Siden verdenspremieren i august har det vært stor oppmerksomhet rundt den romantiske komedien Crazy Rich Asians – den andre Hollywood-filmen i historien med bare asiatiske skuespillere. Den første på 25 år.
Forrige uke ble filmen nominert til Golden Globe for beste komedie, og hovedrolleinnehaver Constance Wu ble nominert til beste kvinnelige hovedrolle i en komedie.
Denne uken har filmen omsider premiere i Norge, og jeg kan si det med en gang: det er bare å komme seg på kino, for dette er en skikkelig trivelig “romkom” du virkelig kan kose deg med.
Serieanmeldelse: «Fresh off the Boat» S01 E01 – Energisk kulturkrasjkomedie med snert i replikkene.
Kulturkrasj i Singapore
Når Nick skal være forlover for bestekameraten hjemme i Singapore, ber han Rachel med seg på tur. Nå skal hun endelig få møte kjærestens familie. Men familien til Nick er en av de rikeste og mest innflytelsesrike familiene i Singapore. Og svigermor vil aldri godta en simpel immigrant fra New York som make for sin dyrebare sønn.
Dermed er det duket for kulturkrasj og drama når Rachel skal overbevise Nicks familie om at hun er den rette for ham.
Filmanmeldelse: «Sorry To Bother You» – Hardtslående og humoristisk samtidskritikk.
Gode skuespillere
Handlingen i Crazy Rich Asians er med andre ord en klisje, en skikkelig Askepott-historie. Men Regissør Jon M. Chu (Justin Bieber: Never Say Never, G.I. Joe: Retaliation) har sammen med manusforfattere Peter Chiarelli og Adele Lim, laget en velfungerende historie rundt dette rammeverket.
Constance Wu, kjent fra Fresh Off The Boat har upåklagelig komisk timing, men er også sterk i filmens mer dramatiske øyeblikk. Hun har god kjemi med den sjarmerende Henry Golding som spiller Nick, selv om han tidvis fremstår som noe stiv i sitt skuespill.
Rapper/skuespiller Awkwafina (Ocean’s 8) er helt fantastisk som Rachels tidligere studievenninne, den rike, energiske og veldig kule Peik Lin Goh. Hun er filmens beste komiske talent og stjeler hver scene hun er med i.
Michelle Yeoh er også strålende som isdronningen Eleanor Yuong, Nicks mor, som ikke vil godta at sønnen er sammen med en amerikansk jente. Som Peik Lin sier det, Rachel er som en banan i Eleanors øyne, gul utenpå og hvit inni.
Nyansert, men unyansert
Det er dette som er kjernen i Crazy Rich Asians, hvordan man kan se ut som én ting, men være noe annet, og alltid bli sett på som annerledes i begge kulturene du hører til.
Her har Jon M. Chu klart å skape et nyansert bilde, til en komedie å være, av hvordan dette er.
Filmen feiler imidlertid noe på fremstillingen av Singapore, og får ikke frem hvilket multikulturelt samfunn dette er. Malaysiere, indere og eurasiere har ikke noe plass i denne versjonen av Singapore, og de etniske kineserne fremstår nesten uten unntak som nettopp gale, rike asiater.
Samtidig behandler Jon M. Chu viktige elementer i den kinesiske kulturen med respekt. Filmens beste scene foregår for eksempel over et slag mahjong mellom Rachel og Eleanor. Scenen fungerer for uinnvidde sjeler som undertegnede, men er også full av symbolikk som ikke forklares, og som kun forstås om du kan spillet og de kulturelle referansene. (Dette er verdt en tur på Google etter at du har sett filmen).
Tvers igjennom trivelig
Med Crazy Rich Asians beviser Jon M. Chu at asiatiske fortellinger også er verdt å fortelle – at asiater ikke bare er en birolle i en hvit historie. Man skulle kanskje tro det var selvsagt, men Hollywood har en trist historie å se tilbake på der.
Aziz Ansari: – Jeg så aldri en som lignet på meg.
Crazy Rich Asians er en solid romantisk komedie som balanserer helsprø komikk, romantikk, sårhet og varme helt glimrende. Den er en tvers gjennom trivelig film som jeg koste meg med fra start til slutt.
Jeg gleder meg til denne filmen blir tilgjengelig for strømming og på Blu-ray etter hvert, for dette er en film jeg kommer til å trekke frem mang en søndag når jeg trenger noe skikkelig koselig å se på.
