Den irske filmen «Kjærlighetens sesonger» skildrer sårt, bittert og finstemt hvordan ulmende følelser forrykker balansen mellom to vennepar i en forstad til Dublin. Dette er et voksent drama som tar seg god tid til å formidle foranledningen, hendelsesforløpet og konsekvensene det får.
Visse deler av handlingen tøyer strikken langt når det gjelder sannsynlighetsgraden, men Cillian Murphy og Catherine Walker spiller sterkt i de to viktigste hovedrollene, og gjør at «Kjærlighetens sesonger» fremstår inderlig og oppriktig.
Denne filmen virker kanskje å ha et nesten banalt utgangspunkt, men samtidig er utroskapstematikken så universell at det er nesten rart det ikke lages flere filmer om det.
Noe skjer i parforholdet
Jim (Cillian Murphy) og Danielle (Eva Birthistle) er omgangsvenner med Yvonne (Catherine Walker) og Chris (Andrew Scott). Det er damene som egentlig kjenner hverandre fra før, mens deres menn er perifere bekjentskaper.
Når noe skjer i parforholdet mellom Yvonne og Chris, ender Jim opp med å tilbringe en del tid med henne. Det utvikler seg til å bli noe som kan snu opp ned på begge familiens tilværelser.
Anmeldelse: «Booksmart» er den perfekte high school-filmen for 2019
Regissør og manusforfatter Mark O’Rowe gir historien en fin inngang, der mange kan kjenne seg igjen i de litt kinkige mekanismene som trer i kraft mellom vennepar der kun to egentlig har noe til felles.
Filmen lar også figurene få sette seg skikkelig før den sentrale problematikken slår rot, og når det skjer en utvikling, skildres det på en naturlig og troverdig måte.
For min del kunne det kanskje vært en fordel med en annen skuespiller enn Andrew Scott i rollen som Chris, siden han gjorde et så uutslettelig inntrykk som Moriarty i «Sherlock», og kan vanskelig forbindes med noe annet enn forbrytersk ondskap, men han gjør en god rolle som den plagede Chris.
Får godt frem desperasjonen
«Kjærlighetens sesonger» er imidlertid først og fremst Cillian Murphy og Catherine Walkers film, der de får muligheten til å uttrykke rollefigurenes kjærlighet og lidenskap i en blanding av glede og smerte.
Murphy spiller solid med en stille autoritet, men fremstår kanskje en anelse for rolig og behersket under de rådende omstendighetene, mens Walkers uttrykksfulle rolle er preget av en dyp lengsel og fortvilelse.
Det som skjer mellom Jim og Yvonne er et symptom på noe, og begge aner at deres valg kan forandre alt. Filmen får godt frem desperasjonen som ligger i begges handlinger.
Anmeldelse: «Euphoria» er vond og jævlig, men fantastisk bra
Det er når trådene skal nøstes opp at filmen tyr til noen mindre vellykkede handlingsgrep. Det kommer noen dramaturgiske elementer inn i bildet som kan bli litt mye av det gode, og det lille frampeket i filmens begynnelse resulterer ikke i en akkurat sjokkerende avsløring.
Det er likevel ikke ødeleggende for opplevelsen. «Kjærlighetens sesonger» er godt spilt, smakfullt regissert og har en tematikk som aldri mister sin aktualitet. Filmen viser at kjærlighetslivet er et «work in progress» og for noen kan det være aktuelt å gå tilbake til start.
