De som forventer en hevnefilm med Liam Neeson i sedvanlig «Taken»-modus, må belage seg på en litt annerledes stil. «Cold Pursuit» er nemlig en nyinnspilling av den norske filmen «Kraftidioten» (2014).
Regissør Hans Petter Moland har laget en nesten tro kopi av sin egen film, der manusforfatter Kim Fupz Aakesons dialog og persongalleri riktignok er fornyet og tilrettelagt for amerikanske forhold av Frank Baldwin, men det meste som gjorde «Kraftidioten» til en sorthumoristisk glede, ser ut til å ha overlevd forflytningen over Atlanteren.
Likte man kombinasjonen av Hans Petter Moland og Stellan Skarsgård i «Kraftidioten», er det kanskje ikke veldig viktig å se «Cold Pursuit», men det er også fullt mulig å la seg underholde av Moland og Neeson. De har prestert en besk krimkomedie som skaper mer dempet humring enn brekende latter.
Brøytebilsjåfør mot narkoliga
Brøytebilsjåføren Nels Coxman (Liam Neeson) blir kåret til årets borger i den nedsnødde, lille byen Kehoe i Colorado, omringet av høye fjelltopper i Rocky Mountains (men innspilt i Canada). Samtidig ser vi hvordan sønnen Kyle (Micheál Richardson) blir påført en dødelig dose heroin av skurker i den nærliggende storbyen Denver.
Coxman oppdager at Kyle var et uskyldig offer for en narkoliga, ledet av Trevor «Viking» Colcate (Tom Bateman), og begynner å myrde seg gjennom hans håndlangere for å finne sjefens identitet. Samtidig roter «Viking» seg inn i en krig med rivaliserende indianere, under ledelse av «White Bull» (Tom Jackson).
Etter hvert blir det ganske mange som er ute etter å myrde hverandre, samtidig som politietterforskerne Dash (Emmy Rossum) og Gipsky (John Doman) forsøker å nøste opp trådene.
Anmeldelse: «Kraftidioten» er norsk noir med Coenske kvaliteter
Da originalen hadde premiere i 2014, skrev jeg at handlingen kunne vært lagt hvor som helst i verden. Nyinnspillingen beviser at det absolutt er tilfellet. Denne samlingen av brokete figurer hører hjemme i et amerikansk, Coen-inspirert landskap, litt på siden av det realistiske.
Den morbide humoren passer kanskje faktisk bedre inn i et land der man vet det skytes en hel del mer enn i Norge, men den mister derfor også litt av brodden, fordi kontrasten mellom fiksjon og opplevd (eller antatt) virkelighet blir mindre.
Filmen mangler også litt av originalens særpreg, siden vi er godt vante til å se slike sjangerhistorier fra USA, og har sett Liam Neeson i 20 lignende roller det siste tiåret (som egentlig ikke er helt sant, men det kan av og til føles slik). Derfor er det ikke fritt for at denne nyinnspillingen kan føles litt overflødig om man har originalen friskt i minnet.
Brå og brutal vold
Flere dyktige nøkkelpersoner fra «Kraftidioten» har gjentatt sine funksjoner i «Cold Pursuit», som fotograf Philip Øgaard, produksjonsdesigner Jørgen Stangebye Larsen, kostymedesigner Anne Pedersen og stuntsjåfør Kai Kolstad Rødseth.
Det er mulig Hans Petter Moland ikke så noen verdi i å gjøre store forandringer på en allerede vellykket film, for det stilistiske uttrykket er svært likt. Vi får alt fra de samme kalde, forblåste bildene av den digre brøytebilen på vei over fjellet, til den lange motorvei-bakken ned mot storbyen i det fjerne.
Kontrastene mellom Coxmans rustikke fjellgård og antagonistens bypalass av glass og betong er like tydelige. Den plutselige volden er tilsvarende brå og brutal. Og hovedpersonen er den samme stille og innesluttede brøytebilsjåføren som viser handlekraft i situasjoner som burde være ganske fremmed for ham.
Anmeldelse: «Birds of Passage» er et stilsikkert narkodrama
Nyinnspillinger kan være en risikabel aktivitet, men «Cold Pursuit» er heldigvis et ganske vellykket eksempel. Man kan jo likevel lure på hvorfor Hans Petter Moland ville bruke tid og krefter på å fortelle den mer eller mindre samme historien en gang til på så og si den samme måten, men han er i godt selskap.
Blant andre som har gjort nyinnspillinger av egne filmer, finner vi legender som Cecil B. DeMille («De ti bud»), Alfred Hitchcock («Mannen som visste for mye»), William Wyler («These Three»/»The Children’s Hour»), Frank Capra («Lady For a Day»/»Pocketful of Miracles» og «Broadway Bill»/»Riding High»), Howard Hawks («Ball of Fire»/»A Song is Born»), John Ford («Judge Priest»/»The Sun Shines Bright»), Michael Mann («L.A. Takedown»/»Heat») og Michael Haneke («Funny Games»/»Funny Games USA»).
Hvis de kunne, kan saktens Moland, og «Cold Pursuit» gjør ikke skam på originalens mørke humor, tvilsomme persongalleri og skarpe miljøskildringer.
