Det norske produksjonsselskapet Sagatoon har i over 13 år jobbet med filmen Troll – Kongens hale. På den tiden har filmen rukket å bli en av Norges dyreste filmproduksjoner noensinne, med over 100 millioner norske kroner i budsjett.
Første juledag kommer det animerte eventyret omsider på kino, men filmen er dessverre ikke så bra som jeg hadde håpet på.
Troll – Kongens hale er grei moro for de minste barna i skolealder, men regissør Kristian Kamp og manusforfatterne klarer ikke å gjøre denne fortellingen til god underholdning for både små og store.
Til tross for et livlig animert eventyrrike, klarer derfor ikke Troll – Kongens hale å konkurrere med de aller beste i den massive jungelen av animasjonsfilm.
Filmanmeldelse: «Spider-Man: Into the Spider-verse» – Fantastisk superheltfilm med et stort hjerte.
Må redde trollet og hele kongeriket
Filmen tar oss med til Ervod der den unge trollprinsen Trym drømmer om å bli like stor og sterk som faren sin, Kong Grom.
Når den surmaga onkelen hans Grimmer blir lei av å være en evig nummer to for Grom, tar imidlertid Tryms hverdag en ny vending.
Grimmer lurer Trym ut i den farlige skogen så pappa må komme å redde ham. Det går selvfølgelig skeis, kongen blir til stein, og mister halen sin i samme slengen.
Nå må Trym bringe halen tilbake for å redde kongen og hele kongeriket. Sammen med vennene Freia og Jutul legger de ut på eventyr i den magiske trollskogen.
Lekent, men stivt
Troll – Kongens hale vises med norske stemmer i Norge, men er også laget med engelske stemmer for et internasjonalt publikum.
Til tross for at animatører og designere fra Shrek og Madagascar har vært med på produksjonen, når likevel ikke filmen helt opp til dem den forsøker å måle seg med.
For et internasjonalt publikum vil kanskje selve trollene og innslagene av norsk folketro være et friskt pust, men her i Norge bringer filmen lite nytt til bordet.
Når filmskaperne i tillegg stjeler over en lav sko fra andre som har gjort ting bedre før dem, blir ikke resultatet imponerende.
Filmuniverset er riktignok fargerikt og lekent med et spennende plante- og dyreliv som er artig å se på, men figuranimasjonene er stive og uttrykksløse.
Ansiktene har ikke god nok mimikk til å formidle følelsene rollefigurene kjenner på, og dermed blir jeg heller ikke så engasjert i hva som skjer med dem.
Gode norske stemmer
Med skuespillere som Anders Baasmo Christiansen og Marie Blokhus med på laget, er det norske stemmeskuespillet gjennomgående godt. Trym har fått en slags totendialekt som glipper litt av og til for Oskar Fjeldstad-Bergheim, men han formidler likevel Tryms replikker med fin innlevelse.
Jeg humret litt inni meg av Jan Martin Johnsens tohodede trøndertroll Jutul, og synes Niklas Gundersen var litt artig som Grimmers håndlanger Mort. Her tipper jeg det er en del de minste barna vil synes er morsomt.
Men Troll – Kongens hale klarer ikke kunsten å underholde både store og små slik de beste animasjonsfilmene gjør. Det er flere forsøk på voksenvitser og referanser underveis, men det sitter ikke helt.
Seksåringen vil bli underholdt
Jeg er likevel imponert over hva Sagatoon har fått til. Selv om dette er en av Norges aller dyreste filmer noensinne, er ikke 100 millioner et stort budsjett for en slik film i internasjonal målestokk.
Til sammenligning hadde fjorårets Despicable Me 3 et budsjett på nesten 700 millioner kroner, Grinchen, som kom tidligere i år, nesten 650 millioner, og storfilmen The Incredibles 2 kostet svimlende 1,7 milliarder kroner å lage.
Filmanmeldelse: «Grinchen» – En trivelig julefortelling med sukkersøt moral.
Med det i tankene står det respekt av hva Sagatoon har klart å få til med Troll – Kongens hale.
Filmen kommer sikkert til å trekke en del barnefamilier på kino, og du kan trygt ta med seksåringen på dette eventyret. Men ditt eget utbytte av kinoopplevelsen vil nok være helt midt på treet.
