Den Oscar-nominerte dokumentarfilmen «The Cave» er noe så sammensatt som et hjertevarmt, provoserende og brutalt nærbilde fra et krigsherjet sykehus i Ghouta, Syria.
Regissør Feras Fayyad («Last Men in Aleppo») har sammen med sitt filmteam plassert sine kamera, og dermed publikum, rett i krigssonen. Det har gitt en helt unik tilgang til hvordan sivilbefolkningen har det under den syriske borgerkrigen.
Filmens hovedperson er barnelegen og sykehuslederen Amani Ballour. Vi følger henne og kollegene i en daglig kamp for å berge liv, holde håp og humør oppe og håndtere religiøst fundert diskriminering mot kvinner.
ANMELDELSE: Little Women – Alt annet enn utdatert
Skildrer krigens ofre med en voldsom nærhet
«The Cave» er filmet fram til 2018, i en periode da det syriske regimet jevnlig angrep boligområdene i det østlige Ghouta-området utenfor Damaskus.
Der har et bombet sykehus blitt flyttet ned under jorden, hvor det henger sammen med et større nettverk av tunneler. Fasilitetene er kraftig ødelagte, og de er ribbet for utstyr, men Amani Ballour og hennes kolleger holder hjulene i gang, lapper sammen og redder liv og følger opp sine pasienter etter beste evne.
Det er hard kost å se Ballour pirke ut masse fra halsen til et lite barn som har stått for nær en bombe, og se forferdelsen da legene oppdager at tilsynelatende uskadde ofre er utsatt for kjemiske våpen.
Slike hendelser tærer naturligvis voldsomt på dem som står midt oppe i krigens grusomheter. Likevel er det mye liv, håp og menneskelig varme i denne filmen.
Amani Ballour er filmens bankende hjerte. Hun har et vinnende vesen og en styrke som gjør at både kolleger og vi som publikum trives veldig godt i hennes selskap.
Det er veldig imponerende å se hvordan hun manøvrerer både akutt medisinsk hjelp, tunge emosjonelle påkjenninger, stadige flyangrep og fortvilt ignorante holdninger fra enkelte religiøse mannfolk.
ANMELDELSE: The Lighthouse – kompromissløs havskrekk
Skildrer med nærbilder, ikke oversiktsbilder
Det er ingen tvil om hvilken side filmskaper Feras Fayyad står på i den syriske borgerkrigen. Dette er en film som maler et grelt bilde av de syriske regjeringsstyrkenes kamp mot egen befolkning.
Det er likevel ikke en film som er veldig opptatt av å vise frem den bakenforliggende konflikten. «The Cave» er et nærbilde av den menneskelige lidelsen – konsekvensene av borgerkrigen.
Her skildres de menneskelige tragediene og hvor håpløst det kan føles å håpe, men også det ekstreme pågangsmotet og jernviljen som noen klarer å vise i slike ekstreme situasjoner. Det er også en film med rom for nyanser. Dokumentarens feministiske brodd rettes mot et samfunnsproblem, og ikke et krigsproblem.
Som dokumentasjon på hvordan det er å leve under beleiring, med stadige angrep og minimalt med ressurser, er «The Cave» intens og gnistrende sterk.
Her er kameraene til stede der krigsmaskineriet smeller til på sitt verste. Ikke der soldater møtes, eller religion og politikk krasjer, men der sivilbefolkningen lever. Filmen er vond å se på. Men den gir sviende god innsikt.
«The Cave» har kinopremiere i følgende norske byer 7. og 8. februar. Harstad, Tromsø, Drammen, Oslo, Bergen, Skien, Moss, Sarpsborg, Sotra, Lillestrøm, Ski og Ålesund.
