Alle som husker OL på Lillehammer husker dramatikken rundt kunstløperen Tonya Harding i forkant av mesterskapet. En av hennes argeste konkurrenter, Nancy Kerrigan, ble skadet i et angrep som viste seg å være iscenesatt av Tonyas eksmann.
I, Tonya handler om hennes uvanlige vei mot kunstløp-toppen, omstendighetene rundt skandalen og hvordan det hele fikk en selsom konklusjon i Nordlyshallen på Hamar.
Regissør Craig Gillespie (Lars and the Real Girl, Fright Night (2011), Million Dollar Arm) forteller historien som en sort komedie, der man kan få en følelse av at figurene er overdrevent karikerte, hadde det ikke vært for arkivklipp mot slutten som tyder på at ting ikke er spesielt overdrevet i det hele tatt.
I, Tonya er derfor underholdende og hoderystende på samme tid.
Anmeldelse: Maze Runner: Dødskuren er den beste filmen i serien
Vil skremme konkurrenten
Tonya Harding (Margot Robbie) utfordrer kunstløpkonvensjonene med sin rå og ufiltrerte personlighet og samsvarer dårlig med miljøets syn på hvordan en kunstløper skal te seg, både på og utenfor isen.
Allerede som ung jente gifter hun seg med Jeff Gillooly (Sebastian Stan). Filmen skildrer deres mange opp- og nedturer, og hvordan Jeffs kjærlighet til Tonya resulterer i noen uheldige beslutninger.
Hans tvilsomme kamerat Shawn (Paul Walter Hauser) tar på seg å få noen til å skremme Nancy Kerrigan (Caitlin Carver) for å bedre Tonyas sjanser i OL, men tar oppdraget i en litt mer alvorlig retning enn planlagt.
Den mer eller mindre sanne historien er basert på virkelige intervjuer med de involverte, og inneholder alt som trengs for å fortelle en skikkelig «rags-to-riches»-historie. Den har jenta fra fattige kår som slår seg opp mot alle odds og opplever suksess, før den tas fra henne.
Den har også den åpenbare kontrasten mellom Harding og Kerrigan: «white trash»-jenta mot isprinsessa. Kerrigan er imidlertid en nesten usynlig person i denne historien. Fokuset ligger på Tonya og hennes nærmeste.
Anmeldelse: Ingen savner Kevin Spacey i Ridley Scotts solide All The Money In The World
Godt skuespill
Oscar-nominerte Allison Janney gjør en tragikomisk rolle som LaVona, Tonyas kjederøykende og seriebannende mor med en iskald innstilling. Sebastian Stan er også god som Jeff Gillooly, en enkel og godhjerta sjel som dessverre også har et eksplosivt temperament som Tonya får merke smertelig godt. Dualiteten i personligheten formidles godt av Stan.
Margot Robbie er naturlig nok filmens store stjerne. Hennes Oscar-nominerte portrett av Tonya vekker både sympati og hoderysting. Figuren hun spiller virker å være en naturlig konsekvens av oppvekstkår og familieforhold. Desto sterkere er det å se hennes konkurranseinstinkt i en så vakker og grasiøs sport som kunstløp. Margot Robbie er strålende i hovedrollen!
Filmen fortelles i en oppfinnsom form, der scener avbrytes av dialog rett i kamera og rekonstruerte intervjuklipp. Den har også noen kameraføringer som hever filmen flere hakk, spesielt i noen spektakulære scener fra Tonyas trippel axel-forsøk.
Det overdrives kanskje med musikkbruken i filmen, for det settes i gang ei ny låt cirka hvert fjerde minutt for å sprite opp stemningen. Det blir til slutt et påtatt og insiterende grep – og hvor mange filmer har egentlig brukt Norman Greenbaums Spirit In The Sky de siste åra?
I, Tonya er en underholdende film som forteller bakgrunnen for skandalen som satte sitt preg på Lillehammer-OL. Ikke forvent vetter og troll i filmen, for ikke ett sekund er filmet i Norge, og det er et minimum av referanser til OL i 1994, men I, Tonya er uansett en godt fortalt røverhistorie som er både morsom og sørgelig samtidig.
