Det er ikke vanskelig å se hvilket publikum som skal lokkes til Overlord, nemlig gamere av et knippe klassiske krigsspill. Denne filmen er formet som et knappe to timer langt dataspill, med et handlingsforløp, en nostalgisk estetikk og flere stiliserte krigsscener som vekker sterke assosiasjoner til både Call of Duty, Medal of Honor og Wolfenstein.
Regissør Julius Avery og produsent J.J. Abrams har skapt fantasifull krigshorror med Frankrike på selve D-dagen i 1944 som bakteppe, noe som nok vil appellere til spillglade kinogjengere.
Overlord har åpenbart hatt et romslig budsjett, for den er svært flott filmet, men den banale historien som fortelles er dessverre i tammeste laget. Det blir aldri direkte spennende, men det er likevel en morsom sjangerfilm der det bøttes på med brutal action og blodige effekter.
Skumle eksperimenter
Alt foregår 6. juni 1944, også kjent som D-dagen, som markerte starten på frigivelsen av Nordvest-Europa, med kodenavn Operasjon Overlord.
Et team amerikanske fallskjermsoldater droppes bak nazistenes frontlinje for å sprenge et viktig radiotårn på en kirke før invasjonen av Normandies strender kan begynne.
Boyce (Jovan Adepo), Ford (Wyatt Russell) og tre andre soldater får hjelp av den lokale kvinnen Chloe (Mathilde Ollivier) og hennes lillebror til å skjule seg i den lille landsbyen mens de planlegger sprengningen.
Da oppdager de at kirken også inneholder et laboratorium der det utføres skumle eksperimenter, under ledelse av nazioffiseren Wafner (Pilou Asbæk).
Anmeldelse: Kapteinen er et beinhardt krigsdrama og en bisarr røverhistorie
Etter en heseblesende åpning, med kraftfull og høytflyvende krigsaction i en flykortesje, roer det hele seg betraktelig når soldatene når bakken. Det blir mye sniking, lusking og hvisking den neste timen, som faktisk blir litt kjedelig og langdrygt, og det oppleves som et lite antiklimaks etter den sterke åpningen.
Det er som en litt for lang «cutscene» i et dataspill, der du verker etter å komme i gang med litt action igjen. Når det tilslutt braker løs, kan Overlord absolutt by på flere overdrevent voldelige sekvenser uten særlig rot i virkeligheten, og der inspirasjonen fra dataspill blir tydelig.
Spesielt i flere skytescener kan det virke som om regissør Avery og fotografene Laurie Rose og Fabian Wagner har komponert sekvensene som om figurene befinner seg i et førstepersonsskytespill, der endeløse rekker av fiender løper rett inn i heltenes skuddlinje.
Flere imponerende sekvenser
Persongalleriet i filmen er greit nok, uten å overbevise totalt. Noen av de mindre rollene er litt anonyme, men britiske Jovan Adepo er god som den redde nybegynneren Boyce, som på flere måter er publikums øyne i filmen.
Wyatt Russell er fin som den hardbarkede Ford, med samme innbitte uttrykk som sin far, Kurt Russell. Mathilde Ollivier er sterkt velkommen som filmens eneste feminine figur av betydning, og spiller en handlekraftig kvinne med evne til å slå godt fra seg.
Den danske skuespilleren Pilou Asbæk (Borgen) er også sentral i en skummel rolle som skikkelig slem nazioffiser med spesielle egenskaper. Hva det siste handler om, skal du få finne ut av selv, men det kan avsløres at Overlord befinner seg i det litt mer fantasifulle hjørnet av krigsfilmsjangeren.
Anmeldelse: Julia Roberts serverer stjernekraft i serien Homecoming
Når en av produsentene heter J.J. Abrams (Star Wars: Episode VII – The Force Awakens), er det lov å ha visse forventninger.
Overlord er en stor produksjon, og den har flere imponerende sekvenser, med tøff action og gode effekter, men handlingen er fort glemt og fordøyd, som en burger på Mac’ern.
Av og til er det imidlertid nøyaktig hva man trenger, så se gjerne filmen på kino, bare ikke forvent en fem-retters Michelin-middag.
Overlord har ingen skjulte budskap eller dypere mening, men er bare en krigsfilm med skrekkelementer som ikke vil annet enn å underholde. Det gjør den til gjengjeld ganske godt!
