En stor applaus til de danske regissørene Anders Matthesen og Thorbjørn Christoffersen for å ha laget en deilig tullete komedie med aktuell brodd og noen moralske tyggetreff. Og en stor applaus til Herman Flesvig for å ha gitt nesten samtlige av disse herlig spinnville figurene et fullverdig liv på norsk.
«Rutete Ninja» er rett og slett en fornøyelig fest av ballesparkende slapstick, grove vitser og en vond og spennende historie som treffer både hjertestrenger og lattermuskler.
Dette er en slags oppfølger til «Terkel i knipe» (2004). Anders Matthesen har igjen skrevet manus, og han tør igjen gå til det vonde og forferdelige for å hente inspirasjon og energi til sin sorte humor. Flere av rollefigurene, deriblant Terkel, dukker også opp i små og store biroller. Men dette er en frittstående film, så en trenger ikke å ha sett førstefilmen for å storkose seg i kinomørket med denne.
ANMELDELSE: Avengers: Endgame – legger verden for sine føtter
Selvrealisering med ninjahjelp
Filmen starter på en leketøysfabrikk i Thailand hvor en grisk og grusom fabrikkeier utfører en forferdelig handling som får vidstrakte konsekvenser.
De konsekvensene strekker seg helt til Norden, hvor en hevntørstig ninjadukke dukker opp i skolesekken til den småplagede 7.-klassingen Asgeir. De to har begge sitt å stri med, men sammen kan de hjelpe hverandre.
I det spennet, mellom tung og tullete sosialrealisme og skandinavisk tenåringstrøbbel, fortelles en actionfylt, drøy og rå historie som plasserer seg flere hakk til siden for Hollywoods familievennlige animasjonskomikk.
«Rutete Ninja» er likevel glattere og mer underholdningsfokusert enn sin forløper «Terkel i knipe». Det var en film som var mer alternativ og nysgjerrig i både visuell stil og i handling. I oppfølgeren lånes det mye, fra både «Karate Kid», «Hjemme Alene» og fra noen gode hyllemeter med High School-filmer. Det går litt ut over originaliteten i historien, men det gir også rom til å fylle på med store doser kreativ fandenivoldskhet av nydeligste sort.
ANMELDELSE: The Hustle – kollapser totalt
Herman Flesvig i kanonform
Bortsett fra stemmen til klassevenninnen Jessica (Dina Padoin), har Herman Flesvig alle de 113 øvrige stemmene i den norske oversettelsen. Sammen med oversetter Julian Mæhlen og dubbinginstruktør Scott Maurstad har han gjort en imponerende innsats med å bringe unike personligheter, kanter og særegenheter til et omfattende rollegalleri.
Min personlige favoritt blant Flesvigs stemmer, er gjensynet med den brautende og tungt alkoholiserte onkel Stewart. Men her er det mange særdeles godt komponerte figurer som er lett å kjenne igjen fra både familieselskap, skolegård og øvrig samfunnsliv.
Det lekes med dialekter, typer og karikaturer på en tøysete og treffsikker måte som sitter rett i sikringsboksen. Og selv om filmen sikkert mister noen poeng og referanser i oversettelsen fra dansk, så fylles det på med lokale godbiter som gjør at filmen fungerer utmerket i norsk drakt. Her kommer også replikkene så tett og med så mange lag at jeg føler meg trygg på at jeg vil oppdage nye verbale skatter ved gjentatte visninger.
Aksel Hennie var formidabel da han ga liv de mange stemmene til «Terkel i knipe», Herman Flesvig er enda morsommere, og har hakket kvikkere munndiare, når han gjentar bragden. Og for dem som liker litt ekstra metahumor. Sitt gjerne gjennom rulleteksten – den har et ganske så unikt lydspor.
Filmpolitiet gjør oppmerksom på at Herman Flesvig også jobber for NRK.
