Jeg storkoste meg med den spillorienterte smadrefesten som var «Rive-Rolf» i 2013, og jeg får et herlig påfyll av både eventyrfølelse, sjarm og kraftig krasjing når Rolf og Vanilje vender tilbake i oppfølgeren «Rive-Rolf krasjer internett».
Denne gangen forlater vi arkadespillenes rigide og nostalgiske spillverden, og flytter over til et internett med kulere spill, overivrige søkemotorer, ultrakapitalistiske klikkbastioner og en slibrig «dark web«-kjeller.
Internettkarikaturen og referansehumoren treffer både liten og stor. Og selv om dette på overflaten kan minne mye om den slappe «Emojifilmen» som kom i 2017, så er både oppfinnsomheten, brodden, den visuelle finessen, grunnhistorien og rollefigurene så mange hakk bedre at dette blir en mye morsommere familiefilm.
ANMELDELSE: Rive-Rolf – Endelig en skikkelig god film basert på dataspill!
Selvrealiseringstrøbbel i arkadehallen
Vennene Rive-Rolf (Asgeir Borgemoen) og prinsesse Vanilje (Sigrid Bonde Tusvik) har det ganske så bra i spillehallen sin, men sistnevnte har begynt å kjenne på kjedsomheten av å vinne hvert billøp og bare ha tre fastsatte baner i spillet sitt.
Rolf vil gjerne hjelpe, men da hans forsøk på å lage en ny bane i et gammelt arkadespill gjør at spillrattet går i stykker, står Vanilje i fare for å bli hjemløs.
Men det finnes håp i form av et nytt ratt på en nettauksjonside. Så da reiser de to vennene på et eventyr inn i det store internett for å redde prinsessens hjemverden.
Med velkjente tema om «vennskap i utvikling» og det å «leve sitt eget liv» i bunnen, får regissørene Phil Johnston og Rich Moore mye moro ut av runde to med Rive-Rolf. Filmen finner nye måter å utvikle sine to hovedpersoner på, og overgangen fra spillnostalgi til mer tidsaktuell tulling med våre nettvaner treffer bredt og godt.
Det gjør også vitsingens doble bunn. Her er det nok energi, fjollete typer og gjenkjennelighet til å begeistre de minste, og det er nok skråblikk og treffende observasjoner av internetts mer ubrukelige underholdningsfunksjoner til å glede de voksne.
ANMELDELSE: Glass – Klarer ikke å gjenskape magien fra “Unbreakable”
Et passende prinsesseoppgjør
Rive-Rolf-verdenen er ikke blant Disneys snilleste, og det er gledelig at familielykkegiganten tør å slippe til litt holdning til underholdning under eget tak.
Den generelt ganske positive innstillingen til både skurker og skurkestreker er med å gi filmen en kledelig røff kant, og Rolfs mørke og usikre side får lov til å nå noen punkter hvor mange av de mer glattpolerte animasjonsfilmene fra Hollywood ikke tør å gå.
Og så har jeg stor sans for at Disney i denne filmen, selv om det er godt innenfor markedsavdelingens komfortsone, tar et lite oppgjør med egne prinsesser og deres kjerneverdier.
Vanilje er en av de råeste, og i min bok den morsomste, Disney-prinsessen. Og det er både lekent, sunt og artig når hun møter glansbildeversjonene av sine kolleger og det stilles noen betimelige spørsmål.
Det er en viss fare for at denne filmen vil oppleves datert om noen år, og det er ikke til å komme bort fra at settingen inne i den store verdensveven legger noen begrensende føringer på manusfronten. Filmen prioriterer å leke med kjente merkenavn og tar oss gjennom en slags minste felles multiplum for hvordan folk flest bruker internett. Her blir filmen ganske forutsigbar – selv til Disney-film å være. Men heldigvis er det så mye som skjer med snedige biroller, opplevelsesrik animasjon og emosjonelle øyeblikk at det alltid er noe å kose seg med i kinosetet.
Denne anmeldelsen er basert på 2D-versjonen med norske stemmer. Filmen vises også med original tale og i 3D.
