Klovneskrekken fortsetter med blod, bø og ballonger i «It: Chapter Two».
Det er mye som svinger underholdende godt i denne humørfylte filmatiseringen av del to av Stephen Kings populære skrekkroman.
Bill Hader er morsom, Bill Skarsgård er deilig ufyselig og regissør Andy Muschietti slenger rundt seg med både visuelle karameller og en del liter med slim og gugge.
Men med en spilletid på nesten tre timer, og et plott som repeterer mye av gangen i film nummer en, så blir dette en litt langdryg kinoopplevelse.
ANMELDELSE: It – Denne filmen er et underholdende mareritt!
Ny film, samme oppskrift
27 år har gått siden ungene i The Losers Club bekjempet klovnen Pennywise, og kom seg unna vesenets spisse tenner og kvasse tunge.
Nå er de voksne, og selv om flere av dem har flyttet og glemt sine barndomstraumer, så har Mike Hanlon (Isaiah Mustafa) holdt et årvåkent blikk etter klovnestreker.
Så når folk igjen begynner å forsvinne på mystisk vis i småbyen Derry, er Mike forberedt. Han tar kontakt med den gamle gjengen. Og til tross for mye skepsis og motvilje, legger de en plan for å stoppe ondskapen en gang for alle.
Regissør Andy Muschietti gjør effektiv bruk av skuespillerne fra forrige film, og blander tilbakeblikk og nåtid i en uanstrengt miks.
Det gjør det veldig lett å plukke opp trådene og se hvordan traumer, lykkelige stunder og den komplekse gruppedynamikken har preget livene til våre hovedpersoner.
Men i utførelsen av denne tidsmessige brobyggingen, tråkker også historien opp mange av de samme stiene som førstefilmen fulgte.
Det gjør at filmen blør en del spenning underveis. Alt er noen knepp mindre skummelt i kapittel to, og filmens klimaks blir i enkleste laget når det gjelder både forklaring og utseende.
ANMELDELSE: Joker – Joaquin Phoenix har aldri spilt bedre
Tar godt vare på Stephen King
I tillegg til at den legendariske skrekkforfatteren selv dukker opp i en liten birolle, er dette en film som tar godt vare på det fiktive Maine-universet som King har skapt som en felles ramme for flere av sine historier.
Derry som by har her den lune småbysjarmen som kjennetegner den nostalgiske tonen i Kings verden. Godt utstyrt med karneval, kjernefamilier og overfylte småbutikker.
Men rett under fasaden syder fremmedfrykt, hemmeligheter og mishandling, og det skjer fæle ting i mørke kroker under tribunen på idrettsbanen.
Dette er fruktbart jordsmonn for en terroriserende klovn som tilbereder sine måltid ved å spille på folks sinne, skamfølelse og skjøre selvbilder – og den dyrkingen gjør Pennywise frydefullt bra.
Bill Skarsgård får igjen mye ut av ansiktsmaling, mimikk og bitende replikk i sin framføring av den fryktelskende marerittskapelsen.
Hans lyse glis ser jævlig bra ut når det siger ut av mørket. Og noen av psykologsamtalene han fører med sine ofre er gyselig gode i sin kalkulerte og treffsikre skadelighet.
Men det redder ikke «It: Chapter Two» fra å bli en litt seig søndagstur i Stephen Kings skrekklandskap.
For selv den hvitmalte ondskapen blir litt stiv i maska når vi etter førstefilmen vet hvem, hva og hvordan en kan beseire dette monsteret.
