Adam Price, mannen bak den populære serien «Borgen», har nå bevegd seg fra dansk politikk til norsk fantasy, med den nye Netflix-serien «Ragnarok».

Satt til storslått norsk natur i det fiktive tettstedet Edda, skal vi få både mystikk og drama i den stjernespekka nye satsingen.

Tenåringen Magne (David Stakston) opplever at livet hans snus på hodet når han og familien flytter tilbake til den lille bygda de kommer fra – en bygd der ikke alt er slik det virker på overflaten.

«Ragnarok» er på mange måter en klassisk tilblivelseshistorie. Heldigvis blir historien mer kompleks og herlig uforutsigbar enn den kanskje kan virke ved første øyekast.

Den tar seg god tid i utviklingen av rollefigurene. Spesielt Magne som vår motvillige helt. Stakston («Skam») spiller svært godt som den litt rare og anspente tenåringen som går gjennom store forandringer.

ANMELDELSE: Chilling Adventures of Sabrina S03 – Kaotisk og sjarmerende om hekser og highschool

Magne (David Stakston) og Gry (Emma Bones) på en skoledans. (Foto: Netflix)

Anstrengt dialog i vakker natur

Serien bruker norrøn mytologi på en interessant måte. Det er ikke bare presset inn som en unnskyldning til å ha kule rollefigurer og mystiske undertoner.

Med klima og demokrati som underliggende problematikk, gjør den mytologien dagsaktuell og fletter den godt inn i det nye universet som utfolder seg.

«Ragnarok» gjør en formidabel jobb i å vise Norge fra sin beste side. Med idylliske fjell og fjorder, isbreer og skoger, tror jeg på at det er her guder og jetter ville vist seg om de så skulle.

Det guddommelige og det menneskelige møtes og føles aldri så nære som i norsk natur, noe serien klarer å kapre. Det er en av seriens sterkeste kvaliteter.

Det jeg sliter mest med i serien, er dialogen. Den føles så korny og anstrengt ut at det får meg til å lure på om det er med vilje. Det virker nesten som om det er en parodi på norsk dialog.

Intendert eller ikke, det drar meg ut av opplevelsen og ødelegger for serien, som ellers har en kul historie, med spennende oppbygning.

ANMELDELSE: Sex Education S02 – Fjollete og modent om sex og relasjoner

Magne (Stakston) og Laurits (Gravli) er de nye guttene i klassen. (Foto: Netflix)

Imponerende rollegalleri

Skuespillet er derimot veldig bra. Det er jevnt over høyt nivå på prestasjonene, da spesielt vil jeg trekke frem Odd-Magnus Williamson som gjør en utrolig god og sårbar rolle som Erik, en av lærerne på skolen. Også Henriette Steenstrup er svært troverdig og engasjerende som Magnes mor.

I de yngre rekker har vi også gode prestasjoner. I tillegg til Stakston, spiller Jonas Strand Gravli («22. Juli», «Amundsen») godt som Magnes sleipe og ufiltrerte bror, Laurits.

Herman Tømmeraas («Skam») og Theresa Frostad Eggesbø («Skam») skaper medrivende rollefigurer som “kulere enn deg”-kjekkas og iskald «queen bee».

Også Emma Bones («Heimebane») gjør det godt som den snille og uskyldige Gry, men rollefiguren hennes har til nå vært ganske ukomplisert, noe jeg håper vil endre seg fremover.

ANMELDELSE: Aldri voksen S01 – Greit påfyll for dem som koser seg med småkleine familiekomedier.

Det er ikke mangel på gode skuespillere i «Ragnarok». (Foto: Netflix)

Frisk og uforutsigbar

Serien har noen spennende vendinger og har en forfriskende uforutsigbarhet.

Jeg er ikke helt sikker på hvor den vil, og jeg får ikke tak på rollefigurene, men på en god måte. Det gjør at jeg liker den svært godt, tross den trassige dialogen.

Den har noen glimt av å være litt snål og utpå, som for eksempel en ganske ekkel «jakt»-scene i første episode, og en veldig kul og uforventa dansescene i andre episode.

«Ragnarok» føles litt ut som «Twilight»-filmene møter Bryan Fullers «American Gods», både i tone og i historie. Men jeg skulle dog ønske den lente mer mot merkelige, mystiske «American Gods» og litt mindre mot fårete, glatte «Twilight».

«Ragnarok» har premiere på Netflix 31. januar. Anmeldelsen er basert på 5 av 6 episoder.

Om SERIEN

Ragnarok