Flotte spesialeffekter og intrikat verdensbygging hjelper lite om du ikke har en god historie å fortelle. Mortal Engines er et spektakulært, men feilslått forsøk på å skape noe nytt og spennende fra manusforfatterne og produsentene Peter Jackson, Fran Walsh og Philippa Boyens (Ringenes Herre, King Kong, Hobbiten).

Regidebutant Christian Rivers viser seg å være i full stand til å skildre en fantasifull verden med god produksjonsdesign og bombastiske virkemidler, men historien som fortelles engasjerer ikke, blant annet på grunn av kjedelige figurer og ufullstendige historietråder.

Det er åpenbart gjort en vanvittig jobb med det visuelle, men Mortal Engines føles likevel som et skuldertrekk. Den er vakker utenpå, men tom på innsiden. Alt det arbeidet – og så liten uttelling!

Et London i miniatyr farer over det europeiske kontinentet på larveføtter i “Mortal Engines”. (Foto: United International Pictures)
Byer på enorme larveføtter

Alt foregår i en postapokalyptisk verden der de overlevende bor i byer som beveger seg rundt i landskapet på enorme larveføtter. Rovbyen London har beveget seg ut på det europeiske kontinentet på jakt etter ressurser.

Hester Shaw (Hera Hilmar) kommer om bord, etter at byen hun befinner seg i blir tatt. Hun forsøker å drepe Thaddeus Valentine (Hugo Weaving), men blir forhindret av unge og tiltaksfulle Tom Natsworthy (Robert Sheehan).

Skjebnen vil ha det til at både Hester og Tom blir etterlatt ute i ødemarka, og nå må de finne ut hvordan de skal komme seg tilbake til London for å stoppe Valentines skumle planer.

Anmeldelse: Creed II er en god film om mer enn boksing

Man kan jo forstå at Peter Jackson og co tenkte at Philip Reeves roman kunne bli en interessant film. Scenarioet med byer i bevegelse vekker assosiasjoner til Hayao Miyazakis Det levende slottet (Howl’s Moving Castle), som mange har gode minner fra.

Dette er også det mest fascinerende aspektet ved Mortal Engines. Man ser hvordan detaljer fra det virkelige London er bakt inn i miniatyrversjonen som raser gjennom et ødelagt Europa, som for eksempel London Museum, Tottenham Court Road, London Eye og ikke minst St. Pauls katedral, som er sentral for begivenhetene.

Her har effektmakerne virkelig lekt seg med mulighetene, og det er morsomt å se hvilke utslag det gir.

Tom Natsworthy (Robert Sheehan), Nils Lindstrom (Leifur Sigurdarson) og Hester Shaw (Hera Hilmar) i “Mortal Engines”. (Foto: United International Pictures)
Kjedelig persongalleri

Dessverre står ikke historien som fortelles i stil med det visuelle. Islandske Hera Hilmar gjør riktignok en god rolle som Hester, men hennes viktigste motspiller, den fryktelig pene Robert Sheehan, er dessverre dørgende kjedelig i den viktige rollen som Tom.

De omgis av stort sett ukjente og anonyme fjes. Den eneste i persongalleriet de fleste kjenner fra før, er Hugo Weaving, som gjør en todimensjonal rolle som Thaddeus Valentine, noe som er skuffende for en skuespiller av hans kaliber.

Valentines datter Katherine (Leila George) er helt glatt og uinteressant, og kunne like godt vært klippet ut av hele filmen. En mystisk skikkelse som jager Hester, Shrike (Stephen Lang), vekker en viss interesse, men får et skikkelig skuffende klimaks. Opprørskvinnen Anna Lang (Jihae) er en bråkjekk figur med billig dialog.

Dette er kanskje hovedproblemet med filmen. Den har et kjedelig persongalleri som ikke på noe vis matcher de fantasifulle omgivelsene de beveger seg i. Her kunne det være interessant å se hva mer eventyrlig anlagte regissører som for eksempel Michel Gondry, Tim Burton eller Terry Gilliam kunne ha utrettet med samme ressurser til rådighet.

Anmeldelse: The Marvelous Mrs. Maisel S02 er et herlig gjensyn med sjarmerende Emmy-vinner

Hugo Weaving spiller skuffende nok en todimensjonal figur i “Mortal Engines”. (Foto: United International Pictures)

Mortal Engines er ikke totalt bortkastet om man bare vil slå i hjel et par likegyldige timer med kompetent eventyraction med pene effekter. Det er bare så skuffende at teamet bak Ringenes Herre-filmene ikke har greid å utnytte potensialet i konseptet på en bedre måte.

De skal ha ros for å satse på Hera Hilmar i den viktige hovedrollen, og for å gjøre et helhjertet forsøk på å vise oss en ny type postapokalypse, men historien holder ikke med sine enkle problemstillinger og fantasiløse personkarakteristikker.

Den retter riktignok noen små spark mot nåtidens dyrking av populærkultur, praksisen med å separere barn fra sine foreldre og britisk uavhengighet fra kontinentet, men er ellers lite opptatt av å kommentere vår tilbøyelighet til å kjøre verden i grøfta.

Jeg er redd dette blir en skuffende opplevelse for Newzealandske WingNut Films. Mortal Engines har for mye rusk i maskineriet til å få tilstrekkelig fremdrift.

Om FILMEN

Mortal Engines
  • Mortal Engines
  • Slippdato: 07.12.2018
  • Regi: Christian Rivers
  • Utgiver: United International Pictures
  • Originaltittel: Mortal Engines
  • Aldersgrense: 12
  • Sjanger: Action, Eventyr

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.