30 år etter at muren falt kommer en film om noen av de som forsøkte å flykte til Vesten i tiåret forut for den historiske hendelsen.
«Flukten fra Øst-Tyskland» er basert på den utrolige, men sanne historien om familien som planlegger å komme seg over den strengt bevoktende grensa til daværende Vest-Tyskland på en ukonvensjonell måte.
Filmen er laget som en eventyrlig spenningsthriller som ofte overdriver bruken av nærmest «Hollywoodske» fortellergrep.
Dette gjør at historiens kobling til virkeligheten blir svakere, men det kan samtidig ikke fornektes at «Flukten fra Øst-Tyskland» er et vellykket publikumsfrieri som gjør mørke historiske realiteter til god underholdning.
Anmeldelse: «Frost II» er et spennende, fargesprakende og musikalsk eventyr
Konstruerer en luftballong
Året er 1979 og familiene Strelzyk og Wetzel vil bort fra sosialismens Øst-Tyskland. De bor nær grensa til Vest-Tyskland, og legger en vågal plan for å komme seg over.
Familiefedrene Peter Strelzyk (Friedrich Mücke) og Günther Wetzel (David Kross) konstruerer i dypeste hemmelighet en hjemmelaget luftballong med anskaffet stoff og symaskin.
Etter at myndighetene oppdager det første mislykkede forsøket, setter oberstløytnant Seidel (Thomas Kretschmann) i gang en storstilt etterforskning som kan gjøre det enda farligere for familiene å gjennomføre det vanvittige fluktforsøket.
Ufarliggjør konsekvensene
Å flykte fra Øst-Tyskland var ekstremt farlig, og det er anslått at flere hundre ble skutt av grensevakter eller mistet livet på andre måter. Det er altså ingen som helst tvil om hva som står på spill for hovedpersonene.
Det kan likevel hevdes at filmens sjangerstil og utforming på en måte ufarliggjør de mulige konsekvensene, fordi produsent, regissør og manusforfatter Michael Bully Herbig har valgt å fortelle historien som strømlinjeformet og publikumsvennlig underholdning. Det tar litt av brodden vekk fra den tvilen og frykten som de virkelige personene må ha kjent på.
Filmversjonen av dem blir fremstilt som en slags eventyrere. Når det er sagt, er det imidlertid morsomt og spennende å følge deres farefulle og møysommelige planlegging, selv om de dramaturgiske grepene overdrives til tider.
Blant annet er det utallige scener der hovedpersonene blir stirret på av tilfeldige personer på gata, som om samtlige vet hva familiene egentlig driver på med. Det er også noen irriterende tilfeller der filmen bygges opp til konstruerte spenningstopper, der publikum skal lures til å tro at noe skjer som i realiteten ikke skjer likevel.
Anmeldelse: «Black Christmas» – karikert misogyni og en god porsjon glimt i øyet
«Flukten fra Øst-Tyskland» har flere scener med stor dramatikk som setter oss høyt og lavt i begivenhetenes sentrum, bokstavelig talt.
Her er det flere nydelige og dramatiske bilder som er smart utpønsket av regissør Herbig og flott utført av fotograf Torsten Breuer og effektstaben.
Den troverdige tidskoloritten fra 1970-tallet gjør at vi blir effektivt transportert tilbake til en forholdsvis nær fortid som likevel virker så fjern.
«Flukten fra Øst-Tyskland» kaster kanskje et litt for muntert blikk på en mørk æra, men historieleksjonen den gir oss er i hvert fall ikke kjedelig.
NRKs kommentarfelt er for tiden stengt. Fortsett gjerne diskusjonen under anmeldelsene og listene på Filmpolitiets Instagram-konto.
