Det spilles hardt på småbarnsforeldrenes fryktregister i skrekkthrilleren Still/Born, hvor et ungt par først mister den ene tvillingen sin under fødselen, og så begynner merkelige ting å skje rundt babyen som klarte seg.
Regissør Brandon Christensen bruker kraftige lydkontraster, babymonitorer og et besatt hus for å skremme sitt publikum. Og han har god kontroll på effektene.
Dessverre er kjemien og dialogen mellom filmens hovedroller, ekteparet Mary og Jack, så kunstig og sjeleløs at filmen blir totalt flat mellom hylene.
ANMELDELSE: The Cloverfield Paradox – Kjedelig og corny på romstasjonen
Demon eller hallusinasjon?
Mary (Christie Burke) og Jack (Jesse Moss) opplever en tragedie i sin velsignelse, da en av deres tvillingsønner dør under fødselen. Men til tross for sorgen. Deres baby Adam lever, de har kjøpt seg et flott nytt hus, Jack har fått forfremmelse på jobben, og ingrediensene for et idyllisk amerikansk forstadsliv er på plass.
Men så begynner merkelige ting å skje rundt Adam. På babymonitoren hører mor to babyer som gråter, det er skygger i mørket, huset begynner å oppføre seg meget merkelig og etter en del nettsøking så blir Mary overbevist om at en eldgammel demon har kommet for å ta babyen hennes.
Her spiller filmen smart på publikums usikkerhet om det faktisk er et monster under sengen eller om vi ser en lidende mor som er i ferd med å bli en trussel for sitt eget barn. Og blandingen av psykologhjelp og medisinering satt opp mot eldgamle bokbeskrivelser og skrekkelige lydopptak gjør at balansen mellom de to holder på trusselspenningen.
Her treffer også Still/Born en foreldreskrekk som vil være gjenkjennelig for mange, og som rister i redsler som er ganske så forferdelige å tenke på.
ANMELDELSE: Insidious: The Last Key – A4-skrekk av den enkle sorten
Skremmende dårlig dialog
Selv om filmens skrekkelementer fungerer greit, så svinger det overraskende dårlig av relasjonene Mary har til sin ektemann Jack og hennes nabo Rachel (Rebecca Olson).
Dialogen er simpel og nesten pornofilmdårlig i både ordlyd og fremførelse. Det røsker ganske kraftig i fiksjonstroverdigheten og gjør at filmens dramasekvenser ikke klarer å gi næring til filmens skrekkelige muligheter.
Christie Burke (The Twilight Saga: Breaking Dawn) får mye tid alene med baby og kamera i denne filmen. Hun er periodevis sjangergod, men en del av toneskiftene hennes blir for brå og karikerte i framførelsen.
Det skyldes ikke bare skuespilleren Burke. Manuskriptet har noen vendepunkt i Marys mentale tilstand som nærmer seg parodien. Det er disse scenene, sammen med den famlende kjemien mellom hovedrollene, som bryter opp filmens uhyggelig nerve. Det gjør Still/Born til en middelmådig skrekkfilm tuftet på en god grunnidé og krydret med et par gyselig gode «jump scares».
