Den koreanske regissøren Bong Joon-Ho har skaffet seg litt av et renomme etter filmer som «The Host», «Snowpiercer» og «Okja». Aktelsen vil bare øke etter «Parasitt», en fabelaktig blanding av flere sjangre, som smelter sammen til en enormt underholdende historie man både kan le og grøsse av.
Dette er nemlig en sort komedie som på finurlig vis kommenterer gapene mellom fattig og rik i et kapitalistisk samfunn.
Den introduserer også et knippe interessante figurer som vekker mange ulike følelser på spekteret mellom hat og kjærlighet. «Parasitt» er en glimrende film med evnen til å overraske stort, og er Bong Joon-Hos beste til nå.
ANMELDELSE: «The Grudge» – Slitne skrekktriks og oppbrukte grøssergrep
Fattige henger seg på rike
Man bør ikke vite for mye før man ser filmen, men utgangspunktet kan trygt beskrives.
Ki-taek (Song Kang-Ho), kona Chung-sook (Chang Hyae Jin), dattera Ki-jung (Park So-dam) og sønnen Ki-Woo (Choi Woo-sik) bor i en kjellerleilighet i en koreansk by og tjener til livets opphold med småjobber og småsvindler.
Når Ki-Woo får jobb som privat engelsklærer for datteren i en rik familie i et flott hus, skjønner de at her er det penger å hente. De legger derfor planer for å tyne mest mulig ut av sine intetanende ofre.
Det er stor moro å se hvordan den fattige familien henger seg på de rike som en slags parasitter. Dette fortelles med store doser sort humor, som er så godt utført at man blir sittende og ønske at de skal lykkes med sine lysskye planer.
Cirka midtveis i filmen skjer det noe som ikke skal avsløres, men som tar filmen i en ny retning og kaster publikum ut i det uvisse. På det tidspunktet fikk jeg et lite hakeslepp, og ble enda mer imponert over Bong Joon-Hos oppfinnsomhet og fortellerglede.
Det er deilig å se en film der man ikke aner hvor historien er på vei, men overrasker stadig med uventede utviklinger.
ANMELDELSE: «Ragnarok» S01 – Korny dialog ødelegger for ellers innbydende og frisk fantasy
Gjør noen ville veivalg
«Parasitt» er fantastisk flott filmet av dyktige Kyung-pyo Hong, som også jobbet med Bong Joon-Ho på filmene «Mother» og «Snowpiercer».
Han får effektivt skildret ulikhetene mellom den fattige familiens trange og kaotiske levekår og den rike familiens romslige hus med rette linjer og glatte flater. Det er på sistnevnte sted at mesteparten av historien finner sted, og er en imponerende kulisse med et stort fokus på detaljer.
Fargebruken i filmen generelt er fenomenal, og det er også noen regnfulle nattscener som tar seg svært godt ut. Dette er på alle måter en film for de store kinolerreter!
«Parasitt» skildrer hovedfigurenes desperasjon etter å klatre på samfunnsstigen med noen ville veivalg som det er en fryd å være med på. Den kan være hysterisk morsom i et øyeblikk og knusende sørgelig i det neste, for så å være regelrett brutalt voldsom.
Bong Joon-Hos ypperlige fortellerteknikk gjør at alt føles naturlig. Det er ingen tonale problemer i overgangene mellom filmens mange stemningsbrudd. «Parasitt» er vanskelig å plassere i en bestemt sjanger.
Den er både en bitende komedie, en spennende thriller, et bittersøtt familiedrama, en urovekkende skrekkfilm, og sikkert noen til, men er like god i hvilket som helst av sjangerelementene.
(Denne anmeldelsen ble skrevet på filmfestivalen i Cannes i mai 2019)
