“Vice” starter med en innrømmelse. Det er vanskelig å skildre Dick Cheneys liv, fordi han er en hemmelighetsfull person, men en tekstplakat bedyrer at de har gjort sitt beste.

“De” er blant andre hovedrolleinnehaver Christian Bale og regissør og manusforfatter Adam McKay. De har skapt et foruroligende bilde av en maktbegjærlig byråkrat som jobbet seg opp i kulissene til å bli kanskje USAs mektigste som visepresident for George W. Bush.

“Vice” er alt annet enn et tørt, politisk drama og det virker fortjent at den er nominert til 8 Oscar-priser. Filmen er full av galgenhumor og fortellertekniske virkemidler som stadig rykker publikum ut av komfortsonen og skjerper oppmerksomheten. En nær ugjenkjennelig Christian Bale er fortreffelig i hovedrollen, selv om man ikke blir stort klokere på hvorfor Cheney egentlig søkte mot maktens tinder.

Dick Cheney (Christian Bale) og Lynne Cheney (Amy Adams) blir høyt aktet i Washingtons maktelite i “Vice”. (Foto: SF Studios)
Forsøker å forklare maktbegjæret

Som enhver biografisk film med respekt for seg selv, hopper fortellingen frem og tilbake i tid, der enkeltstående situasjoner og konflikter til sammen er ment å gi et oversiktsbilde av hovedpersonen.

Scenen som i størst grad forsøker å forklare Cheneys maktbegjær skjer tidlig i filmen. I 1963 er han fordrukken og retningsløs. Kona Lynne (Amy Adams) stiller ham et ultimatum om å skjerpe seg.

Etter dette retter han et skarpt blikk oppover karrierestigen. Vi ser hvordan han i 1968 blir assistenten til kongressmannen (og fremtidig forsvarsminister) Donald Rumsfeld (Steve Carell), og hvordan han de neste årene allierer seg med stadig flere maktpersoner for å nå sitt store mål, nemlig en plass i Det hvite hus.

Anmeldelse: “The House That Jack Built” viser at Lars von Trier er umulig å ignorere

Adam McKay skildrer personene og miljøet med en elegant blanding av dramatiserte situasjoner, dokumentariske klipp og brudd på den fjerde veggen. Sistnevnte besørges av Jesse Plemons i rollen som Kurt, en familiefar og soldat med en uklar tilknytning til historien, som kommer inn av og til for å forklare kompliserte omstendigheter på en lettfattelig måte.

I en scene diskuterer herr og fru Cheney sitt neste trekk med dialog skrevet som en Shakespeare-scene. I en annen morsom sekvens med beske undertoner spiller Alfred Molina en kelner som forklarer hvilke valg som står på menyen i kjølvannet av terrorangrepet i USA 11. september, 2001. Filmen har også en åpenbar falsk slutt rundt midtveis, der historien om ekteparet Cheney får en avrunding som høyst sannsynligvis ville vært bedre for både dem selv og resten av verden.

Slike spreke grep gjør “Vice” både morsom og engasjerende. Man underholdes, samtidig som det knyter seg i en, når man tenker på hvilke enorme menneskelige kostnader som ligger bak hendelsene som skildres. Filmen antyder sterkt at Cheneys tvilsomme avgjørelser var direkte årsak til flere hundre tusen menneskers død i Irak og Afghanistan.

Dick Cheney (Christian Bale), Lynne Cheney (Amy Adams) og Donald Rumsfeld (Steve Carrell) i “Vice”. (Foto: SF Studios)
Hoderystende politisk spill

Bale er fenomenal i hovedrollen, der han vekker sterke assosiasjoner til den virkelige Cheneys lavmælte talemåte og begrensede mimikk, selv om Bale også tydelig overdriver figurens mørke og illevarslende uttrykk.

Amy Adams er solid som Lynne Cheney, som beskrives som en lojal støttespiller og pådriver. Man kunne likevel ønsket seg en tydeligere forklaring på hvorfor ekteparet søkte sine posisjoner og hva som drev dem.

Det kjente persongalleriet rundt dem spilles også godt av blant andre Sam Rockwell som president George W. Bush, Tyler Perry som utenriksminister Colin Powell, Eddie Marsan som viseforsvarsminister Paul Wolfowitz og LisaGay Hamilton som sikkerhetsrådgiver (og fremtidig utenriksminister) Condoleezza Rice.

Anmeldelse: Nicole Kidman spiller imponerende godt i “Destroyer”

Dick Cheney (Christian Bale) og Lynne Cheney (Amy Adams) i et stille øyeblikk i “Vice”. (Foto: SF Studios)

Det er vanskelig å bedømme sannhetsgehalten i historien som blir fortalt, spesielt når det gjelder mellommenneskelige forhold, men mange av hovedtrekkene er godt kjent fra før.

Det er hoderystende å se det politiske spillet og dets konsekvenser, samtidig som det er noe universelt og tidløst ved skildringen av de som søker utøvelse av hensynsløs makt. Filmen er ikke redd for å trekke paralleller mellom Cheneys “storhetstid” på 2000-tallet og trumpismen som preger USA i dag.

“Vice” avslutter med Cheneys hjertetransplantasjon i 2012, der bildet av hans gamle, døde hjerte har all symbolikken som trengs.

Om FILMEN

Vice
  • Vice
  • Slippdato: 01.02.2019
  • Regi: Adam McKay
  • Utgiver: SF Studios
  • Originaltittel: Vice
  • Aldersgrense: 12
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.