Sulten på mer «Stranger Things» og «The End of the F***ing World»? Skaperne bak de to svært populære Netflix-seriene er nå tilbake med en veldig fin, seriøs og sjarmerende tenåringsserie.
Netflix er visst glad i å lage serier basert på tegneserier om ungdom, et nylig eksempel er den mystikkfylte «Locke and Key» som kom ut for noen uker siden.
«I Am Not Okay with This» føyer seg inn i rekken. Den er basert på en tegneserie av Charles Forsman, som også skrev tegneserien bak «The End of the F***ing World».
I den nye Netflix-satsningen møter vi Sidney, en helt vanlig tenåringsjente, som begynner å skjønne at du hun egentlig ikke er så vanlig som hun tror.
Samtidig som at hun prøver å navigere vennskap, sex og familie, har hun eksplosive, uregjerlige krefter hun hverken vet hva er eller hvordan hun skal styre.
ANMELDELSE: The End of the F***ing World – En nydelig og artig fortelling om to outsidere som må finne seg selv.
Sidney skriver dagbok i forsøk på å håndtere følelsene sine. En gjennomgående dagbok-voiceover tar oss gjennom hele serien. Det gir oss innblikk i hva Sidney føler, forklarer en del bakhistorie, og er også tidvis et godt humoristisk grep. Det funker greit, men føles litt oppbrukt.
I likhet med serier som «Sex Education» og «The End of the F***ing World», eksisterer Sidney i et retrounivers som er både tidløst og utdatert på samme tid. Serien er satt i nåtid, men det er få ting som kan plassere den i vår moderne verden.
Alt fra klærne og tingene til teknologien og bilene, er tatt fra forskjellige tidsepoker og blandet sammen til en herlig hipsterretro drømmeverden.
Også soundtracket til serien er en fantastisk blanding av nostalgisk musikk fra de mange tiår, til fryd og glede for alle som har en eventyrlystig musikksmak. Låtene gir serien en tekstur og en særegenhet som minner om «The End of the F***ing World», men som klarer å lage sin egen greie.
Spesielt kul er musikken fra Bloodwitch, et band skapt for serien, med deilig 80-tallsinspirert soft-goth-punk.
ANMELDELSE: Sex Education S02 – Fjollete og modent om sex og relasjoner.
«It»-skuespillere i deilig gjensyn
«I Am Not Okay with This» er satt til en klassisk kjip småby i USA. Byen er faktisk så kjip at den kan minne om Stephen Kings fiksjonelle småby, Derry. Et uggent sted som er som en vorte på jordas ansikt.
Til tross for de overnaturlige elementer og drittbyfaktoren, har ikke serien noe med Stephen King å gjøre, foruten om at to av skuespillerne spilte sammen i «It» og «It: Chapter 2».
De unge skuespillerne gjør det knallbra. Sophia Lillis («IT», «Sharp Objects») er så til stede og ektefølt som klein og frustrert tenåring. Måten hun snakker på og måten hun ter seg på som ung og utilpass, er fullstendig overbevisende.
Wyatt Oleff («IT», «Guardians of the Galaxy»), som spiller Sidneys venn/nabo/flørt, Stanley, er også helt fantastisk. Stan er en stilig og snodig karakter. I sann John Hughes-stil er han sprek i klesvalgene og uinteressert i å passe inn i den konforme highschool-hverdagen.
Oleff spiller dritgodt som den kulnerdete, men usikre og sårbare figuren. Stanleys rarhet passer så godt sammen med Sidneys rarhet, at de er en fryd på skjermen.
Jeg inntok hele serien i et jafs, for så å se hele serien på nytt ikke lenge etter. I andre gjennomgang satt jeg bare mer pris på den og temaene den tar opp. Jeg elsker musikken, humoren, rollefigurene, skuespillet, estetikken – dette er en flott serie, med mye potensiale. Jeg gleder meg til sesong 2.
«I Am Not Okay with This» ligger på Netflix nå. Anmeldelsen er basert på hele sesongen.
