Filmfestivalen i Haugesund (NRK): Det er ingen skam i å lage enkel feelgood-underholdning for et voksent publikum. «Fisherman’s Friends» trykker på alle emosjonelle knapper med en lett berøring i en historie der det overfladiske er selve hovedsaken.

Derfor er alle figurer, utviklinger, vendinger og konflikter preget av en høy grad av forutsigbarhet, slik at ingen konklusjoner vil komme overraskende på tilskueren.

«Fisherman’s Friends» er en trygg og tradisjonell film, der regissør Chris Foggin satser på at sjarmerende figurer i et rustikt kystmiljø i Cornwall skal fenge publikum. Tenk «Med hjartet på rette staden», bare med syngende fiskere.

Det er et søtt publikumsfrieri, men blir imidlertid for kunstig og tilgjort til at man kan tro på historien som fortelles, til tross for at den er basert på sanne hendelser.

Anmeldelse: «The Dead Don’t Die» er en likegyldig zombiekomedie fra Jim Jarmusch

Jim (James Purefoy) og Leadville (Dave Johns) er kolleger både i fisking og korsang i «Fisherman’s Friends». (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Våre øyne inn i historien er fire kamerater fra et stort musikkmanagement i London, som oppdager en gruppe syngende fiskere på en heisatur til Port Isaac i Cornwall i det sørvestlige England.

Manageren Danny (Daniel Mays) blir kommandert av sjefen til å signere en kontrakt med fiskerne og blir etterlatt i den lille byen for å overtale dem. Etter hvert som han blir bedre kjent med de lokale, får han øynene opp for kvalitetene ved kystkulturen, som er svært ulikt livet han kjenner fra hovedstaden.

Han oppdager også den fraskilte alenemoren Alwyn (Tuppence Middelton), som driver det lokale vertshuset han bor på. Det Danny ikke har skjønt, er at hele oppdraget er en spøk, og at sjefen slett ikke har tenkt å gi gruppa en sjanse.

Filmen er som et eneste langt postkort-motiv

Vurdert kun ut ifra utseende, er «Fisherman’s Friends» en tiltalende film. Cornwall er et nydelig bakteppe for historien, og fotograf Simon Tindall utnytter mulighetene til fulle, både i trange småbygater, vill kystnatur og værbitte ansikter.

Filmen er som et eneste langt postkort-motiv, og skaper et ønske om å dra dit for å oppleve området på egen hånd. Shanty-sangene i filmen er også flotte og fengende eksempler på den tradisjonsrike kystkulturen som fremdeles biter seg fast der.

Anmeldelse: Historiefortellingen i «Toy Story 4» flyter som en drøm

Koret og andre lokale innbyggere venter på en avgjørende melding på puben i «Fisherman’s Friends». (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Vurderer man filmen også ut ifra innholdet, har den noen svakheter. Hele historien om Danny og kameratene som lurer ham til å prøve å signere kontrakt med fiskerne fremstår som et konstruert og lite virkelighetsnært påfunn.

Det er heller ikke spesielt troverdig hvordan denne situasjonen senere skaper alvorlig splid mellom kameratene. Manusforfatterne Piers Ashworth, Meg Leonard og Nick Moorcroft benytter seg av enkle problemstillinger som får like enkle løsninger, omtrent som i en såpeserie.

Det er flere figurer i filmen som blir bitre fiender i løpet av én setning, for å så å skvære opp med en ny setning etter en liten stund. Det er også flere historietråder her som bokstavelig talt handler om livet, døden og kjærligheten, uten at noen av dem får tid og rom til å gjøre mer enn å pirke i overflaten.

Alwyn (Tuppence Middelton) og Danny (Daniel Mays) har en hyggelig stund i «Fisherman’s Friends». (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
For enkelt og klisjétungt

Så er det likevel slik, at «Fisherman’s Friends» kan by på en god dose sjarm gjennom rutinerte veteraner som Daniel Mays, James Purefoy, David Hayman, Maggie Steed og Dave Johns foran kamera i et nydelig kystmiljø.

Musikken har også tiltalende kvaliteter med sine sterke forbindelser til en gammel kultur som i stor grad er glemt.

Historien som fortelles er dessverre ikke av like høy kvalitet. Det blir litt for enkelt og klisjétungt til å berøre de emosjonelle dyp, selv om det er fullt mulig å la seg underholde av begivenhetenes gang.

Anmeldelse: Historien har fått et kvalitetsløft i «Askeladden – I Soria Moria slott»

Noen av kormedlemmene i «Fisherman’s Friends» jobber som fiskere. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Filmen unnlater for øvrig å fortelle at den virkelige gruppas manager og en av sangerne faktisk ble drept da en ståldør veltet over dem under rigging til en konsert i Surrey i 2013.

Det ville nok ha brutt med filmens intensjon om å hygge publikum med enkel underholdning der alle vet hva man får, men forsterker inntrykket av at filmen pynter på virkeligheten i stor grad.

Det kan likevel hende at denne tragedien adresseres senere, for en oppfølger er allerede annonsert. Den skal hete «Fisherman’s Friends 2: Bound For South Australia», og skal blant annet omhandle gruppas opptreden på Glastonbury-festivalen, vanskene med å gi ut deres andre plate og deres turné i Australia.

(«Fisherman’s Friends» vises under filmfestivalen i Haugesund og får Norgespremiere fredag 23. august)

Om FILMEN

Fisherman’s Friends
  • Fisherman’s Friends
  • Slippdato: 23.08.2019
  • Regi: Chris Foggin
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Originaltittel: Fisherman’s Friends
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
  • Sjanger: Drama, Musikk, Romantikk

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.