv om hele Norge liker Grandiosa, så er ikke den pizzaen matkunst av topp råvare- og ernæringsmessig kvalitet fordet. Men jeg har vel generelt sett gitt opp å nå igjennom til deg, du synes rett og slett ikke til å tolke, se og ta virkeligheten helt inn over deg…

  • CarlozFGH

    Moonlight og Blade runner var meh. Hvorfor er ikke Big sick og Logan på lista

  • Cryothan

    Hei alle sammen. Elsker disse årets topp 10 lister med kommentarfelt. Jeg skummer forbi hele lista for å komme ned til kommentarfeltet der den virkelig underholdningen befinner seg. Er den samma greia hver eneste gang. Jeg ser film fordi jeg elsker å se film. Jeg liker filmer av alle slag og jeg misliker filmer av alle slag. Dype tankefilmer like mye som lett poppkorn underholdning. Jeg er meg og jeg liker det jeg liker. Sånn er det med film. Smak og behag. Hva er så galt med det? Jeg elsker den første Blade Runner. Tar den frem rutinemessig og nyter den hver gang. Jeg har ikke sett den nye versjonen. Jeg har lyst, men jeg takler ikke Ryan Gosling og det har gjort det vanskelig. Synes ikke Drive var noe særlig heller av samme grunn. Nå blir jeg sikkert møtt med hakeslepp og snart stemplet som en uintelligent FRP’er som ikke vet opp eller ned på en ølboks. Har ikke sett alle filmene på denne lista, så skal ikke kommentere om den er riktig eller ikke. Sikkert mye bra der, selv om ikke alt er noe for meg.

  • Tom

    1. Call Me by Your Name
    2. Manchester by the Sea
    3. BPM (Beats Per Minute)
    4. A Ghost Story
    5. God’s Own Country
    6. Lean on Pete
    7. Paterson
    8. Moonlight
    9. Dunkirk
    10. Get Out

    • axreason

      eyyy, hvor har du sett Call Me by Your Name? snart ett år siden den hadde premiere på Sundance, men enda en måned igjen til den kommer til Norge.

      • Tom

        Den ble vist både på Oslo Fusion og BIFF i høst og vant publikumsprisen hos sistnevnte. 🙂

    • Trond Kval Nordli

      Langt bedre liste!

  • interessant liste, absolutt.
    Flere av disse filmene er nevnt i KinoKampen av våre deltakere som bla diskuterer hvilke filmer som er årets beste film, blockbuster, komedie og årets skuffelse.
    Sjekk den ut

  • Georg Hamang

    Årets beste filmer ifølge én person!
    De fleste av dem har jeg ingen interesse av å se på.

    • Joachim Lothe-Rikenberg

      Står jo at det er Birgers favorittfilmer aå. Er ikke alle anmeldelser baser på det du sier? Én persons personlige meninger?

      • Georg Hamang

        Ja, det står! Men det er svært lite interessant å høre hva én person mener. hvis artikkelen skal ha mening, må mange intervjues for å finne de beste filmene.

  • Svenni Haukalid

    Trodde film var en smaksak, om du liker en film jeg ikke liker betyr d egentlig ingenting. Kjekt å diskutere film Me folk av samme interesse. Men den ene har ikke mer rett enn den andre hva underholdningsverdi angår.

    • Joachim Lothe-Rikenberg

      Ja?

      • Svenni Haukalid

        Ja, what!

  • Olav Gundersen

    Begge filmene er middelmådige på sitt beste.

    Det er nok ikke alle som mener at antall eksplosjoner er den beste indikatoren på en god film.

    • magnarStoroy

      Det er i alle fall ein god indikator, men sjølvsagt er det folk som også likar rolege filmar. For dei er actionfilmar dårleg kvalitet, og det er heilt greitt. Ingen har meir rett enn andre om kva som er gode filmar. Dei to som eg nemnde meiner eg hadde god kvalitet.

      • Olav Gundersen

        Sorry men det handler ikke om action mot «roligere filmer». De filmene du nevnte er jo ikke engang gode actionfilmer.
        Greit at du liker dårlige popcornfilmer men de aller fleste (også de som liker filmene) klarer å se at de er høyst middelmådige.

