Braksuksessen «Avengers: Endgame» smelte av mye krutt og gjorde store endringer i Marvels superheltlandskap, og «Spider-Man: Far from Home» er her for å lade kanonen for nye eventyr.
Det betyr at det brukes litt tid på å tegne å forklare om The Avengers og hva som har skjedd siden sist. Men når nye superskurker ankommer jorden, slår det sedvanlige spesialeffektsirkuset på turboen.
Regissør Jon Watts er effektiv og får plass til både en finstemt kjærlighetshistorie, masse humor og noen sjangergode spørsmål rundt ansvar og identitet innimellom all smadringen. Og hadde det ikke vært for en kjedelig superskurk, så kunne dette blitt en skikkelig sommerslager.
ANMELDELSE: Stranger Things 3 – 8 timer med popkornmoro
Spider-Man på Europa-ferie
Peter Parker (Tom Holland) og klassen hans skal bruke sommerferien på en skoletur til Europa. En ypperlig anledning til å ikke være Spider-Man og heller bruke tiden på å kurtisere venninnen MJ (Zendaya).
Men Europa viser seg å ha store problemer. Noen har nemlig satt fri fire monstre som dundrer løs på kulturskatter og turistattraksjoner.
Dette resulterer i en «nesten Avengers-nivå»-trussel mot jorda, for noe må de jo kalle trusselen så vi skjønner at det bare er én Avenger som skal kjempe i denne filmen. Og siden Nick Fury (Samuel L. Jackson) har sine planer, blir det en noe motvillig Peter Parker som må ta den jobben.
ANMELDELSE: Euphoria – Vond og jævlig, men fantastisk bra
Actionsekvensene er ikke like gigantiske og visuelt spektakulære som i de største eksplosjonsfestene. Men det er spesielt en lengre slåsskamp omtrent midtveis i filmen som begeistrer oss som er glad i tøffe filmtriks og tullete gladvold.
Spider-Man er en morsom, spretten og skolesmart actionhelt i Tom Hollands skikkelse. Han skjønner fysikkfaget godt nok til å gjøre fiffig bruk av spindelvevet sitt i kampene. Og så er han akkurat så klønete og naiv at komikken aldri er langt unna.
Skurkesnork
«Spider-Man: Far from Home» sneier innom tema som overvåking, droneutfordringer og misbruk av informasjon. Brennaktuelle fremtidsengstelser som burde blitt utforsket med hjerne og nysgjerrighet, men dessverre svikter filmen på skurkesiden. Antagonisten steller i stand masse trøbbel, men regissør Jon Watts makter ikke å skape mer enn glimtvis magekribling og engasjement.
«Far from Home» har rett og slett en av de aller tammeste slemmingene i det nå 23 filmer store Marvel Cinematic Universe.
Blant birollene på den gode siden er det heldigvis mye mer givende. MJ (Zendaya), Ned (Jacob Batalon) og Happy (Jon Favreau) er alle støttespillere som gir lun innsikt i Peter Parkers indre kvaler mot det der store ansvaret som kommer med store krefter.
Den personlige superheltutviklingen og de sterke vennskapsbåndene er med på å løfte filmen til et severdig tilskudd til både Spider-Man-universet og kinosommeren.
Så er det jo ikke til å komme fra at informasjonen vi får om det øvrige Avengers-universet er såpass viktig i denne filmen, at den bør sees av alle som følger med på MCU. Så sleipe er selvfølgelig Disney, Sony og Marvel når de skal sanke sommerpublikummet. Og selvfølgelig må du sitte ut rulleteksten.
