Call Me By Your Name er en var og vakker historie om gryende kjærlighet, formidlet med sterke prestasjoner av Timothée Chalamet og Armie Hammer i hovedrollene.
James Ivorys manus er full av glitrende observasjoner av hjerter i høygir, mens Luca Guadagninos regi er nydelig og finstemt.
Filmen tar riktignok noen snarveier for å komme i mål, men har så mange flotte skildringer av ungdommelig følelsesliv, at hjerter bare må svulme. Call Me By Your Name er en av dette tiårets varmeste filmromanser.
Vennskap kan bli noe mer
Historien bruker 1983 som et nostalgisk bakteppe, noe som heller ikke skader. 17 år gamle Elio (Timothée Chalamet) er sønn av en professor (Michael Stuhlbarg), som hver sommer tar inn en assistent til sitt arbeide i nord-Italia.
Årets utvalgte er Oliver (Armie Hammer), en flott, omgjengelig og vennligsinnet amerikaner som Elio fatter stor interesse for. Det oppstår et gryende vennskap mellom dem, som kanskje viser seg å være noe mer.
Anmeldelse: Stemmene sprekker i Pitch Perfect 3
Filmen tar seg god tid til å etablere figurene, omgivelsene og omstendighetene. Vi dras inn i en søvnig sommerstemning, med en behagelig følelse av at ingenting haster, for man har all tid i verden.
Det gjør også at forholdet mellom Elio og Oliver får utvikle seg i et rolig tempo, med gradvise tegn på den økende interessen. I hvert fall gjelder det Elio, som er i ferd med å finne ut av sin seksualitet.
Det store spenningsmomentet er hvorvidt hans følelser blir gjengjeldt av den noe eldre Oliver. Ivorys manus og Guadagninos regi lar dette henge lenge i lufta, med en aldeles nydelig forløsning.
Opplever en rivende utvikling
Armie Hammer gjør sin beste rolle til nå som Oliver, en billedskjønn kjekkas som avdekker dypere lag bak fasaden. Det er imidlertid Timothée Chalamet som imponerer mest i sin store gjennombruddsrolle.
Når vi først møter Elio, fremstår han som en litt tam og uinteressert ung mann, men når vi blir bedre kjent med ham, opplever man en rivende utvikling der figuren virkelig huker seg fast i historien.
Samspillet mellom Hammer og Chalamet har mange fine øyeblikk, med rom for all den berusende lykken og forvirrende tvilen man opplever i begynnelsen av noe som kan bli et forhold.
Call Me By Your Name har noen scener med Elios foreldre som ikke klikker helt, der moren ser ut til å mangle noen grunnleggende antenner, mens faren forstår mer enn han skulle hatt grunnlag for.
En avklarende scene med Elios venninne Marzia (Esther Garrel) virker også noe lettvint løst. Det som nå er nevnt resulterer riktignok i noen nydelige scener, så det er lett å tilgi.
Call Me By Your Name har et stort hjerte som banker hardt for sine figurer og deres utfordringer, og er en deilig film med store emosjonelle gevinster i vente for den som velger å løse billett.