        • magnarStoroy

          Kvar sin smak…

        • Crisp

          Du kan bare gi opp å nå igjennom til han her, jeg har prøvd i flere år, seriøst! Det er et eller annet han ikke skjønner rundt overgangen og skillet publikumstall/kvalitet/personlig smak/subjektivitet, objektivitet, en anmelders oppgaver som kritiker, osv…

  • Michael Espeland

    Folk forstår tydeligvis ikke konseptet rundt filmkritikk. Dette er EN manns mening, ikke en fasit. Lista hans er hverken riktig eller gal.

    • Crisp

      Nja… da misforstår du litt. Hvis det ikke er noe mer i filmkritikk enn som så, ja så kan jo hvem som helst lire av seg noe og lett få jobb i f.eks NRK som kritiker. De fleste har høyere utdannelse innen film, media, e.l., men enda flere har også sykt mye mer filmerfaring enn mannen i gata. Av dette bygger man opp store kunnskaper, kunnskaper som ikke går på bare personlige meninger, men kunnskaper som bl.a. gjør at man kan sette filmer inn i en kontekst innen filmhistorien, ha store referansserammer innnen film, samt selvsagt derfor også ser svakheter, hva som er bra i forhold til liknende film, osv.

      Problemet er at folk ikke har respekt og anerkjenner at kritikere ofte står på store kunnskaper, men tror det kan kokes helt ned til bare personlig smak. Det blir bare SÅ feil. På samme måte ville de fleste ikke trodd de var på samme kunnskapsnivå som folk som jobber innen andre yrker, men siden det er enkelt å ytre sine subjektive meninger på nett, så misforstår man og tror disse teller på lik linje som fagfolk.

      Folk har generelt en lei tendens til å forveksle og tro at deres rett til egne subjektive meninger er like mye verdt som fakta og kunnskap, og det blir litt feil…

      Dessuten; filmkritikk er så sykt mye mer enn enkle filmanmeldelser. Se på montages dott no, så skjønner du litt mer…

      • Michael Espeland

        Jeg sier ikke imot deg der, men til syvende og sist er det en manns mening. Om han er erfaren eller ikke, er det greit å være uenig/enig med han. Det er alt for ofte at folk tar slike lister og anmeldelser som en fasit, og om de er uenige med denne anmelderen, vet han enten ikke hva han prater om, eller så har han dårlig smak. Alt er subjektivt, og opp til tolkning.

        • Crisp

          Det er jeg veldig enig i. Dumt at mange nettopp føles så hårsåre, som om deres egen smak bombarderes bare fordi en slik liste ikke passer deres egen.
          Da blir argumentasjonen ofte slik du sier. Men også utover dette tenker jeg mange kunne hatt godt av å bli påminnet det jeg skrev ovenfor her litt oftere, nettopp fordi man glemmer at det ligger mye kunnskap bak en anmeldelse man kanskje ikke tenker over i første øyekast, men typisk heller mer henger seg opp i terningkastet, og ikke selve teksten.

          • Susukino

            Det er sant, men det hjelper vel akkurat ikke når filmanmelderne ofte virker å basere sine karakterer på forutintatte (samme om de er fel eller riktige) meninger de måtte ha om skuespillerne, produsenten eller for den del landet filmen kommer fra.

            Mener det var han som skrev akkurat denne artikkelen vi kommenterer nå som kom med noen meninger om asiatisk (over)skuespill, uten helt å forstå hvordan det henger sammen med hvordan folk oppfører seg til vanlig i f.eks Japan/Korea, spesielt når det er snakk om humor. Å kalle det overspill da blir jo skivebom, selv om det for «oss vestlige» kan virke sånn. Jeg bor her borte, og snakker både japansk og koreansk så burde i den sammenheng vite litt om det.

            Og tror det var samme forfatter som også slaktet samtlige nylige Adam Sandler-filmer bare fordi det er Adam Sandler. Det var ihvertfall det han begrunnet det med. Det er vel liten tvil om at Sandler har mange kalkuner på sin merittliste, men han har jammen meg mange gode filmer også ( i sin sjanger, selv om den type filmer som regel aldri blir hyllet for så veldig mye), og også enkelte av hans seneste.

