«Den siste gentleman» (org. tittel «The Old Man & The Gun») er Robert Redfords siste hovedrolle på film, ifølge ham selv. Det er i så fall trist og vemodig, for det setter punktum for en nesten 60 år lang karriere som filmstjerne. Heldigvis er dette en strålende avslutning, som viser at 82-åringen fremdeles har sin karisma og kameratekke i god behold.
Og han er ikke den eneste som beriker filmen med sitt nærvær, for den mildt sagt imponerende rollebesetningen inkluderer både Casey Affleck, Sissy Spacek, Danny Glover, Tom Waits, Keith Carradine og Elisabeth Moss.
Regissør og manusforfatter David Lowery, kjent for «A Texas Love Story», «Peter og dragen» og, ikke minst, den fantastiske «A Ghost Story», har laget en tvers igjennom hyggelig film om gode mennesker på hver side av loven. «Den siste gentleman» er breddfull av sjarm, glede og kriminalitet.
Begår flere bankran
Filmen bygger på sanne hendelser, og en tekstplakat i innledningen kan opplyse at «det meste er sant». Året er 1981 og senioren Forrest Tucker (Robert Redford) raner en bank. Under flukten fra politiet kommer han i kontakt med Jewel (Sissy Spacek), som han innleder et romantisk vennskap med.
Senere ser vi ham begå flere ran sammen med sine kolleger Teddy (Danny Glover) og Waller (Tom Waits), men i ett av dem er politimannen John Hunt (Casey Affleck) tilfeldigvis en av kundene. Han gjør undersøkelser som avdekker at denne gubbegjengen har utført over 90 ran over de siste to årene, og starter letingen etter hovedmannen.
Anmeldelse: Nyinnspillingen av «Dumbo» er eventyrlig på det trygge og jevne
Dette er en film som setter publikums oppfatning av rett og galt på store prøver, for selv om det er åpenbart at Forrest Tucker bedriver høyst ulovlige aktiviteter, er han så sjarmerende i utførelsen at man på en måte ønsker at han skal komme unna med det.
Samtidig spiller Casey Affleck så uanstrengt sympatisk som politimannen på sporet etter ham at man egentlig håper på at de skal bli kompiser. Filmen gir dem dessverre en scene sammen som virker svært usannsynlig. Selv om man forstår lysten til å gi en films hovedrolleinnehavere en mulighet til å faktisk møtes, er det ikke den beste løsningen som blir presentert her.
Da er det gryende vennskapet mellom Forrest og Jewel bedre skildret. Selv om han forteller henne hva han egentlig driver med, ser hun noe i ham som gjør det interessant å utforske forholdet videre. Det gir også Forrest en mulighet til å sette sin virksomhet i et større perspektiv, men det blir opp til filmen å avsløre om han griper sjansen eller ikke.
Tilhører en svunnen tid
Historien er altså lagt til 1981, og det stilmessige uttrykket gjenspeiler denne epokens filmatiske kvaliteter. Fotograf Joe Anderson har brukt 16 mm film fra Kodak som gir et grovkornet 2,35:1-bilde med teksturen man kjenner fra lavbudsjettsproduksjoner fra spesielt 1970-tallets indiefilmer.
Regissør Lowery og klipper Lisa Zeno Churgin lar scener få utspille seg i ro og mak, med nok av luft rundt dialog og bevegelser til at handlingen får puste.
Komponist Daniel Hart har sørget for tilbakelent, jazzpreget musikk av høy klasse, (samt et tema som kan minne om Leonard Rosenmans toner til James Deans «Rebel Without a Cause» (som man også kan finne spor av i refrenget til Knutsen og Ludvigsens «Hei, ny dag», men dette er en digresjon).
Man får en klar følelse av at «Den siste gentleman» stammer fra en type filmskaping som tilhører en svunnen tid, og det er absolutt en positivt ladet betraktning.
Anmeldelse: «Happy Ending» er forutsigbar romantikk for godt voksne
«Den siste gentleman» er en film det er umulig å mislike. David Lowerys stilsikre regi av et svært sterkt ensemble gjør dette til en kinematisk glede.
Både Sissy Spacek, Danny Glover og Tom Waits får bevist hvorfor deres karrierer har vart så lenge at de nå er veteraner, men først og fremst er dette Robert Redfords film. Kameraet er en stødig observatør av alle furene og rynkene i det velkjente ansiktet under den fremdeles bronseblonde manken.
Akkurat som Forrest Tucker elsker å rane banker, kan man nesten ane at Redford elsker å stå foran kamera. Hvis han virkelig pensjonerer seg nå, er «Den siste gentleman» en flott utgang på en fantastisk karriere.
