“Transformers”-kongen Michael Bay har gitt fra seg registolen på den nyeste filmen i franchisen, som tar oss med til 80-tallet og starten på “Transformers”-eventyret.

“Bumblebee” er en forløper til de tidligere filmene i serien. Her fortelles historien om hvordan Optimus Prime og Co. kom til jorda, hvordan tittelfiguren Autobot B-127 aka Bumblebee mistet stemmen sin, og ikke minst hvordan han fikk det søte kallenavnet sitt.

Med regissør Travis Knight (“Kubo og det magiske instrumentet”)bak rattet har “Bumblebee” blitt en trivelig nostalgifest. Det er mer hjertevarme her enn i noen av de andre “Transformers”-actionfestene lagt sammen, selv om filmens 80-tallskoloritt tidvis blir litt påtatt.

Filmanmeldelse: Transformers: The Last Knight – En stor, dum og lett underholdende effektfilm.

Charlie og Bumblebee blir gode venner etter hvert. (Foto: United International Pictures).
Bumblebees tilblivelse

Hailee Steinfeld spiller atten år gamle Charlie, som har sommerjobb som pølseselger på det lokale tivoliet for å tjene penger til å fikse opp den gamle bilen til sin avdøde far.

En dag hos skraphandleren oppdager hun en gul, sliten og nedstøvet boble. Det er kjærlighet ved første blikk, men når Charlie henter bilen hjem til garasjen for å fikse den opp får hun seg en overraskelse.

For den gule bobla er slettes ingen vanlig bil, men autobot B-127. Optimus Prime har sendt til ham jorda for å opprette en trygg base for autobotene, som måtte rømme fra planeten Cybertron på grunn av krigen med decepticonsene.

På veien fra Cybertron til Charlies garasje har B-127 mistet både taleboksen og minnet sitt, og nå må Charlie finne ut av hvem han er og hva han gjør i en liten by utenfor San Francisco.

Men Charlie er selvfølgelig ikke den eneste som vet om den gule roboten. Både den amerikanske hæren og onde decepticons er på jakt etter bobla.

Filmanmeldelse: Kubo og det magiske instrumentet – Nydelig stop-motion-film med uttrykksfulle dukker.

Det er nok av slapstickhumor i Bumblebee. (Foto: United International Pictures).
Søt og sjarmerende

Med minnebrikken ødelagt og med omgivelser som er altfor små for den store robotkroppen, blir Bumblebee en klønete maskin.

“Bumblebee” er full av kroppslig komikk, som for eksempel når “Bee” kommer seg fra garasjen og inn i huset han er altfor stor for å være i. Eller når han forsøker å skjule seg bak en bitte liten stein når Charlie sier han skal gjemme seg. Det er søtt, og det er litt artig, men det er også ganske simpel humor.

Selv om filmen har fått lik aldersgrense som resten av serien, 12 år her til lands, så er det ingen tvil om at filmskaperne retter seg mot den yngre delen av kinopublikummet i større grad nå enn tidligere.

John Cena spiller mutt, sterk militærdude i Bumblebee. (Foto: United International Pictures).
80-tallshyllest eller klisje?

“Bumblebee” går i klisjeenes fallgruve litt for ofte. John Cena er en parodi på “mutt, sterk militærfyr som skyter før han spør”, og leverer noen så tørre onelinere at det nesten gjør vondt.

Charlie sin kompis Memo, spilt av Jorge Lendeborg Jr. (“Spider-Man: Homecoming”, “Love, Simon”), er et kroneksempel på 80-tallets nerdeklisje, uten at figuren bringer noe nytt til bordet.

Det lesses på med nostalgiske virkemidler, som alt fra referanser til TV-serien “Alf” og filmen “The Breakfast Club”, til et lydspor som er stappfullt av 80-tallshits.

Regissør Travis Knight og manusforfatter Christina Hodson har forsøkt å gi filmen noe av den samme følelsen som James Gunn ga oss med “Guardians of the Galaxy”. Og gjennom Charlies Walkman og Bumblebees radio, får du musikk fra Simple Minds, The Smiths, a-ha, Tears for Fears og Rick Astley, for å nevne noen.

Ja, jeg elsker lydsporet, men det blir samtidig for mye av det gode og virker mer påtatt enn det Star-Lords “Awesome Mix Vol. 1” gjorde i “Guardians of the Galaxy”.

Det blir selvsagt decepticon vs. autobot-action i Bumblebee også. (Foto: United International Pictures).
En sukkersøt “Transformers”-film

Og “Bumblebee” gjør nettopp mye av det andre filmer har gjort bedre før. I tillegg til nevnte “Guardians of the Galaxy” lånes det fra både “Gutten og Jernkjempen” og “Herbie”.

Men lånt, betyr ikke nødvendigvis dårlig, og “Bumblebee” har såpass mye hjerte at jeg koste meg underveis.

Hailee Steinfeld er sjarmerende som Charlie. Hun klarer å gjøre tenåringsklisjeen hun spiller til et ekte menneske, og får til et godt samspill (om man kan si det når man snakker om en dataanimert robot?) med Bumblebee.

Dette er en film som er koselig, trivelig og passe underholdende, selv om den tidvis er så sukkersøt at det kiler i øra.

Om FILMEN

Bumblebee
  • Bumblebee
  • Slippdato: 04.01.2019
  • Regi: Travis Knight
  • Utgiver: United International Pictures
  • Aldersgrense: 12 år.
  • Sjanger: Action, Eventyr, Sci-fi

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.