            Da synes jeg det blir litt for mye subjektiv vekting basert på ting som egentlig ikke skal ha noe å si for om en film er god eller ikke, samt egne preferanser, og det har vel egentlig ikke noe i en «profesjonell» anmeldelse å gjøre.

            Det står jo i denne artikkelen også:

            Star Wars er automatisk kvalifisert til en hvilken som helst topp 10-liste i mitt univers.

            Da setter han en presedens som egentlig diskvalifiserer, for måten han ordlegger seg på er at Star Wars er fantastisk, uansett hvor dårlige filmen måtte være. Og det nevnes ikke med et ord f.eks om alle plotthullene som finnes i Star Wars-filmene, men om det hadde vært en hvilken som helst annen film så kan du garantere at det hadde trukket ned. Ei heller hvor ekstremt kommersialisert det hele er blitt. Det er veldig mye annet man også kan trekke Star Wars for, men det er kanskje best å holde litt igjen med tanke på hvor mange som har et religiøst forhold til det=)

            Men ja: Tviler ikke på at filmanmeldere har stor kunnskap om filmer osv, men ikke alt de skriver henger på greip.

            • Crisp

              Jeg tror ikke filmanmeldere generelt… «baserer sine karakterer på forutintatte
              (samme om de er fel eller riktige) meninger de måtte ha om
              skuespillerne, produsenten eller for den del landet filmen kommer fra.»Men i tilfellene du nevner rundt denne anmelderen virker det jo unektelig overtydelig ja. Håper ikke dette skaper et eventuellt overhengende inntrykk av at «alle er slik» på grunn av dette…

              Angående asiatisk overspill, så er dette litt interessant dog… Jeg prøvde selv å se Battle Royale (2000) opp igjen for noen år siden, men måtte gi opp. Filmen slik jeg husker den var helt annerledes i dag. Klarte rett og slett ikke å slutte og bli irritert over «overskuespillet» til disse skuespillerne, troverdigheten falt pladask, og følelser av enorme overdrivelser i skuespill, ansiktsmimikk, utbrudd og liknende ble rett og slett for mye. Derfor er det veldig interessant det du sier om asiatisk skuespillstil og tradisjoner. Jeg har jo sett asiatisk film hvor man IKKE spiller slik også, men vet ikke om det er fordi de bevisst da sikter seg inn mot et vestlig marked eller ikke? Typisk Oldboy, Sympathy for Mr.Vengeance, Lady Vengeance, m.fl.?

              Samtidig kan man jo heller ikke på en måte påtvinge andre kulturer å verken forstå, like eller overse slikt sider, så at man her i vesten ikke liker slikt er vel en umulig kamp?

              Adam Sandler har absolutt hatt noen gode dramatitler de siste 10 årene ja, men hans komedier er skrekkelige, og eksempel på en person i bransjen som har fått alt for mye tid, penger og makt til å lage søppelfilmer. Men å automatisk dømme en Sandler film ned blir jo for dumt, akkurat som med Star Wars-automatisering som en toppfilm.

              Troverdighet og seriøsiteten kan slik dale overfor anmelderen da ja, skjønner godt den, Håper bare folk klarer å se igjennom slikt, og ikke baserer alt sitt hat overfor anmeldere på bakgrunn av slikt, for det blir jo litt for sort/hvitt.

              • Susukino

                Nå blandet jeg anmeldere, så alt jeg nevnte gjelder ikke artikkelforfatteren her, men mye av det (spesielt kommentarene rundt Star Wars) gjelder fortsatt.

