En ny actionfilm, hvor Vin Diesel spiller Vin Diesel, er vel ikke akkurat noe jeg var sulten på akkurat nå. «Bloodshot» klarte derfor å overraske meg ved å ikke være helt jævlig.
Filmen er basert på en tegneseriefigur med tilholdssted utenfor både Marvel- og DC-Universet. Vin Diesel spiller Ray, en tøff muskelbunt av en amerikansk soldat, som setter plikt og nasjonen foran alt.
Etter at han og kona blir drept av en eksentrisk morder i et slakteri, blir kroppen hans gitt til et forskningsprosjekt. Der stapper de blodet hans fult med nanoteknologi som i en voldsom hastighet fikser alle skader i kroppen, og han gjenoppstår fra de døde.
Nå er han supersterk, og tilsynelatende nesten usårbar – hevn står for tur.
ANMELDELSE: Guns Akimbo – Treffsikker Daniel Radcliffe i morsom voldsorgie
Lave forventninger gir positive overraskelser
Jeg skal innrømme at jeg møtte «Bloodshot» med en viss forutinntatthet. Som anmelder prøver man alltid å gå inn i filmer med et åpent sinn, men jeg er jo bare menneskelig.
Hardbarka macho-action med så mye som to hele sexy-nikkedukke-damer og Vin Diesel i hovedrollen, gjør det vanskelig for meg å ikke ha visse forventninger.
I dette tilfellet spilte det til filmens fordel, da den viste seg å være mer interessant enn den først gir uttrykk for å være.
Misforstå meg rett, dette er fortsatt ikke en knallgod actionfilm. Den lener seg på en del klisjeer, er tidvis ganske overtydelig og renner over av overdreven hypermaskulinitet.
Derimot er den heller ikke så verst. Den tok en vending ganske tidlig som gjorde at jeg ble interessert. Det var ikke megaoriginalt, men allikevel ganske kult.
Filmen utforsker koding og fantasiteknologi, som byr på noen kule scener med blant annet en live-rekonstruksjon av halve ansiktet til Vin Diesel.
Krigføring er i stadig endring. Spesielt med tanke på cyber-krigføring. «Bloodshot» er ikke heloriginal her heller, men utforsker en mulig fremtid innen krig, som er kul å se på skjermen. (Hvis «kul» er riktig ord å bruke.)
Filmen har et par heftige actionsekvenser, hvor de bruker noen morsomme og uventa settinger og virkemidler. Ja, det kan anklages for å være en teit gimmick, men jeg synes allikevel at det ble ganske fett.
Filmen holder godt og lenge på spenninga, selv om den mister litt piffen sånn midtveis, før det tar seg opp igjen.
ANMELDELSE: Torden – Jeg ser gjerne en oppfølger
Utdaterte kjønnsroller, nok en gang
Det jeg derimot kunne vært foruten, er de hyperseksualiserte og grunne kvinnefigurene. Selv om man kan prøve å unnskylde det med at det liksom har en hensikt for hendingsforløpet, og at det kanskje her nesten snus rundt til å være en slags meta-greie, så er det fortsatt ikke greit.
Kan vi ikke slutte å skrive inn damer som bare «må» være lettkledde og forførende for å fylle et imaginert behov i en film. Det er nedlatende både overfor kvinner og menn.
Likeså er fokuset på Vin Diesels, unnskyld jeg mener Rays, ekstreme maskulinitet både oppbrukt og umoderne. Hans enorme muskler, behov for å beskytte og aggressive hevntendenser er superglorifiserte karakteristikker, som gir hovedfiguren indre uro, men som er hans byrde å bære.
Dette sammen med en scene hvor det vitses rundt penisstørrelsen til labens techfyr, gjør filmen et godt tilskudd til verdenen av giftig maskulinitet.
Jeg tror nok neppe «Bloodshot» blir den neste store actionhelten vi aldri ba om, men det er dugende underholdning for både actionfans og vanlig dødelige.
Derimot skal det sies at den kanskje ikke er verdt å kjøpe. Vent heller til den kommer gratis på streaming, noe jeg antar blir om ikke så veldig lenge.
«Bloodshot» kan kjøpes på tjenester som iTunes, Viaplay, SF Anytime og Google Play.
