Evigunge Claire og Jamie Fraser er tilbake i en ny sesong av Outlander. Det er et gledelig og etterlengtet gjensyn, men de tre første episodene er en litt haltende start for et av mine favorittpar på TV-skjermen.
Denne gangen er det Amerika, og årene før den amerikanske uavhengighetskrigen, som står for tur i det historiske eventyrdramaet. En spennende tid i historien, men starten av sesong fire bruker for lang tid på å bli spennende.
Som fan av serien får jeg det jeg vil ha av staselige kostymer, sterke følelser, dramatikk og het sex, men resten av sesongen må ta seg opp et par hakk for at dette skal bli skikkelig bra.
Serieanmeldelse: «Chilling Adventures of Sabrina» – En skikkelig godbit!
Strandet i Amerika
Etter forliset ved Amerikas kyst i fjorårets sesongfinale har Claire, Jamie og vennene deres endt opp i Georgia. Nå setter de nesa nordover for å forsøke å komme seg på et skip hjem til Skottland igjen.
I ekte Outlander-stil er imidlertid det lettere sagt enn gjort. En rekke forviklinger følger underveis, blant annet blir det dramatisk under et besøk hos Jamies tante Jocasta, en eksentrisk plantasjeeier i Sør-Carolina.
Jamie og Claire må etter hvert vurdere om de skal bli i Amerika og være med å bygge landet datteren Brianna skal vokse opp i. Men Claire vet at revolusjonen er på vei, og hvordan skal de klare å bygge et liv i Amerika uten å igjen bli fanget i krigens klør?
SERIEANMELDELSE: «A Discovery of Witches» – Lettsett, men forutsigbar underholdning.
For treg start
Den fjerde sesongen av Outlander tegner til å bli en ganske annerledes enn de foregående. Og ikke bare fordi vi befinner oss på et nytt kontinent, med de storslagne naturbildene som følger med Amerikas utemmede skoger.
Tidligere har Claire og Jamie alltid kjempet for noe, enten det har vært frihet, rettferdighet, eller det å kunne være sammen. For første gang er det fremtiden og det å bygge et hjem som er tema.
Det er en fin tanke. Problemet er bare at serien bruker for lang tid på å etablere historielinjen, og alle utfordringene paret møter på veien fremstår derfor som enkeltstående forviklinger som ikke har noe særlig å si for den videre handlingen.
Dermed føler jeg heller ikke at det er like mye som står på spill denne gangen, og blir heller ikke like engasjert i det som skjer med Claire og Jamie.
Fortsatt god kjemi
I siste halvdel av tredje episode tar det seg imidlertid opp et par hakk. Jeg begynner å ane hvor sesongen vil hen, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å følge Jamie og Claire som nybyggere i det som skal bli Amerikas forente stater.
Caitriona Balfe og Sam Heughnan har jo som alltid nydelig kjemi i de to hovedrollene, og jeg koser meg i deres selskap.
Men det er vanskelig å si hvor bra sesongen kommer til å bli med kun tre av tretten episoder som utgangspunkt. De tre første episodene er ikke Outlander på sitt beste, men i skrivende stund er jeg likevel forsiktig optimist for resten av sesongen. En håpefull firer, med andre ord.
«Outlander» begynner på Viaplay, mandag 5. november.