                Angående Battle Royale så har jeg ikke sett den på ti år tror jeg, men føler det er film som ikke tåler tidens tann så veldig godt så lurer på å bare la det være med «minnet»=)

                «følelser av enorme overdrivelser i skuespill, ansiktsmimikk, utbrudd og liknende»

                Dette gjelder også vanlig tv i Japan, og du kan se hvilket som helst tv-show/talkshow på japansk tv, og sitte igjen med samme følelse. Det er ihvertfall et av tingene utlendinger i Japan irriterer seg over mest her. Oppskriften er den samme stort sett hver eneste kveld: De samler en 10-15 kjendiser, og de snakker om ting som har hendt (alt fra politikk til sex-skandaler blant andre kjendiser til tragedier), og publikum setter visst umåtelig stor pris på å høre på hva disse u-utdannede kjendisene har å si. I tillegg er minst 1/3-del av programmet dedikert til mat, og noen av kjendisene i panelet har tidligere vært ute å smakt på en eller en annen spesialitet. Og reaksjonene er alltid de samme: Det er om å gjøres å si «oishii» eller «umai» (som betyr at det smaker godt) på den mest interessante måten, mens publikum utbryter «eeeeee» i begeistring.

                Dette er på tv i beste sendetid hver eneste kveld.

                Jeg kan ikke si jeg er noe stor fan av det, men noen av programmene kan være greie å se på. Men på den annen side er det jo eksrtremt mye søppel-tv med stort sett den samme handlingen(bare annerledes setting) spesielt fra Amerika som dominerer på norsk TV, så vi er kanskje ikke så veldig mye bedre vi heller?

            • Sigurd Vik

              Hei Susukino! Tror det er meg og ikke Birger du tenker på når det gjelder den Adam Sandler-kritikken.

              Og det er ikke snakk om samtlige nye Adam Sandler-filmer, det var snakk om Pixels – og hvordan Sandler og James gjentok sin enkleste oppskrift på uoriginalt vis. Det diskuterte vi to også i dette kommentarfeltet:)
              http://p3.no/filmpolitiet/2015/08/pixels/

              Men vi slaktet ikke filmen «bare fordi det er Adam Sandler». «Punch Drunk Love» og «Funny People» har begge fått velfortjente terningkast 5 av oss. Mens «Chuck og Larry» fikk 2.

              Når det er sagt, så har vi i Filmpolitiet tullet litt med Sandler opp gjennom også ja:)
              Prøv gjerne vår Adam Sandler plot generator:
              http://p3.no/filmpolitiet/2011/07/lag-din-egen-adam-sandler-film/

              • Susukino

                Hei!

                Ja det stemmer! Der må jeg ha blandet deg og Birger.

                Samtlige filmer var selvsagt en liten overdrivelse, men jeg hadde nok den plot generatoren også i bakminnet;)

                Men står allikevel ved at mye av kritikken mot Adam Sandler har en ordlyd som ikke høres veldid rettferdig eller objektiv ut. Å bruke samme oppskrift på forskjellige filmer er vel noe de fleste suksessfulle regissører eller skuespillere har gjort fra tid til annen er det ikke? Å mens vi snakker om Star Wars så kan det vel påstås at også de melker produktet (suksessformelen) for alt det er verdt? Og bygger på med klisje på klisje? På en måte er det jo det Adam Sandler også da gjør (melker suksessformelen sin). Om man ikke liker det er jo helt greit, men jeg savner litt andre argumenter enn de som har blitt framvist til nå.

                Og om det er komedier vi snakker om er det vel visse andre som er verre enn Adam Sandler er det ikke? Seth Rogen, James Franco og co bruker vel bortimot identiske vitser i stort sett samtlige av filmene sine?

                Men misforstå meg rett: Dere gjør en veldig fin jobb her i Filmpolitiet, og det er min to-go side når det gjelder anmeldelser av nyere filmer. Eneste problemet er at her i Japan kommer ikke filmene ut før tidligst seks måneder senere (noen ganger opp til et år) , så det blir ofte litt lenge å vente=)

  • OleHagen

    Get Out må vel være tidenes mest oppskrytte film? Figurerer på en rekke topplister, har høye ratings på IMDB og denslags, men er et elendig, rørete, tåpelig makkverk. Blade Runner 2049, derimot… 👌🏻

    • Tom

      Get Out tjente over 250 millioner dollar med et budsjett på under fem millioner, så mange er åpenbart uenig med deg om den. Personlig syntes jeg det var en sylskarp og tidsriktig satire med flott skuespill, komplementert av et bra manus, solid regi og et par nokså fantastiske øyeblikk, som det sjokkerte, gråtende ansiktet til Daniel Kaluuya, kanskje et av årets mest ikoniske bilder (og godt brukt av Blumhouse i promoarbeidet), samt scenen med nøklene.

