Jeg leste den fantastiske tegneserien «Locke and Key» for mange år siden. Forventningene var derfor skyhøye da jeg så at den var blitt til en serie på Netflix.
Det jeg må påpeke med en gang, er at Netflix har klart å lage en medrivende og gøyal fantasyserie – selv om jeg kanskje ønsket meg noe litt annet.
«Locke and Key» sentrerer seg rundt familien Locke, i etterkant av å ha opplevd en forferdelig hendelse, der faren i familien endte opp drept.
Serieadapsjonen er en magisk og mystisk fortelling om familietraume, barndom og overnaturlige nøkler.
ANMELDELSE: Ragnarok – Korny dialog ødelegger for frisk fantasy
Mangler brodd
Familien, bestående av mor og tre søsken, flytter til farens barndomshjem for en frisk start. Deres nye hjem er enormt og herskapelig, med en ulmende magisk stemning.
Barna, Tyler, Kinsey og Bode, begynner å finne noen merkelige nøkler med mystiske krefter og uante konsekvenser.
Tegneserien er veldig dyster og skildret temaer som alkoholisme, overgrep, PTSD og drap, ganske nærgående. Filmatiseringen går inn på noen av de samme trådene, men det blir aldri seriøst og ekte nok til å ha den slagkraften det kunne hatt.
Netflix-serien er veldig hyggelig og varm, tross de mørke temaene den håndterer.
TV-seriens målgruppe er unge tenåringer, i motsetning til tegneserien som var tilsiktet en litt eldre lesergruppe. Filmatiseringen er derfor ikke like dyster og ekkel, men har heller fokusert på å formidle den samme fantasifulle magien som gjorde tegneserien så bra.
Jeg skulle gjerne sett at den var litt mer nifs, men den milde tonen gjør adapsjonen gøyal og sprudlende. Dette funker ganske greit, men jeg savner litt brodd.
ANMELDELSE: Chilling Adventures of Sabrina S03 – Kaotisk og sjarmerende
Amputert slutt
Serien gjør mye bra. Spesielt er det gøy å se hvor oppfinnsomme de har vært med utforskingen av de forskjellige nøklenes magi.
Deriblant har vi en nøkkel som gjør at du kan bokstavelig talt gå inn i folks hjerne for å se på minner og tukle med innholdet.
Søskenflokken er godt portrettert. De er gode mot hverandre i det vonde og vanskelige, men også kranglete og sippete – slik bare søsken kan være. Skuespillerne spiller rollefigurene noe klumsete, men ødelegger ikke for opplevelsen.
Serien holder godt på spenningen underveis, men slutten blir noe amputert fordi de ønsker å legge opp til en ny sesong, noe som er synd.
Skulle jeg vært egoistisk hadde jeg ønsket meg at tegneserieadapsjonen var mer sær og grotesk og nifs, men så er den i bunn og grunn veldig fin slik den er. Den er mer lettspiselig, og Netflix sprer den fantastiske historien og universet til et større publikum, noe som er absolutt gledelig.
Jeg håper at den bare vokser seg sterkere og mer magisk med flere sesonger.
«Locke and Key» ligger på Netflix. Anmeldelsen er basert på alle 10 episodene.
