Den franske animasjonsfilmen Jungelgjengen er basert på en tv-serie som er sendt på NRK. Det er imidlertid ikke noe tv-preg over filmen.
Her får man nydelige bilder i scope-format i en kvalitet som ikke er så langt unna nivået som for eksempel Pixar og Dreamworks jobber på.
Historien og figurene har riktignok et preg av å være lånt fra, eller inspirert av, andre kilder. Det fortellertekniske er heller ikke av aller ypperste kvalitet, men det er akkurat bra nok til at det lar seg forsvare å anbefale Jungelgjengen til alle barnefamilier, i hvert fall de som har et kjennskap til dette morsomme persongalleriet fra tv-ruta.
Slem koala truer jungelen
Mesterne, de fire dyrene som vokter jungelen, trekker seg tilbake i skam når de mislykkes i å forhindre den slemme koalaen Igor fra å brenne ned hele skogen.
Tigeren Natashas adoptivsønn, pingvinen Maurits, forsøker senere å ta opp arven etter moren og samler en ny gjeng for å beskytte omgivelsene.
Når Igor igjen forsøker å ødelegge jungelen med sin hær av slemme apekatter, tar Maurits opp kampen, men det skal vise seg at tigermoren og hennes gamle kolleger i Mesterne forsøker å stikke kjepper i hjulene for ham.
Anmeldelse: Charlize Theron gjør en sterk prestasjon i Tully
Jungelgjengen låner altså åpenlyst fra ulike hold. Frosker, krabber, pingviner og fisk i bolle er sett i flere andre animasjonsfilmer.
Denne filmen har også et spennende klimaks tatt rett ut fra Indiana Jones og de fordømtes tempel, med en spektakulær jaktscene med gruvevogner.
Heldigvis brukes inspirasjonskildene godt i en fartsfylt historie som aldri kjeder sitt publikum.
Det merkes at historiefortellingen ikke er helt i toppklasse, for eksempel blir enkelte motivasjoner og sammenhenger dårlig forklart, men det er trolig ikke noe som den unge målgruppa kommer til å henge seg opp i. De vil bli godt underholdt.
Nydelig animasjon
Det mest overraskende med Jungelgjengen, i positiv forstand, er nivået på det visuelle uttrykket. Jungelen er en nydelig digital kreasjon med et imponerende fargespill og detaljnivå.
Man kan nesten tenke at dette er litt «overkill» i forhold til de små barna som kommer til å se filmen, men det er prisverdig at filmskaperne har jobbet hardt for å gjøre Jungelgjengen så visuelt interessant som mulig.
Man kunne ønske at historien inneholdt flere voksne referanser, for her er det meste holdt på et rimelig enkelt og flatt nivå. Det er naturlig å trekke inn Pixar, som ofte er flinke til å gi sine filmer overtoner som bare de voksne fanger opp, men slikt er dessverre ikke å finne i Jungelgjengen.
Anmeldelse: Dramatisk havsnød fra virkeligheten i Adrift
Jeg har bare sett glimt av serien, men nok til å konstatere at filmen ikke bare en utvidet tv-episode, men fremstår som en skikkelig kinofilm. Det visuelle er praktfullt, historien er akkurat passe actionfylt, og den norske dubbingen er veldig god.
Jungelgjengen når ikke opp til de aller beste animasjonsfilmene, men figurene og universet er tiltalende nok til å appellere godt nok til de små, og sånn passe til foreldre. Dette er slett ikke det verste man kan utsette podene for på kino.
