Filmfestivalen i Berlin (NRK): Sør-koreansk film er i skuddet som aldri før etter at «Parasitt» nylig vant 4 gjeve Oscar-priser. Under årets Berlinale vises en film som kan tenkes å ha muligheten til å oppnå stor internasjonal oppmerksomhet, nemlig «Time to Hunt» (originaltittel «Sanyangeui sigan») av regissør Sung-hyen Yoon.
En av rollene spilles av Woo-sik Choi, som spilte sønnen i «Parasitt», og også her handler det om fattige som vil karre til seg penger fra de rike.
Filmen vises i sideprogrammet Berlinale Special Gala og beskrives som en dystopisk thriller satt til et post-kapitalistisk Korea i nær fremtid. De tre kameratene Jang-ho (Jae-hong Ahn), Ki-hoon (Woo-sik Choi) og Jun-Seok (Je-Hoon Lee) bestemmer seg for å rane et ulovlig gamblingsted ved hjelp av en av de ansatte, Sang-soo (Jung Min-Park).
ANMELDELSE: «Fremad» treffer både hjerterota, lattermuskelen og underholdningsnerven
Motivet er å skaffe nok penger til å flytte permanent til Taiwan, som de ser på som et paradis, men det skal vise seg at opplegget blir mer utfordrende enn antatt. Gamblingstedet drives nemlig av mafiaen, og de sender leiemorderen Han (Hae Soo-Park) for å drepe ranerne. Han er en målbevisst herre, og dermed starter en eksplosiv jakt der de fire unge karene må forsvare seg med alle midler.
Filmen starter som en litt morsom og underholdende ransfilm, men utvikler seg til å bli en blodig kamp på liv og død, med noen svært effektive og vellagede spenningssekvenser, der spesielt lydsporet smeller i overkant troverdig høyt.
«Time to Hunt» er blodig så det holder, og er i det hele tatt MYE film. Alt av action og alle emosjonelle scener trekkes ut i det ytterste.
Den er 2 timer og 15 minutter lang, og kunne nok hatt godt av å kortes ned litt, men tilhengere av sør-koreansk sjangerfilm vil finne mye å sette pris på her. Det er ikke kjent per i dag om «Time to Hunt» får norsk distribusjon, men etter debuten i Berlin, er det slett ikke utenkelig at den blir kjøpt inn.
LES: Sigourney Weaver startet Berlinalen
Johnny Depp gjør et hederlig forsøk
Det er kanskje mindre sannsynlig at Johnny Depps nye film i Berlin blir vist på norske kinoer. Den heter «Minamata», som også vises i sideprogrammet Berlinale Special Gala, og er basert på den sanne historien om den tidligere krigsfotografen W. Eugene Smith, som i 1971 dro til Japan for å avdekke giftige utslipp i en liten fiskerlandsby for LIFE Magazine. Smith er alkoholisert og livstrøtt, men lar seg motvillig overtale av den unge kvinnen Aileen (Minami), og blir sakte men sikkert engasjert i kampen.
Depp er kanskje den største stjerna som besøker Berlinalen i år, men har ikke lenger statusen han en gang hadde etter flere år med mindre viktige og vellykkede filmer. «Minamata» er også en «nesten-film». Den er nesten bra, har et nesten godt manus og nesten godt skuespill, men det holder ikke til at filmen fortjener særlig stor oppmerksomhet.
Det som taler til dens fordel, er at miljøtematikken ikke har mistet sin aktualitet. Den har også noen talende bilder om konsekvensene av hodeløse utslipp i naturen, og spesielt én vakker sekvens der vi ser Smith forberede sitt mest kjente bilde.
Likevel skuffer «Minamata» litt på grunn av haltende skuespill, overtydelig dialog og mindre inspirert regi av Andrew Levitas. Johnny Depp gjør et hederlig forsøk, men makter ikke helt å spille seg ut av sitt eget image, som jobber mot ham i denne filmen.
ANMELDELSE: «Hunters» er en B-film-fest av en nazijegerserie
Løftes av fantastisk rolleprestasjon
Den beste skuespillerinnsatsen sett så langt under Berlinalen kommer fra Elio Germano i den italienske filmen «Volevo nascondermi» (engelsk tittel: «Hidden Away»), regissert av Georgio Diritti.
Germano spiller hovedrollen som maleren Antonio Ligabue (1899-1965), som var en einstøing med mentale utfordringer og preget av en svært vond og vanskelig oppvekst. Filmen viser hvordan han til slutt ble tatt hånd om av en gruppe snille mennesker, og hvordan han utviklet seg til å bli en suksessfull kunstner med et distinkt uttrykk.
Filmen i seg selv er kanskje bare en rekke av hendelser, situasjoner og observasjoner som viser tverrsnitt fra Ligabues liv, men Germanos skuespill er ypperlig. Han lever seg totalt inn i en rolle som krever mange uttrykk, høy energi og et imponerende kroppsspråk.
Filmen er kanskje best egnet for spesielt kunstinteresserte, men «Hidden Away» løftes av Elio Germanos fantastiske rolleprestasjon.
Filmfestivalen i Berlin går frem til søndag 1. mars.