Med The Ballad of Buster Scruggs har Coen-brødrene (Fargo, No Country for Old Men) satt sammen en herlig liten bukett av dødsbetraktninger fulle av deilig sort humor og treffsikre overraskelser.
Dette skulle egentlig bli en antologiserie på Netflix (vi hadde den høyt opp på vår toppliste over seriene vi gledet oss til i 2018), men har i stedet blitt til en film bestående av seks frittstående kapitler som hver forteller sin egen lille historie fra nybyggertidens USA.
Felles for dem alle er at de byr på et mildt sagt særegent rollegalleri, noen helt vidunderlig vakre bilder av både mennesker og natur og flere aldeles fornøyelige dødsfall.
ANMELDELSE: Kapteinen – Beinhardt krigsdrama
Døden og skjebnens ironi
Historiene i The Ballad of Buster Scruggs varierer fra morsomme og blodige skyteoppgjør, via urbefolkning på krigsstien til mer sobre historier om ensomhet og grådighet.
Enten det er hovmod som står for fall, tragiske misforståelser eller fremmedes ondskap, så fanger hver fortelling opp både menneskelige drifter og skjebnens ironi i en rekke smått tragiske fortellinger fra et ungt Amerika.
Coen-brødrene er virkelig på hjemmebane her. De er eksperter på å vriste ut de mer usympatiske og brutale sidene som kan komme av å bruke den amerikanske drømmen som moralsk rettesnor. Og i det ville vesten har de fått en lekegrind stappet med kulisser, pastisjer, arketyper og kostymer som de bruker til å male sine velkomponerte, gladystre og poengterte filmnoveller om døden.
Her bør det presiseres at jeg er stor fan av Coen-brødrenes filmer, tone og fiksjonsunivers, og dermed er jeg veldig godt disponert for å sette pris på disse kortfilmene. Det er ikke alle kapitlene her som fenger like godt, men høydepunktene er fantastiske. Og er du disponert, blir det aldri kjedelig.
En rolleliste stappet med høydepunkt
Det er en herlig blanding av gamle Coen-favoritter og stjerner på rollelistene i The Ballad of Buster Scruggs.
Tim Blake Nelson får virkelig spille på sine styrker som den treffsikre og godlynte tittelfiguren. Han trekker både på gamle Lucky Luke-tegnefilmer og sitt eget oppsyn fra O Brother, Where Art Thou? i en sjangerleken gladparodi på den uanstrengte cowboyhelten med hvit hatt og umenneskelige slagsmålkvaliteter.
Andre høydepunkt er musikeren Tom Waits som skjeggete gullgraver som fører mumlende dialog med seg selv, og Zoe Kazan (The Big Sick) som må sjonglere friere, trygghet og egen lykke i et nybyggerfølge på vei til Oregon. James Franco og Liam Neeson gjør seg også godt i vestens røffe landskap.
Det er ikke til å komme bort fra at seks kortfilmer på rad og rekke gir en annen publikumsopplevelse enn den tradisjonelle spillefilmen. Det krever en annen tålmodighet, og det gir ikke den samme spenningsoppbyggingen og roen med rollegalleriet som en er vant med når en ser en historie spilles ut over drøye nitti minutter.
Det kan være drygt krevende for enkelte, men presentasjonsformen tar ikke noe bort fra kvaliteten på innholdet. Hvis du er fan av morbide skråblikk på livet og døden og har sansen for Coen-brødrenes lune stil og særegne humor, så er The Ballad of Buster Scruggs rett og slett et lite funn av elegant kortfilmfortelling og poetiske westernlandskap.
The Ballad of Buster Scruggs har premiere på Netflix fredag 16. november.
