Filmfestivalen i Berlin (NRK): – Det er så vanskelig for meg å si at jeg tok over som regissør, for dette er Jóhann sitt prosjekt, men det ble mitt ansvar for å sørge for at den kunstneriske delen ble ferdig, sier Sturla Brandth Grøvlen.
Den norske fotografen besøker Berlinalen for å presentere den dokumentariske kunstfilmen «Last and First Men», som vises i sideprogrammet Berlinale Special.
Den er regissert av islendingen Jóhann Jóhannsson, som ble en populær komponist av filmmusikk etter gjennombruddet med «The Theory of Everything» i 2014. I årene som fulgte hadde han suksess med musikk til blant annet Denis Villeneuves’ filmer «Sicario» og «Arrival», men i 2018 ble han funnet død i sin leilighet i Berlin, 48 år gammel.
– Alle var først og fremst sjokkerte og i en sorgfase. Samtidig visste vi hvor viktig dette prosjektet var for Jóhann og at han hadde holdt på med det i 10 år. Vi fikk sikret materialet, som var en lengre prosess, og så lå det stille et par måneder før vi gikk i gang med å fullføre det. Den beslutningen ble tatt av familien hans, managementet og oss som har jobbet på filmen, sier Sturla Brandth Grøvlen, som i tillegg til å være fotografen, også er en av produsentene.
LES: «First Cow» er en av favorittene på Berlinalen så langt
Tanken om en tapt utopi
«Last and First Men» studerer enorme monumenter reist under Josip Titos eneveldige styre i det tidligere Jugoslavia. Bildene er skutt på 16 mm i sort-hvitt og er akkompagnert av Jóhann Jóhannssons musikk og utdrag fra den britiske forfatteren og filosofen Olaf Stapledons roman «Last and First Men» fra 1930.
Her beskrives menneskehetens historie gjennom to milliarder år, der vi er den første av i alt 18 forskjellige menneskeraser. Teksten leses av den kjente skuespilleren Tilda Swinton.
– Hvorfor passer bildene, musikken og teksten sammen?
– Jeg tror det kanskje er tanken om en tapt utopi. Disse monumentene ble bygget av Tito for å samle et folk. Han hadde kanskje en tanke om Jugoslavia som et fantastisk prosjekt, og så gikk det i oppløsning. Det resonnerer litt med Stapledons tekst, der det siste kapittelet i boka handler om den siste menneskerasen som filosoferer over sin eksistens og prøver å snakke til fortiden, som er oss.
– Arkitektene bak monumentene jobbet veldig bevisst på at de ikke skulle ha noen religiøse eller historiske assosiasjoner. De er bygget på en brutalist-futurist-abstrakt måte, og jeg tror det var det som gjorde at Jóhann var så tiltrukket av dem, som en slags science fiction-opplevelse. Vi har forsøkt å filme dem med det i tankene, for å forsterke det overjordiske elementet, sier Brandth Grøvlen.
– Hva får du selv ut av denne filmen?
– For meg er det en veldig emosjonell opplevelse med tanke på den historien selve prosessen med filmen har. Jeg synes også det er en håpefull fortelling i alt sitt mørke, der det mot slutten blir sagt at selv om mennesket bare er en fotnote i universets historie, så er det mye vakkert i mennesket. Det tror jeg er viktig å ta med seg med tanke på det som skjedde med Johann som gikk bort, sier Brandth Grøvlen.
ANMELDELSE: «Gunda» er en briljant dokumentar med poetiske kvaliteter
(Foto: Jon Olav Nesvold / NTB Scanpix)
Slo gjennom som fotograf
Nordmannen har opplevd et realt oppsving i karrieren etter at han slo gjennom som fotograf av «En natt i Berlin» i 2015, et vågestykke av en film, der absolutt alt ble filmet i en eneste tagning. Siden har han bemerket seg med de islandske filmene «Stabukker» og «Hjartasteinn» og de danske filmene «Shelley» og «Før frosten».
Nå i februar er han aktuell med intet mindre enn to nye amerikanske filmer, «Shirley» med Logan Lerman og Elisabeth Moss og «Wendy», den nye filmen fra Benh Zeitlin, regissøren av «Beasts of the Southern Wild». Arbeidet med «Last and First Men» startet imidlertid før alt dette.
– Jeg fotograferte filmen helt tilbake i 2014. Da var Jóhann og jeg på en lite treukers roadtrip der vi filmet monumentene. Det var nettopp mens vi var på den reisen at Jóhann ble nominert til en Golden Globe for «The Theory of Everything». Da gikk karrieren hans i været, og det er også en del av årsaken til at det gikk så lang tid før han kunne sette seg ned og jobbe med dette.
LES: Kan dette bli en ny «Parasitt»-suksess?
Samarbeidet med Tilda Swinton
Etter at Jóhannsson gikk bort, måtte Grøvlen fullføre det kunstneriske. Det innebar blant annet å samarbeide med Tilda Swinton, som med sitt androgyne utseende har vært en markant skuespiller i 30 år i filmer som «Orlando», «Vanilla Sky», «Broken Flowers», «Legenden om Narnia», «Den fantastiske historien om Benjamin Button», «Vi må snakke om Kevin» og «Doctor Strange».
Vi ser henne ikke i «Last and First Men», men når vi hører hennes kjølige, mystiske røst, er innspillingen instruert av Brandth Grøvlen.
– Da jeg begynte å jobbe med prosjektet igjen i post-produksjonsfasen, så syntes vi at det måtte gjøres nye opptak med Tilda. Jóhann hadde allerede vært hjemme hos henne i Skottland noen år tidligere og tatt opp stemmen, men etter lang tid med klipping hadde biter av tonaliteten og musikaliteten forsvunnet.
– Vi følte det var på sin plass med en ny runde med en bedre flyt i måten hun fortalte historien på, og skape en utvikling fra en stemme i starten som er nesten «alien» og monoton, til en mer moderlig stemme mot slutten, sier Brandth Grøvlen.
ANMELDELSE: «Fremad» treffer både hjerterota, lattermuskelen og underholdningsnerven
«Last and First Men» vises altså på filmfestivalen i Berlin, men det er lite sannsynlig at du får se den i vanlig kinodistribusjon.
– Det er absolutt ikke en mainstream-film, så jeg tror det først og fremst er store Jóhann Jóhannsson-fans som vil se filmen og være nysgjerrige på hva slags regissør han er. Så får vi se om den også kan få et kultliv og et festivalliv fremover. Neste stopp er CPH DOX i København, sier Sturla Brandth Grøvlen.
Filmfestivalen i Berlin varer til søndag 1. mars.