«I knew if I stayed one more minute, I would blink and ten years would go by». Klisjeen om jenta som er redd for å gro fast på hjemplassen og rømmer til storbyen er velkjent. Og slik starter også serien Sweetbitter, som handler om nettopp det.
Hjembyen er ukjent, men storbyen er New York. Jenta er Tess, en ung dame i tjueåra som etter en kjapp intro ender opp som servitørlærling på en av byens finere restauranter.
Serien er ikke særlig original og heller ikke veldig engasjerende, men den er likevel sjarmerende nok til at jeg hang med i de tre episodene som ble gjort tilgjengelig for anmeldelse.
Endimensjonale mennesker i New York
Sweetbitter er en liten del New York-serie, en liten del restaurantdrama, og en liten del dannelsesreise.
Serien hadde hatt godt av å dyrke én av sine bestanddeler i større grad, for den får aldri et skikkelig fokus for handlingen. Det eneste historielinjen man kan følge er om Tess får jobb etter lærlingplassen eller ikke, og rollefigurene rundt henne blir aldri mer enn endimensjonale figurer i et sett med klisjeer.
Den litt mystiske Simone (Caitlin FitzGerald), som tar Tess under sine vinger, er mer interessant, og den flamboyante russeren Sasha (Daniyar) er morsom, men utenom disse to bryr jeg meg stort sett ikke om noen av figurene.
Ikke nok mat på skjermen
Som restaurantserie har Sweetbitter med seg alt dramaet som kan utspille seg på bakrommet og kjøkkenet på en plass der alle ligger med alle, det festes hver kveld, narkotikaen er lett tilgjengelig og sladderen flyter.
Men den faller litt gjennom i forsøket på å gjøre maten som serveres til noe sensuelt som åpner opp helt nye sanseområder for Tess.
Mat og vin brukes som en del av Tess sin dannelsesprosess, men hverken hovedrolleinnehaver Ella Purnell, eller de visuelle virkemidlene serien bruker klarer å formidle hvilke sanseinntrykk Tess opplever når hun smaker på ny og spennende mat.
Maten er rett og slett ikke pen nok på skjermen, den vies ikke nok skjermtid, og Purnell ser ikke ut til å ha et stort nok register å spille på.
Serieanmeldelse: «American Woman» S01 E01 – E03 – Kan bli kul.
Sjarmerende hovedrolle
Ella Purnell, som er kjent fra blant annet Maleficent og Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children, har en søt sjarm passer fint med Tess sin naive tilnærming til livet.
Serien dykker ikke spesielt dypt ned i materien når den utforsker det å finne mål og mening med livet, men det fungerer greit som et bakteppe for handlingen.
Det er sannelig ikke lett å vite hva du egentlig drømmer om når du er i starten av tjueåra, og Purnell kler rollen som ung kvinne på jakt etter sin egen personlighet.
Hun klarer å gjøre Tess til en figur jeg blir litt nysgjerrig på, selv om hun virker som en ekstremt enkel sjel. Hun er rett og slett litt koselig
Hun hjelper til med å gjøre Sweetbitter til en serie jeg gidder å se på. Dette er en lettsett halvtime som passer helt greit som underholdning under TV-middagen. Den er enkel, men smaker sånn akkurat passer godt.
