Den amerikanske highschool-filmen har fått en norsk tremenning i regissør og manusforfatter Martin Lunds «Psychobitch».
Norske tenåringer vil kunne kjenne igjen sin egen hverdags utfordringer og situasjoner i en ganske morsomt fortalt historie om et uventet vennskap mellom en nesten kjedelig normal gutt og ei vanskeligstilt jente med problemer.
Historien tar noen snarveier som gjør at den ikke får den emosjonelle uttellingen den kunne fått, og konkluderer mer rart enn sjarmerende. «Psychobitch» blir likevel en hyggelig filmopplevelse, mye takket være Jonas Tidemann og Elli Rhiannon Müller Osborne i gode og sympatiske hovedroller.
Anmeldelse: «The Mule» er en tam krimfilm fra Clint Eastwood
Vekker engasjement for figurene
Marius (Jonas Tidemann) går siste året på Gjøvik ungdomsskole. Han blir satt til gruppearbeid med Frida (Elli Rhiannon Müller Osborne), klassens mørke utskudd med et selvmordsforsøk bak seg.
Innledningsvis går det forholdsvis dårlig mellom dem, men gradvis oppdager Marius at Frida har noe ved seg som gir ham visse utfordringer.
Han er egentlig sammen med Lea (Saara Sipilä Kristoffersen) og det er forventet at de går sammen til årets høydepunkt, nemlig skoleballet.
Filmens to hovedrolleinnehavere er gode nok til å vekke et engasjement for figurene. Jonas Tidemann formidler både Marius sin selvsikre fremtoning i klassemiljøet og blant kompiser, og en tenårings mer tvilende usikkerhet privat, der Jannike Kruse og Henrik Rafaelsen spiller godt som velmenende, men intetanende foreldre.
Elli Rhiannon Müller Osborne (som spilte lillesøsteren til hovedpersonen i «Utøya 22. juli») spiller Frida som en helt klart utenforstående jente, men ikke så annerledes at det blir påtatt eller kunstig.
Tidemann og Müller Osborne har en kjemi seg imellom som gjør at man ønsker Marius og Frida alt godt. De har flere fine scener sammen, men det legges dessverre noen hindre i veien for figurene som mangler troverdighet fordi det ikke virker helt ekte, samt noen litt søkte elementer som dansing i utakt og fokus på indiske kyr.
Enkelt og overfladisk
Det kommer til et punkt der filmen ikke makter, eller ønsker, å gå dypt nok inn i materien. Man ser elementer av gruppepress, karakterjag og identitetssøk i historien, med dette blir diskutert enkelt og overfladisk.
Det samme gjelder Fridas selvmordsforsøk, som fremstår naivt, grunnløst og tanketomt, også etter en forsøksvis forklaring som blir for kort og lettvint.
I motsetning til de beste amerikanske high school-filmene, blir også «første gang»-problematikken skildret altfor tannløst og forsiktig. En modigere tilnærming til disse elementene kunne gjort «Psychobitch» til en mye bedre film.
Anmeldelse: «Dragetreneren 3» har energi og fortellerglede
Regissør Martin Lund («Knerten gifter seg», «Mer eller mindre mann», «Kampen», «Match») har i samarbeid med den danske fotografen Adam Wallensten valgt å filme «Psychobitch» med et ganske ukomplisert formspråk, som gjør det visuelle uttrykket litt flatt og kjedelig, men samtidig mer virkelighetsnært.
Det gir en større gjenkjennelseseffekt blant målgruppa, med de samme hverdagslige klasserommene, skolegangene og andre arenaer der norsk ungdom treffes. Gjøvik er en fin representant for en hvilken som helst liten norsk by.
Noe av innholdet vil nok også virke kjent, selv om filmen ikke går like grundig til verks i ungdommers utfordringer og relasjoner som for eksempel «Skam» gjorde.
«Psychobitch» har en avslutning som tøyser bort et potensielt slagkraftig emosjonelt klimaks, men det er likevel fint å tilbringe knappe to timer med Marius og Frida, to fine hovedpersoner man rekker å føle noe for.
