Det finnes ikke mange familiefilmer med handling fra andre verdenskrig, og derfor er «Flukten over grensen» et velkomment tilskudd. Regissør Johanne Helgeland (som tidligere har jobbet med reklamefilm og seriene «Melonas», «NAV», «Kampen», «Den magiske kroppen» og «Ekko») lykkes godt i sin spillefilmdebut.
Hun forteller en ganske spennende og engasjerende historie, selv om virkemidlene er forholdsvis milde. Filmen inneholder likevel nok alvor til å kunne gjøre et tilstrekkelig inntrykk på unge kinogjengere.
Manuset er skrevet av Maja Lunde etter hennes egen kritikerroste roman «Over grensen» fra 2012. Denne historien egner seg godt for film, med stadig nye spenningselementer på de unge hovedfigurenes vei mot Sverige.
«Flukten over grensen» har også en underliggende tematikk om giftig rasisme og autoritær undertrykkelse som føles ubehagelig aktuelt.
ANMELDELSE: «Waves» er et varmt, nært og hjerteskjærende drama
Vil føre jødiske barn over grensa
Det er desember 1942, og Gerda (Anna Sofie Skarholt) og broren Otto (Bo Lindquist-Ellingsen) oppdager at foreldrene skjuler de jødiske søsknene Daniel (Samson Steine) og Sarah (Bianca Ghilardi-Hellsten) i kjelleren.
Når foreldrene (Morten Svartveit og Thea Borring Lande) blir arrestert, blir det opp til Gerda, Otto og søskenbarnet Per (Henrik Siger Woldene) å hjelpe Daniel og Sarah over grensen til Sverige.
De legger ut på en farlig ferd med tyske soldater etter seg, under ledelse av kommandant Hans (Julius Robin Weigel), og barna vet ikke hvem de kan stole på underveis.
Ved siden av å være en spenningsfilm, gir «Flukten over grensen» også et innblikk i nazistenes jødeforfølgelse sett fra barns perspektiv. Noen i den unge målgruppa vil kanskje få en aha-opplevelse av filmens beskrivelser av hvordan noen nordmenn deltok aktivt på fiendens side.
Blant annet viser det seg tidlig i filmen at Otto i all hemmelighet deltar på lokale NS-møter, der han blir indoktrinert med påstander om hvordan jødene «ikke hører hjemme» i Europa.
Dette gir historien et lite spenningsmoment senere, når man ikke er helt sikker på Ottos lojalitet, men hans «mentale reise» blir i overkant enkelt forklart og får ikke full uttelling.
Filmen er også ganske vag på hvorfor noen nordmenn står på nazistenes side, og nøyer seg stort sett med å sette persongalleriet i bås som enten snille eller slemme, med den tyske soldaten Hermann (Luke Niete) som et unntak.
ANMELDELSE: «Homeland» S08 vender tilbake til røttene
Et friskt midtpunkt
Historien fortelles hovedsakelig gjennom Gerda, og Anna Sofie Skarholt er et friskt midtpunkt som den modige og tiltaksfulle jenta som fantaserer om å være en musketer og har motet til å stå opp for urett.
Også Bo Lindquist-Ellingsen, Samson Steine og Bianca Ghilardi-Hellsten gjør fine og sjarmerende innsatser i sine roller.
Noen replikkvekslinger kan nok fremstå litt stive og konstruerte, og man får bære over med at 10-14-åringer uten spillefilmerfaring ikke har den aller største emosjonelle rekkevidden.
De fungerer likevel fint nok til at et ungt publikum vil knytte bånd til dem, og de har mange scener der de utviser god kameratekke og tilstedeværelse.
ANMELDELSE: «Birds of Prey» er en skikkelig dose frisk og frekk underholdning
Johanne Helgeland tar kanskje ingen store sjanser rent visuelt eller fortellerteknisk i debuten sin, men har laget en klassisk spenningsfilm som fungerer både som historieleksjon og underholdning, godt hjulpet av flyten i Jon Endre Mørks solide klipp.
Fotograf John-Erling Holmenes Fredriksen har fanget inn nydelige bilder fra både norsk natur og produksjonsdesigner Åsa Nilssons troverdige og tidsriktige interiør.
Kostymedesigner Anne Isene og maskør Nina Elisa Johansen har også vært viktige bidragsytere for å gi «Flukten over grensen» en god tidskoloritt, uten at den blir i overkant prangende og fremtredende.
Alle har lagt forholdene til rette for den effektive historiefortellingen, og laget toppes av komponist Stein Berge Svendsen, som med sin nydelige filmmusikk fremhever både historiens emosjonelle og dramatiske elementer.
Brennende aktuell
«Flukten over grensen» har fått aldersgrense 9 år for «partier med utrygg stemning og faretruende situasjoner med barn på flukt».
Det er greit nok, men 9-åringer kunne trolig ha tålt enda tøffere sekvenser med høyere dramatikk og mer dødsangst for å understreke alvoret.
Det vil likevel være fortjent om denne fine filmen finner sitt publikum, spesielt fordi tematikken om barn på flukt fra krig og forfølgelse, og hvordan man tar imot dem, har klangbunn i vår egen tid.
