Sort humor, satire og lett surrealisme blandes sammen til en sjarmerende smart, men ujevn dramakomedie i «Hjelperytteren».
Med sykkelsportens dårlige dopingrykte som bakteppe, treffer regissør Jannicke Systad Jacobsen («Få meg på, for faen») flere ømme tær hos både idrettsutøvere, media og folk flest.
På sitt beste er dette en film som overrasker og begeistrer med observante poeng om dobbeltmoral, ærlighet og toppidrettens vesen. Samt noen deilig stemningsfulle motiv fra både smågodthylle og natur.
Men noen av vitsene, replikkvekslingene og rollefigurene er av den forutsigbare og ordinære sorten. Og for meg blir filmens avslutning noe uforløst når det gjelder både kamelsvelging og elefanter i rommet.
ANMELDELSE: Askeladden – I Soria Moria slott – Historien har fått et kvalitetsløft
Et stygt fall i anseelse
Den folkekjære og meritterte proffsyklisten Kim Karlsen (Silje Salomonsen) velger, etter endt karriere, å stå fram med sine dopingsynder.
Men livet etter det som skulle bli en befriende tilståelse, får raskt kjepper i hjulet da både sykkelforbund, media, familie og lokalsamfunn viser sin nådeløshet mot en fallen stjerne.
Med en uanstrengt sjonglering av flere fiksjonslag, klarer regissør Jannicke Systad Jacobsen å gi filmen en vellykket originalitet i uttrykket.
Her blandes oppstemt musikk, religiøse fantasier og drømmelogikk inn i vår vanlige norske hverdag, og skaper en rik klangbunn av vemod, søken og selvransakelse for Kims nye tilværelse.
Denne særegne miksen er også godt egnet til å servere flere snedige skråblikk på den etter hvert så medieklassiske «tunge tiden».
ANMELDELSE: Fisherman’s Friends – Enkel feelgood-underholdning for et voksent publikum
Avslørende, men snill
Jannicke Systad Jacobsen viser god innsikt i den idrettsverden hun lager humor av.
Hun lar oss se det absurde og det dypt problematiske i både toppidrettens forretningslogikk, folkemobbens unyanserte behov for helter og skurker og kjendissystemets kravstore falskhet.
Men selv om filmen med letthet avslører disse mekanismene, så mangler «Hjelperytteren» brodden og viljen til å virkelig bite fra seg.
Resultat er en snill film som, til tross for klare paralleller til virkelige personer og hendelser, blir for harmløs til å bli særlig relevant som idrettssatire.
Som dramakomedie om oss mennesker sitter den bedre.
Silje Salomonsens treffer blink i skjæringspunktet mellom det komiske og en ektefølt sorg over å bli utstøtt og forlatt.
Hun fungerer utmerket i Systad Jacobsen noe underspilte og småkleine verden, og rollefiguren Kimberly Karlsens personlige reise hadde nok fungert om man hadde byttet ut både sykkelsport og doping.
Agnes Kittelsen og Kjersti Tveterås er også med på å effektivt sette opp sviende svik rundt vår hovedperson i rollene som henholdsvis sykkelkollega og personlig assistent.
Mest fornøyelig blant birollene er likevel Espen Klouman Høiner som den veike ektemannen Peter. Hans pianoakkompagnerte triumftale for moderne egoisme og mangel på selvinnsikt, er for meg et av årets humorhøydepunkt i norsk film.