      • Crisp

        Tror den er hakket for dyp for den jevne skrekkfilmentusiast. Det er jo en mye mer historie- og kulturelt forankret tematikk og type skrekk, og ikke noe enkel boogeyman-skrekk akkurat.

        • Fredrik Zachariassen

          Der har du svaret. Get Out er ikke en skrekkfilm myntet mot en elsker jumpscares. Get Out er en intelligent film med detaljer.

          • Crisp

            Absolutt. Bare rart folk ikke ser og skjønner det selv, med mindre man er under 20 år eller noe da.

    • Crisp

      Vel, det er en film som man trenger litt på baken for å skjønne og fatte mye av 😉 ventet du en overflatsik jump scare-skrekkfilm så….

    • Sjarlatan

      Nei, tidenes mest oppskrytte film er Citizen Kane.

  • Svenni Haukalid

    Hadde håpet IT var på lista…

    • Vidar Smestad

      Særs middels film.

      • Svenni Haukalid

        D er selvfølgelig en smaksak. Noen filmer fra 2017 du likte spesielt godt?

  • Hugo Pedersen

    Wow, faktisk ingen filmer på den lista jeg er fristet til å se.

    • Christoffer Sannerud

      Her er det virkelig smak for all type filmsjangrer, kanskje du bare er glad i Disneyfilmer Hugo?

  • Obersten

    Wow, her var det mye PK, politisk korrekte filmer med globallist agenda.
    Hollywood er en eneste stor propaganda maskin, som vi ikke har sett maken til siden Sovjettiden

    • Crisp

      Problemet med folk som kun ser dette i filmene er at de ikke ser kvalitet for bare de eventuelle små pk-grepene ved filmene, grep som på sikt er særs viktige for å forandre en ensformig bransje. Summen blir likevel filmer som heldigvis har langt større kvaliteter som folk som blir blinde på politisk korrekthet ikle fpr øye på. Det er veldig trist, ikke minst på filmenes vegne.

    • Hvordan er Manchester By The Sea en propagandafilm?

  • BrannEbest

    Dunkirk og the last jedi sku aldri vert på lista. Var mine 300 nest bortkastet penger i år.. ellers god liste

  • Mattis Finstad Hansen

    Da var kinoåret 2017 over og det har vært et fantastisk filmår må jeg si! 73 forestillinger; en del fantastiske filmer, mange veldig gode og noen skikkelig, skikkelig dårlige.

    For å nevne noen, så må jeg først og fremst trekke frem Raw. Belgisk film, plassert i Frankrike om en ung jentes seksuelle oppvåkning gjennom kannibalisme. Jepp. Det fungerte som bare det og er pr. dags dato min favorittfilm generelt.

    Tett følger Logan: The Wolverine, Wind River, Manchester by the sea, Thelma, Star Wars: The Last Jedi, It comes at night, Dunkirk, Mother!, Kammerpiken, Thor: Ragnarok, The Villainess, Free Fire, Baby Driver og Bladerunner 2049 som noen av de virkelig, virkelig store filmene i år. Disse kan jeg veldig lett anbefale for alle som liker god film, over et vidt spekter.

    Dessverre ble de to største skuffelsene i år norske, hvor den dårligste opplevelsen går til filmen Lyst. Hoggeren ble også en real skuffelse for min del. Men slikt dveler man ikke lenge ved. Film er positivt og gøy, så god film er alltid viktigere!

    En stor takk til Hamar Kino og Hamarama Filmfestival for strålende opplevelser og ikke minst et veldig variert og bra program! Jeg ser frem til året som kommer og nye, fantastiske forestillinger! https://uploads.disquscdn.com/images/58baf2583c57fc7e65b5620d397035e3d05ed6b61ac191c3ce772bdf9da590cc.jpg